Hopp til innhold

Jouleoppvarming

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Et kveilet varme-element fra en elektrisk brødrister, som gløder fra rødt til gult

Jouleoppvarming, også kjent som motstand eller Ohmisk oppvarming, er den prosess gjennom hvilket passasjen til en elektrisk strøm gjennom en elektrisk leder produserer varme.

Joule's første lov, også kalt Joule's lov og Joule–Lenz lov i land fra den tidligere Sovjetunionen,[1] sier at effekten fra varmen som er generert av en elektrisk leder er lik produktet av dens elektriske motstand og kvadratroten av strømmen:

Loven seier at den indre energien av en gass er uavhengig av volumet.

Loven er oppkalt etter den britiske fysikeren James Prescott Joule (1818–1889), som stilte opp denne loven på grunnlag av et eksperiment. Senere er det vist at loven baree gjelder eksakt for ideeelle gassar.

Jouleoppvarming påvirker hele den elektriske lederen, mens Peltiereffekten overfører varme fra fra et elektrisk knutepunkt til et annet.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Джоуля — Ленца закон Arkivert 30. desember 2014 hos Wayback Machine. Arkivert 2014-12-30 hos Wayback Machine. Большая советская энциклопедия, 3-е изд., гл. ред. А. М. Прохоров. Москва: Советская энциклопедия, 1972. Т. 8 (A. M. Prokhorov; m.fl., red. (1972). Great Soviet Encyclopedia (på russisk). 8. Moscow: Soviet Encyclopedia. )
Autoritetsdata