Kong Haakon VIIs Husorden
| Kong Haakon VIIs Husorden | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Basisdata | |||
| Land: | Norge | ||
| Innført: | 1906 | ||
| Tekniske data | |||
| Festeanordning: | nål | ||
| Rangering | |||
Kong Haakon VIIs Husorden er en norsk, kongelig familieorden. Den ble innstiftet av kong Haakon i 1906 og ble tildelt kvinnelige medlemmer av kongefamilien og særlig begunstigede kvinnelige medlemmer av Det kongelige hoff. Utmerkelsen tilsvarer de kongelige portrettnåler innstiftet av kong Olav i 1958 og kong Harald i 1991.
Husordenes innbyrdes rang er slik at regjerende monarks husorden har forrang. Imidlertid inngår husordnene ikke i den offisielle rangrekkefølgen for norske ordener og medaljer. Husordenen bæres på venstre side. Kong Haakon VIIs Husorden bæres av prinsesse Astrid.
Utforming
[rediger | rediger kilde]I de norske portrettnålene er monarken gjengitt i halvfigur, avbildet i gallauniform og med St. Olavs Ordens bånd over brystet. Kongens portrett er gjengitt på en oval medaljong omgitt av en bord med diamanter. Nålen har ikke krone, og er opphengt i båndet ved en diamantbesatt gullsløyfe med en perle i midten. Kong Haakon VIIs portrettnål har sløyfe laget av båndet tilhørende St. Olavs Orden, altså rødt med smale striper i hvitt, blått og hvitt langs kantene.
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Portrettnålen er en gammel hedersbevisning som i europeisk sammenheng går tilbake til 1600-tallet. Den kunne tildeles både menn og kvinner, men er fra 1800-tallet blitt til en kongelig husorden som tildeles kvinnelige medlemmer av kongehuset og utvalgte, kvinnelige medlemmer av hoffet. Ordenen får navn etter monarken som har innstiftet ordenen og som er avbildet i portrettnålen. Monarkens portrett framstilles på en medaljong, rund eller oval, omgitt av diamanter, eventuelt med kongekrone over.
I dansk-norsk sammenheng er de første brystportretter utformet som en nål, brosje eller som en medaljong til å bære om halsen. Senere kom portrettet til å bli opphengt i et bånd formet som en sløyfe. Denne utformingen har portrettnålene fortsatt i Norge. De første kjente avbildninger av mannspersoner med monarkens portrett i medaljong omgitt av diamanter, er fra kong Frederik IIIs tid (1648–1670). Den første dronning portrettert med monarkens ordensportrett er kong Frederik IVs ektemake Anna Sofie, dronning 1721–1730. Det er bevart en nål med kong Christian VIs portrett, tilhørende prinsesse Charlotte Amalie (1706–1782). En brosje med kong Frederik Vs portrett fra 1749 finnes også. Fra kong Christian IXs tid er portrettet opphengt i en sløyfe av hvitt bånd med røde kanter.
I unionstiden var Oscar II (norsk konge 1872–1905) den første monark som tildelte kongelige portrettnåler til nære kvinnelige medlemmer av kongefamilien. Ordensportrettet er her opphengt i Serafimerordenens lysblå bånd.
Kongelige familieordener for kvinner i form av portrettnåler eksisterer fortsatt i de danske, svenske og britiske kongehusene.
Se også
[rediger | rediger kilde]Kilder
[rediger | rediger kilde]- Tom Bergroth: «Royal Portrait Badges», i Guy Stair Sainty og Rafal Heydel-Mankoo: World Orders of Knighthood and Merit, første bind, Buckingham: Burke's Peerage, 2006, s. 829
- Dag T. Hoelseth: «The Norwegian Royal House Orders», i Guy Stair Sainty og Rafal Heydel-Mankoo: World Orders of Knighthood and Merit, første bind, Buckingham: Burke's Peerage, 2006, s. 815
- Lars Stevnsborg: Kongeriget Danmarks ordener, medaljer og hederstegn. Kongeriget Islands ordener og medaljer, Syddansk Universitetsforlag, 2005, s. 199–212