Hopp til innhold

Kai-Uwe von Hassel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kai-Uwe von Hassel
Født21. apr. 1913[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Gare (Tysk Øst-Afrika, Det tyske riket)[5]
Død8. mai 1997[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (84 år)
Aachen (Nordrhein-Westfalen, Tyskland)[6]
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
Embete
  • Medlem av Europaparlamentet (1979–1984)
  • medlem av den tyske forbundsdagen (Den 2. tyske forbundsdag, Schleswig – Eckernförde, 1953–1954)
  • ordfører (1947–1950)
  • Medlem av Schleswig-Holsteins landdag
  • forbundsdagspresident (1969–1972)
  • President i Forbundsrådet (1955–1956)
  • Tysklands forsvarsminister (1963–1966)
  • Schleswig-Holsteins ministerpresident (1954–1963)
  • medlem av Europaparlamentet (Første europaparlament, Europaparlamentsvalget i Tyskland, 1979–1984)
  • medlem av Europarådets parlamentarikerforsamling (1977–1981)
  • medlem av den tyske forbundsdagen (Forbundsdagens femte valgperiode, constituency for the Bundestag election Steinburg – Dithmarschen Süd, 1965–1969)
  • medlem av den tyske forbundsdagen (8th German Bundestag, 1976–1980)
  • medlem av den tyske forbundsdagen (6th German Bundestag, 1969–1972)
  • medlem av den tyske forbundsdagen (7th German Bundestag, 1972–1976) Rediger på Wikidata
FarTheodor von Hassel
PartiChristlich Demokratische Union[7]
NasjonalitetTyskland
GravlagtFriedhof Muffendorf
UtmerkelserKommandør av Sankt Sylvester-ordenen
Robert Schuman-medaljen
Storkors av forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden
Nettstedkai-uwe-von-hassel.de/#/ Rediger på Wikidata

Kai-Uwe von Hassel (1913–1997) var en tysk konservativ politiker (CDU).

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Kai-Uwe von Hassels bestefar, generalløytnant Friedrich von Hassel (1833–1890), ble den 22. mars 1887 elevert til den prøyssiske adelsstand.[trenger referanse] Hans far Theodor von Hassel (1868–1935) var kaptein i Schutztruppe für Deutsch-Ostafrika. Etter at han hadde fullført sin aktive tjeneste, slo han seg til som plantasjeeier i den daværende tyske kolonien.

I 1919 ble familien utvist fra Tysk Østafrika, etter at Tyskland tapte kolonien til britene.[trenger referanse] Etter abitur (artium) i Flensburg tok han landbruksvitenskapelig utdannelse, og reiste tilbake til kolonien som plantekjøpmann.

I 1939 ble han internert i Dar-es-Salaam og kort etter utvist til Tyskland.[trenger referanse] Deretter gjorde han tjeneste i hæren, til slutt med tjenestegrad løytnant, frem til han ble tatt som krigsfange.

Politiker

[rediger | rediger kilde]

Han begynte sin politiske karrière som borgermester i Glücksburg, og var fra 1954 til 1963 statsminister i Schleswig-Holstein, i denne egenskap også president for Forbundsrådet fra 1955 til 1956, fra 1963 til 1966 tysk forsvarsminister og fra 1966 til 1969 minister for fordrevne, flyktninger og krigsskadede.

Han ble innvalgt første gang i Forbundsdagen i 1953 og valg som forbundsdagspresident fra 1969 til 1972.

Han var president for Den europeiske unionen av kristeligdemokrater fra 1973 til 1981, og fra 1977 til 1980 president for Europarådets parlamentariske forsamling. Fra 1979 til 1984 var han medlem av det første direkte valgte Europaparlamentet.

Kai-Uwe von Hassel var gift to ganger og hadde en sønn og en datter. Sønnen, Oberleutnant zur See Joachim von Hassel, omkom i 1970 da jagerflyet hans styrtet.

Den 8. mai 1997 døde Kai-Uwe von Hassel av et hjerteinfarkt mens han deltok på utdelingen av Karlsprisen i Aachen til daværende president Roman Herzog.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118546694, besøkt 14. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000006238, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, oppført som Kai Uwe von Hassel, BNF-ID 15000654f[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b ODIS, ODIS ID PS_120345[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Europa, Europaparlamentet person-ID 833, besøkt 22. juni 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.schleswig-holstein.de, besøkt 22. juni 2017[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Forgjenger  Statsminister i Schleswig-Holstein
19541963
Etterfølger