Kreis Bischofswerda
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
| Kreis Bischofswerda | |||
|---|---|---|---|
|
| |||
| Delstat | Bezirk Dresden | ||
| Status | Landkreis | ||
| Opphørt | 1994 | ||
| Hovedstad | Bischofswerda | ||
| Areal | 316 km² | ||
| Befolkning | 64 251 (1989) | ||
| Bef.tetthet | 203,3 innb./km² | ||
| Offisielle språk | Tysk | ||
Kreis Bischofswerda var en Landkreis som eksisterte i Bezirk Dresden i Den tyske demokratiske republikk (DDR) fra 1952 til 1990, med hovedsete i Bischofswerda.
Etter Tysklands gjenforening fortsatte den å eksistere fra 1990 til 1994 innenfor Fristaten Sachsen som Landkreis Bischofswerda. Den 1. august 1994 ble den største delen av kretsen slått sammen med Kreis Bautzen og enkelte kommuner i Landkreis Löbau til den nye kretsen Landkreis Bautzen. Bare 6 kommuner ble tilsluttet Landkreis Kamenz, mens kommunen Lauterbach ble slått sammen med byen Stolpen i Landkreis Sächsische Schweiz. Ved en ny reform i august 2008 ble Landkreis Bautzen og Landkreis Kamenz slått sammen til den nye Landkreis Bautzen, som hele den nåværende Kreis Bischofswerda (uten Lauterbach) nå tilhører.
Byer og kommuner
[rediger | rediger kilde]Den 3. oktober 1990 bestod kretsen av 29 kommuner, herunder 3 byer:
| # | Byer |
|---|---|
| 1 | Bischofswerda |
| 2 | Großröhrsdorf |
| 3 | Pulsnitz |
| # | Kommuner |
|---|---|
| 4 | Bretnig-Hauswalde |
| 5 | Bühlau |
| 6 | Burkau |
| 7 | Demitz-Thumitz |
| 8 | Frankenthal |
| 9 | Goldbach |
| 10 | Großdrebnitz |
| 11 | Großharthau |
| 12 | Lauterbach |
| 13 | Lichtenberg |
| 14 | Naundorf |
| 15 | Neukirch/Lausitz |
| 16 | Ohorn |
| 17 | Pohla-Stacha |
| 18 | Putzkau |
| 19 | Rammenau |
| 20 | Ringenhain |
| 21 | Rothnaußlitz |
| 22 | Schmiedefeld |
| 23 | Schmölln/OL |
| 24 | Schönbrunn |
| 25 | Seeligstadt |
| 26 | Steinigtwolmsdorf |
| 27 | Tröbigau |
| 28 | Uhyst am Taucher |
| 29 | Wifa |
Språk
[rediger | rediger kilde]Deler av Kreis Bischofswerda tilhørte grenseområdet (men ikke hovedområdet) til sorberne. Kretsen var i areal også nesten identisk med området som omfatter Westlausitzer-dialekten; i den sørøstlige delen av kretsen gikk denne over til Osterlausitzer-dialekten.