Kjønnsseleksjon ved hjelp av abort eller spedbarnsdrap

Med kjønnsseleksjon ved hjelp av abort siktes det til den praksis å fremprovosere abort av et foster etter at det ved undersøkelser (vanligvis ved ultralyd og mer sjeldent ved amniocentese eller andre prosedyrer) er blitt fastslått at fosteret er av et uønsket kjønn. Med kjønnsseleksjon ved hjelp av spedbarnsdrap menes selektivt spedbarnsdrap av spedbarn av et uønsket kjønn.

Utbredelse

Kina

Kjønnsseleksjon ved hjelp av spedbarnsdrap har forekommet i Kina til forskjellige tider. Under Qing-dynastiet var det tider der fattigdom og befolkningspress utløste slike spedbarnsdrap. Drukning var en vanlig metode, og i perioden 1800 til 1900 må antallet slike jentedrukninger ha kommet opp i flere titalls millioner.

I dag forekommer slike drap langt sjeldnere, men de skjer. Den markante ubalansen mellom gutter og jenter i Folkerepublikken Kina skyldes primært to andre faktorer: Seleksjon ved abort av jenter, og ved at brudd på ettbarnspolitikken forekommer oftere hvis det første barnet var jente. I tillegg er det langt flere jentebarn enn guttebarn som overlates til seg selv og dermed dør i meget tidlig alder.

Det er regjeringsorganet Den nasjonale kommisjon for befolknings- og familieplanlegging som har ansvar for de strategier som følges.

Kanskje har Kina nå 25 prosent flere guttebarn i spe- og småbarnsalder enn jentebarn. Kinas nasjonale statistiske byrå meldte i mars 2007 at av landets befolkning (1.314.480.000) ved utgangen av 2006 var fordelingen mannlig 51,5 prosent, kvinnelig 48,5 prosent. Skjevheten var enda mer dramatisk blant de nyfødte: 119,25 gutter pr. 100 piker. I 2000 var kjønnsfordelingen av barn under ett år 110:100. (Gjennomsnittet for industrialiserte land er et sted mellom 104 til 107 gutter per 100 piker.) At gapet har økt fra 2000 til 2006 skyldes mer utstrakt bruk av sonogram (ultralyd) tidlig i svangerskapene med påfølgende opplysning om barnets kjønn.

Etter kinesisk tradisjon er det vanlig for foreldre å ønske at deres første barn er en gutt, og er tildels en side ved nedarvede konfucianske verdier, som ønsket om at forfedreriter utøves av en sønn.

De fleste barnehjemsbarn i Folkerepublikken Kina, omkring 95 prosent av dem, er jenter av en fysikk og psyke som røper at det kun var deres kjønn som fikk foreldrene til å forlate dem eller overlate dem til andre.

Kinesiske massemedier anslo i februar 2007 at det om mindre enn 15 år vil være 30 millioner flere menn enn kvinner i gifteferdig alder. Det fryktes store sosiale problemer. Sørkoreanske medier rapporterte i mars 2007 om en tiltagende trafficking over grensen mellom Kina og Nord-Korea, der sultende nordkoreanske kvinner selges ikke bare som slaver/tjenerskap til kinesere, men også til ekteskap.

India

I India er sosioøkonomiske forhold en viktig grunn til at jenter velges bort. Skikken med medgift har tidligere spilt en sterk rolle, og er fremdeles en bidragende årsak. En viss rolle kan også hinduistiske gravskikker spille: Gutter er mer attraktive fordi det er en tro at en far ikke kan oppnå moksha (forløsning) dersom ikke en sønn tenner gravbålet.

Både i Folkerepublikken Kina og i India er det forbudt å fastslå fosterets kjønn ved ultralydundersøkelser. Men det skjer likevel. Likesom blant kineserne er et postnatalt alternativ ikke ukjent. Det finnes tradisjonelle jordmorer, som regel kvinner kalt dais, som tilbyr deseleksjon av jenter. De lar nyfødte gutter leve men snur det nyfødte jentebarnet opp ned etter føttene og gir det en skarp vridning slik at ryggraden ryker, og erklærer dem for dødfødte.

The Lancet, et britisk medisinsk medisinsk tidsskrift, rapporterte tidlig 2006 at nær ti millioner jentefostre var blitt abortert i India over de siste 20 år. Dette var ekstrapolert fra forrykningen av kjønnsbalansen fra 945 jenter per 1000 gutter in 1991 til 927 til 1000 i 2001. I de tilfeller der et par allerede hadde en datter var kjønnsfordelingen mellom det nestfødte barn 759 jenter til 1000 gutter, og 719 til 1000 for et tredje barn dersom det hadde to storesøstre. Regnet om til daglige gjennomsnittstall betyr det at det daglig fødes 7 000 jenter mindre enn det som ville vært biologisk naturlig.

Litteratur

Yong Cai og William Lavely: China's Missing Girls: Numerical Estimates and Effects on Population Growth, The China Review, Vol. 3, No.2, Fall 2003, s. 13-29 (pdf) Nettsted sist besøkt 4. desember 2007
David E. Mungello: Drowning Girls in China: Female Infanticide in China Since 1650, Rowland & Littlefield, 2008
Thomas Scharping: Birth Control in China 1979-2000: Population Policy and Demographic Development, London & New York: RoutledgeCurzon, 2003, ISBN 0-7007-1154-6
Tyrene White: China's Longest Campaign: Birth Planning in the People's Republic, 1949-2005, Cornell University Press, 2006, ISBN 978-0-4405-0

Autoritetsdata