Knut Gribb
Knut Georg Gribb er en fiktiv detektiv fra Oslo, først beskrevet av forfatteren Sven Elvestad under pseudonymet Kristian F. Biller i 1908. Over hundre år senere er politifullmektig Knut Gribb fremdeles i tjeneste. Hans mange saker er dokumentert først og fremst i magasinet Lys og Skygge (1908–10), Detektiv-Magasinet (1928–66), Bladkompaniets romanserie Knut Gribb (1971–2004) og NRK Radioteatrets hørespillserie Knut Gribbs bedrifter (1998–2010). Episoder fra hans liv er imidlertid også nedtegnet i et stort antall andre norske og svenske magasiner, ukeblader og bøker.
Signalement
[rediger | rediger kilde]Fullmektig Knut Gribb sluttet å eldes et sted i førtiårene, en alder han nå har beholdt i nesten hundre år. Særlig i de første 30 årene av Gribbs offentlige liv varierer beskrivelsen av hans utseende mye. Omkring 1929 barberer han bort et av sine sitt kjennetegn, den buskete barten. Etter dette følger forfatterne i økende grad Øyulv Grans framstilling, som også ligger til grunn for Bladkompaniets mal fra 1970. I dette forlagets romanserie er Gribb over 1,80 meter høy, bredskuldret og veltrent, har mørkt, gråsprengt hår og skarpe, grå øyne. Han er glattbarbert, elegant og velkledd på en diskret måte. Ansiktet er markert. Hans private våpen, som han alltid bærer uten hensyn til norsk politis våpeninnstruks, er en Walther PPK, kaliber 7,65. Han bor i en leilighet i Oscarsgate i Oslo sammen med schäferen Nero. Husarbeidet ivaretas av husholdersken fru Halvorsen.[1]
Blant Gribbs mange kriminalistiske ferdigheter kan særlig framheves hans utrolige forkledningskunst, særlig i Lys og Skygge (hvor han bl.a. maskerer seg som japaner) og de tidlige årene av Detektiv-Magasinet.
I sin tjeneste har han kjempet mot betydelige kriminelle, som mesterforbryteren Thomas Ryer og eventyrersken Olga Barcowa. Hans medhjelpere er betjent Harald Brede og overkonstabel Finn Jerven, som begge blir overbetjenter i de senere historiene. Knut Gribbs slagord er: «Forbrytelse lønner seg aldri».
Thomas Ryer er en fiktiv person fra serien. Han er en storforbryter og Gribbs erkefiende.Han er forkledningsekspert og mesterskytter. Selv om han har valgt en kriminell løpebane, er han ikke villig til å drepe noen, og til tross for at han er Knut Gribbs motstander, har de en slags gjensidig respekt for hverandre.
Historie
[rediger | rediger kilde]
Mesterdetektiven Knut Gribb ble lansert av forfatteren Sven Elvestad, under pseudonymet Kristian F. Biller, i hefteserien Lys og Skygge 1908. Serien var tenkt som et sunt og positivt alternativ til importerte og antatt forderverlige krimserier som Nick Carter. Gribb-fortellingene skulle bl.a. ikke inneholde drap. Elvestad trakk seg ut i 1909, etter 28 hefter, og Gribb-figuren ble overtatt av andre forfattere inntil Lys og skygge gikk inn i 1910. En kuriositet er fortellingen «Damen med de tusen Navne», som bærer Elvestad/Billers navn, men som delvis trolig er skrevet av Herman Wildenvey. Elvestads Gribb-fortellinger ble senere utgitt under forfatterens vanlige pseudonym Stein Riverton og med heltens navn endret til Asbjørn Krag. Etter at Elvestad sluttet ble det skrevet noen Knut Gribb-fortellinger av Fin/Finn Bratt. Det antas at disse var forfattet av Thorvald Bogsrud.
Etter et gjestespill i Tidsfordriv 1915–18 (forfatter var forleggeren Albert Johansen, alias Aadne Janson), gjenoppsto Knut Gribb for alvor i 1928 i Detektiv-Magasinet og detektiven fikk leve et langt liv og løste mange store kriminalsaker i Oslos underverden i lag med sine våpendragere Harald Brede og Finn Jerven (opprinnelig Fritz Jærven). Gribb fikk oppnavnet «Døden» i Oslos underverden. Blant de mest produktive forfatterne var Sverre Vegenor og Øyulv Gran.
I 1971 gjenopplivet Bladkompaniet Knut Gribb som billigbok-serie. Fram til 2004 ble det utgitt 104 titler i denne serien. Serien ble nedlagt i forbindelse med at Bladkompaniet ble oppkjøpt av Schibsted A/S. I 2006 ble det opplyst på Scibstedsforlagenes nettside at man vurderte å fortsette der Bladkompaniet slapp, men ved 100-årsjubileet i 2008 slo redaktør Jørgen Gaare fast at «det foreligger ingen planer om å fortsette utgivelsen av Knut Gribb-romaner».[2] Schibstedforlagenes Knut Gribb-sider er senere fjernet. Høsten 2010 utga Schibsted imidlertid tegneseriealbumet Knut Gribb : Redselen på Krokskogen, tegnet av Ivan Andreassen etter Sverre Årnes hørespill fra 1998. Albumet har undertittel Julen 2010, en antydning om at Knut Gribb kan dukke opp igjen senere. I 2009 utga Commentum forlag en frittstående Knut Gribb-roman, Alvedansen av Egil Sandø. Angivelig den første noensinne med stive permer.
Av de senere årenes Gribb-fortellinger er noen henlagt til nåtid; andre er «historiske» Gribb-fortellinger der helten er plassert i en tidligere del av den lange karrieren. Blant disse er Gunnar Staalesens musikal (!) Knut Gribb tar Bergenstoget.
Fra 1998 har NRK Radioteatret sendt en rekke hørespill under samletittelen Knut Gribbs bedrifter. Med unntak av enkelte dramatiseringer av eldre historier, er handlingen her lagt til mellomkrigstiden. De fleste hørespillene er dramatiske kriminalmysterier som legger tonen tett opptil den opprinnelige hefteserien, men er også skrevet med humoristisk distanse. Blant de mange manusforfatterne finnes flere av Bladkompaniets serieforfattere som Jan H. Jensen, Sverre Årnes og Olav Ottersen, men også mer alment kjente navn som Gunnar Staalesen, Knut Nærum, Tor Edvin Dahl og Tor Åge Bringsværd. I februar 2010 sendte NRK hørespillet Dragens hale av Bing & Bringsværd. Ifølge nrk.no blir dette siste hørespill med Knut Gribb på NRK.[3]
Alternativ Gribb
[rediger | rediger kilde]Ettersom navnet Knut Gribb var rettighetsbelagt, ble heltens navn forandret til Asbjørn Krag da Sven Elvestad (under sitt vanlige pseudonym Stein Riverton) senere ga ut sine Gribb-historier i bokform. Av samme grunn ga Øyulv Gran (både før og etter at han ble offisiell Gribb-forfatter) ut en rekke fortellinger om Harald Ask og hans assistenter Knut Sundt og Finn Jäger. Flere av disse finnes også i Gribb-versjon. I Ove Feddes fortellinger i Krim-Eliten (1958) heter helten Trond Borg og hans assistenter Sinsen og Berger. Ben I. Garkos Gribb-historier er omarbeidelser av franske krimnoveller, foretatt av Bladkompaniets eier Carl Huitfeldt. Spesielt på 1950-tallet ble det også skrevet mange fortellinger fra «Gribb-universet» der Gribb selv ikke opptrådte. Mange av dem handler om Gribbs pleiesønn, «Rotta».
Gribb-forfattere
[rediger | rediger kilde]
|
|
- Anonyme utgivelser er skrevet av Sven Elvestad, Albert Johansen, Øyulv Gran, Sverre Vegenor, Einar Schibbye?, Carl Huitfeldt?
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Nils Nordberg: Døden i kiosken, Bladkompaniet, Oslo, 2000
- ^ http://www.klikk.no/produkthjemmesider/vimenn/reportasje/article277538.ece
- ^ http://nrk.no/programmer/radio/radioteatret/1.7000868 "Premiere: Vår siste Knut Gribb" på nrk.no
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Nils Nordberg: Døden i kiosken. Oslo: Bladkompaniet 2000
- Kristian F. Biller, Stein Riverton, Sverre Vegenor, Øyulv Gran: Mesterdetektiven Knut Gribb. Oslo: Bladkompaniet 1968 (28 siders innledning ved Nils Nordberg)
- Dahl, Willy: Dødens fortellere. Bergen: Eide 1993
- Gunnar Messel, Bjørn Carling, Olaf Jensen, Egil Ekko, Finn Arnesen, Olav Ottersen, Fredrik Skagen, Gunnar Staalesen: Riverton-klubben hedrer Knut Gribb. Oslo: Bladkompaniet, 1985
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]