Hopp til innhold

Komposittmateriale

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Svart karbonfiber (brukt som en forsterkningskomponent) sammenlignet med en menneskelig hår
Kompositter dannes ved å kombinere materialer sammen for å danne en helhetlig struktur med egenskaper som er forskjellige fra de enkelte komponentene.

Komposittmaterialer eller kompositter (etter engelsk composite, til latin compositus, perfektum partisipp av componere)[1] er en samlebetegnelse for faste blandingsmaterialer der man utnytter de gode egenskapene til hver av bestanddelene, som styrke, slitasjemotstand, stivhet, seighet, enn grunnmaterialene hver for seg.[1] I dagligtale viser man gjerne til avanserte fiberkompositter.[2]

  • Armert betong er det mest brukte komposittet.
  • Blanding av glassfiber og herdeplast, der man utnytter plastens formbarhet og glassets stivhet og styrke.
    • Eksempler: Glassfiberforsterket umettet polyester (GUP), Glass-reinforced Plastic (GRP) og Fiberglass-reinforced polyester (FRP) sandwich.
  • Karbonfiber.
  • Aramid (best kjent under merkenavnet Kevlar).
  • Kvarts, bor og polyeten.
  • Naturfiber er en spesiell fibergruppe som er tatt i bruk igjen industrielt. Disse fibrene har ofte høy stivhet i forhold til vekt, og er et godt og miljøvennlig alternativ, som etter hvert er mye brukt i f. eks paneler i bilindustrien. De vanligste naturfibrene brukt i kompositter er: lin, hamp, jute, coir sisal abaca og bomull.

De eldste komposittmaterialene ble laget av halm og leire kombinert for å danne murstein for konstruksjon av bygninger. Kvistflettverk og mørtel er et av de eldste komposittmaterialene, over 6000 år gammelt.[3] Oldtidens Egypt var blant de første sivilisasjoner til å blande ulike byggematerialer da de blandet siv i leiren som armering i konstruksjonen av hus. Framstilling av murstein i oldtiden ble dokumentert av egyptiske gravmalerier.[4]

I dag har denne materialgruppen utviklet seg til å bestå av svært avanserte materialer som mest brukes i produkter der lav vekt er viktig. I dag har denne materialgruppen utviklet seg til å bestå av svært avanserte materialer som mest brukes i produkter der lav vekt er viktig. Betong er også et komposittmateriale, og brukes mer enn noe annet syntetisk materiale i verden. Fra 2006 ble det laget rundt 7,5 milliarder kubikkmeter betong hvert år.[5]

Anvendelse

[rediger | rediger kilde]

Produkter der det er vanlig å bruke kompositter er:
Sportsutstyr, tannfylling, trykktanker, rør, båter, skuddsikker vest, hjelm, flydeler og vindturbinblader.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b komposittmateriale, NAOB
  2. ^ Eksempler: Berg, Simon (2018): Brannmotstand til fiberkompositter etter slagskade (PDF), Universitetet i Agder; «Fiberkomposittpropeller. En ny æra for propulsjon?», Forsvarets høgskole
  3. ^ Shaffer, Gary D. (Våren 1993): «An Archaeomagnetic Study of a Wattle and Daub Building Collapse», Journal of Field Archaeology. 20 (1): 59–75. doi:10.2307/530354. JSTOR 530354.
  4. ^ Haka, Andreas (2023): Engineered Stability. The History of Composite Materials. Cham: Springer, kapittel 1: «Early composites»
  5. ^ «Minerals commodity summary – cement – 2007», US United States Geological Survey. 1. juni 2007

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]