José Aboulker
| José Aboulker | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Joseph Georges Aboulker 5. mars 1920[1][2]  Alger[1] | ||
| Død | 17. nov. 2009[3][1][4] (89 år) Manosque[1] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, nevrokirurg | ||
| Ektefelle | Andrée Defferre-Aboulker[5] | ||
| Parti | Parti communiste français[5] | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Medlem av | Temporary Consultative Assembly (1943–1945) | ||
| Utmerkelser | Kommandør av Æreslegionen Croix de guerre 1939–1945 Medlem av Frigjøringsordenen Presidentens frihetsmedalje | ||
José Aboulker (født 5. mars 1920 i Alger i Algerie, død 17. november 2009 i Manosque, Frankrike) var en fransk-algirsk lege som var leder og medgrunnlegger av ett motstandsnettverk i Alger under den andre verdenskrigen.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]José Aboulker var av jødisk bakgrunn. Hans navn kommer fra separdiske jøder i Nord-Afrika, et arabisk navn som bokstavelig talt betyr «lykkelig mann».[trenger referanse] Hans mor, Berthe Bénichou-Aboulker, var en kjent doktor og skuespillforfatter. Hans far, Henri Aboulker, var kirurg og professor ved det medisinske fakultet i Alger.
Benichou-familien var en av de fremste jødiske familier i Oran, der de eide en berømt villa, utstyrt med sin egen synagoge.[trenger referanse] Familien stammet fra Spania og over århundrene frembragte den mange vitenskapsfolk, rabbinere, handelsfolk og leger.[trenger referanse]
Annen verdenskrig
[rediger | rediger kilde]I Nord-Afrika
[rediger | rediger kilde]José Aboulker studerte medisin da krigen brøt ut. Han ble mobilisert i april 1940 som offiserkadett og ble demobilisert i februar 1941.
Han fremstod med tiden som en av de viktigste lederne i motstandsbevegelsen mot nazistene i hele Nord-Afrika.[trenger referanse] I september 1940 grunnla Aboulker et motstandsnettverk i Alger, i partnerskap med sin fetter Roger Carcassonne som hadde gjort det samme i andre byer tidligere, og Aboulker ble senere en av de viktigste lederne innen den algeriske motstandsbevegelsen.[trenger referanse] De to fettere møtte også den franske soldaten og motstandsmannen Henri d'Astier de la Vigerie, som de forberedte støtte for den forventede allierte landingen i Nord-Afrika sammen med.[trenger referanse]
Natten før de allierte styrkene i Nord-Afrika, 8. november 1942, ledet Aboulker en gruppe på 400 medlemmer av motstandsbevegelsen, da de blant annet tok over sentralpolitistasjonen, sammen med sin nestleder Bernard Karsenty og Henri d'Astier. Anført av sin gruppe ledere tok motstandsfolkene over og nøytraliserte flere kommandosentre, okkuperte strategiske posisjoner, og de stanset de militære tjenestemenn og sivile støttespillere som var imot de allierte styrkene og deres landgang i Nord-Afrika.
Oppdrag i Frankrike
[rediger | rediger kilde]Aboulker kom til London i mai 1943 og sluttet seg til frie franske styrkene. I oktober samme år ble han i hemmelighet sendt til det okkuperte Frankrike, som ansvarlig for organiseringen av helsetjenesten innen den franske motstandsbevegelsen. Han organiserte samtidig flere operasjoner mot tyskerne og sørget for fallskjermhopping med kirurgisk utstyr til Frankrike. Han var tilbake i London i juni 1944 og returnerte så til Alger, hvor han hadde sin egen medisinske skole.[trenger referanse]
I august 1944 forlot han landet for et nytt oppdrag i Sør-Frankrike, for å innsette prefekter i Toulouse, Limoges og Clermont-Ferrand.
Etterkrigstiden
[rediger | rediger kilde]Etter at krigen var over sluttet Aboulker seg til det franske kommunistpartiet og gjenopptok medisinstudiene. Han bestod den interne medisinske eksamen ved hovedsykehuset i Paris og til slutt ble han ansatt som professor innen nevrokirurgi ved dette sykehuset.[trenger referanse]
Han ble snart politisk aktiv i Frankrike. Han forpliktet seg til Algeries uavhengighet og motsatte seg tilbakeføring av general Charles de Gaulle som leder for den nye franske regjeringen i 1958.[trenger referanse]
Han døde i 2009, 89 år gammel.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d fichier des personnes décédées, deces.matchid.io, besøkt 24. september 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Compagnon de la Libération ID 1019[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.romandie.com, arkiv-URL web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b maitron.fr[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Les Cahiers Français, La part de la Résistance Française dans les événements d’Afrique du Nord (Rapports des chefs des groupes de volontaires qui se sont emparés d’Alger le 8 novembre 1942), Commissariat à l’Information du Comité national français, Londres, august 1943
- Professeur Yves Maxime Danan, La vie politique à Alger de 1940 à 1944, Librairie Générale de Droit et de Jurisprudence, Paris, 1963
- Christine Levisse-Touzé, L'Afrique du Nord dans la guerre, 1939-1945, Albin Michel, 1998, ISBN 2-226-10069-5
- Thomas Wieder, "José Aboulker, neurochirurgien, grand résistant", Le Monde, 2. desember 2009, Mal:P.