Hopp til innhold

Konkurranseetterretning

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Konkurranseetterretning[1] er fremskaffelse av kunnskap om konkurransemiljøet for å bedre organisasjonens ytelse,[2] og innebærer systematisk innsamling og analyse av informasjon fra flere kilder i et koordinert program.[3] Mer konkret består det av å definere, samle inn, analysere og distribuere etterretning om produkter, kunder, konkurrenter og alle aspekter av miljøet som er nødvendig for å støtte toppledere og ledere i strategiske beslutninger for en organisasjon.

Konkurranseetterretning betyr å forstå og lære hva som skjer i verden utenfor virksomheten for å øke ens konkurranseevne. Det innebærer å lære så mye som mulig så snart som mulig om ens ytre miljø, inkludert ens bransje generelt og relevante konkurrenter.[4]

Sentrale poeng

[rediger | rediger kilde]
  1. Konkurranseetterretning er lovlig forretningspraksis i motsetning til industrispionasje som er ulovlig[5]
  2. Fokuset er på det eksterne forretningsmiljøet[6]
  3. Det er en prosess som handler om å samle informasjon, konvertere den til etterretning og deretter bruke den i beslutningstaking. Noen hevder feilaktig at dersom den innsamlede etterretningen ikke er brukbar eller kan handles på så er det ikke etterretning.[7]

En annen definisjon av konkurranseetterretning anser det som en organisatorisk funksjon som er ansvarlig for tidlig identifisering av risikoer og muligheter i markedet før de blir åpenbare («tidlig signalanalyse»). Denne definisjonen fokuserer på forskjellen mellom spredning av allment tilgjengelig faktainformasjon (som markedsstatistikk, økonomiske rapporter, avissaker) utført av funksjoner som biblioteker og informasjonssentre, og konkurranseetterretning som er et perspektiv på utvikling og hendelser rettet mot å skape et konkurransefortrinn.[8]

Begrepet konkurranseetterretning blir ofte sett på som synonymt med konkurrentanalyse, men konkurranseetterretning er mer enn å analysere konkurrenter: Den omfatter hele miljøet og dets interessenter, som kunder, konkurrenter, distributører, teknologier og makroøkonomiske data. Det er også et verktøy for beslutningstaking.

  • Frikildeetterretning, etterretning basert kilder som er tilgjengelige for offentligheten
  • Industrispionasje, spionasje for kommersielle formål
  • Kommersiell etterretning, etterretning fra åpne kilder og analyse om produkter, kunder, konkurrenter, forretningsmiljø og selve organisasjonen
  • Konkurrentanalyse, evaluering av konkurrenter i et definert marked
  • Lokasjonsetterretning, utledelse av meningsfull innsikt fra geospatiale data til kart for å løse bestemte problem
  • Markedsføringsstrategi, strategi for å annonsere produkter for å øke salg og oppnå konkurransefortrinn
  • Markedsundersøkelse, innsamling av informasjon om markeder og kunder
  • Nøkkeltall (ytelse), en måling av suksessen til en aktivitet
  • Selskapsgjennomgang, innsamling og analyse av informasjon om et selskap før man tar strategiske beslutniner
  • Stordata, data i så stort volum at det kreves spesielle teknikker for å hente ut verdi
  • Strategisk etterretning, etterretning om målene og kapabilitetene til nasjoner eller allianser
  • SWOT-analyse, strategisk planleggingsvektøy hvor man ser på styrker og svakheter, samt problemer og muligheter
  • Talentoppdagelse, aktivt søk etter potensielle kandidater til en stilling i stedet for å kun basere seg på søknader
  • Trendanalyse, forsøk på å se mønster i informasjon
  • Virksomhetsetterretning, innhenting av rådata og transformasjon til nyttig informasjon for forretningsanalyse

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Dokument nr. 16 (2001–2002) Årsmelding for 2001 fra Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-utvalget)» (PDF). «Dersom et avlyttingssystem som Echelon benyttes utelukkende for etterretningsformål, er det ikke i strid med EU’s lovverk. Hvis det, på den annen side, misbrukes i den hensikt å samle «konkurranseetterretning» (competitive intelligence ), er det i strid med medlemslandenes lojalitet og prinsippet om frie markeder.» 
  2. ^ Madureira, L., Popovic, A., & Castelli, M. (2021). Competitive Intelligence: A Unified View and Modular Definition. Technological Forecasting and Social Change, 173, 121086. https://doi.org/10.1016/j.techfore.2021.121086
  3. ^ Singh, Arjan. «Collecting Competitive Intelligence At Conferences». 
  4. ^ «Competitive Intelligence Definition | Small Business Encyclopedia». Entrepreneur.com. Besøkt 24. juni 2014. 
  5. ^ «SCIP Code of Ethics for CI Professionals». Strategic and Competitive Intelligence Professionals. Arkivert fra originalen 13. oktober 2014. Besøkt 8. oktober 2014. 
  6. ^ Haag, Stephen. Management Information Systems for the Information Age. Third Edition. McGraw-Hill Ryerson, 2006.
  7. ^ McGonagle, John J. and Carolyn M. Vella (2003). The Manager's Guide to Competitive Intelligence. Westport CT: Greenwood Publishing Group. s. 184. ISBN 978-1567205718. 
  8. ^ Gilad, Ben. "The Future of Competitive Intelligence: Contest for the Profession's Soul", Competitive Intelligence Magazine, 2008, 11(5), 22