Hopp til innhold

Kvamsøy kirke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kvamsøy kirke
OmrådeBalestrand (–2019)
Sogndal (2020–)
BispedømmeBjørgvin bispedømme
Byggeårca. 1280-1300
KirkegårdDet er kirkegård ved kirken
Arkitektur
TeknikkMur
ByggematerialeStein
Kirkerommet
Plasser210
Beliggenhet
Kart
Kvamsøy kirke
61°07′44″N 6°29′05″Ø
Kvamsøy kirke på Commons

Kvamsøy kirke (Kvamsøy kyrkje) er en langkirke i stein bygd rundt 1280–1300. Kirken ligger på Kvamsøy i Sogndal kommune (tidligere Balestrand) i Vestland fylke. Kirken er den yngste av de sju steinkirkene i Sogn og Fjordane.

Kirken har 210 sitteplasser, og er organisatorisk en del av Sæle sogn.

Kvamsøy ligger i Sognefjorden, og er regnet som den minste øyen i verden med egen kirke. Øyen har en plass i historien som der kong Sverre lå med flåten sin før han møtte kong Magnus Erlingson i slaget ved Fimreite i 1184.

Bygningen

[rediger | rediger kilde]

Murene på kirken er grove, sannsynligvis fordi kirken ble bygd av bygdefolket selv og ikke av mer profesjonelle bygningsmenn. Mye av steinen som er brukt i kirken har trolig vært ballaststein som har blitt lastet av på øyen. Muren når ikke helt opp i gavlene, og der er det fullført med tre.

Kvamsøy kirke ligger idyllisk til på en liten øy i Sognefjorden.

Muren er 1,34 m tykk. Kirkeskipet er 11,09 m langt og 7,82 m bredt mens koret er 4,15 m langt og 7,82 m bredt og våpenhuset er 2,69 m langt og 7,86 m bredt.

Den tykke muren med et lite vindu.

Man vet ikke akkurat når kirken ble bygd, men byggestil og stilen på vinduene peker på årene mellom 1280 og 1300 som mest sannsynlige. Tre av de opprinnelige vinduene står fremdeles på plass. Kirken er første gang nevnt i 1349.

Tårnet over inngangen kan man lese om i regnskapene, og skal ha blitt reist i bindingsverk i 17151716. Før dette har det stått flere tårn i kortere tid. Disse ble sannsynligvis ødelagt i sammenheng med mange kraftige stormer1600-tallet. Disse stormene finner vi igjen i regnskapet som store utlegg til takstein.

I 1686 var det synfaring i kirken, og den ble da funnet å være i svært dårlig stand. Grunnmuren hadde sunket på nordsiden, og det var store sprekker i muren flere steder. Det ble etter hvert reist støttemurer for å ordne problemet.

Kirken ble i 1725 kjøpt av oberst Gerhard Munthe. Han bygde et gravkapell i sammenheng med kirken. Hele familien Munthe ble gravlagt i dette kapellet, før det ble revet i 1875.

Benkene som kom med oppussingen på 1870-tallet. Man ser også de kalkede veggene, som ble kalket på den samme tiden som benkene kom.

I 1868 skrev antikvar Nicolaysen at det i kirkeskipet var malt figurer av Peter, Paulus og de fire evangelistene og i koret figurer av Moses og Jesus. I det følgende tiåret ble kirken restaurert, og disse maleriene ble kalket over. Man kan fremdeles se spor av maling under kalken enkelte steder i kirken. For eksempel kan man se en engel i våpenhuset.

I denne oppussingen ble det også satt inn en del nye vinduer i kirken, det kom opp en skillevegg mellom skipet og våpenhuset og det kom opp nye benker. Deler av de gamle benkene skal ha blitt brukt som inventar i et grisehus på Kvamsøy.

Også på 1970-tallet ble kirken pusset opp. Denne gangen var det taket som ble reparert. På 1980-tallet ble det brukt 100 000 kroner på å kalke ytterveggene, men kirken er i dag i svært dårlige stand.[1]

I 1903 ble Sæle kirke bygd, og denne ble hovedkirke i sognet. Det siste konfirmantkullet på nesten hundre år ble derfor konfirmert i Kvamsøy kirke i 1904. Ikke før i 2000 var det igjen konfirmasjon i kirken. Da ble en konfirmant konfirmert i kirken. Denne konfirmanten var også døpt i kirken. Kirken har bare to faste gudstjenester i året; en i mai og en på olsok. Ellers er kirken brukt til en og annen begravelse.

Kunst og inventar

[rediger | rediger kilde]

Nisje på nordsiden av ytterveggen

[rediger | rediger kilde]

På nordsiden av ytterveggen er det en nisje med ramme i kleberstein. Denne nisjen ble lagd da de bygde kirken, og sannsynligvis har den blitt brukt til å ha en helgenstatue i. Dette kan i så fall ha sammenheng med at Kvamsøy kirke fungerte som en havn og stoppested for sjømenn. Om disse ikke rakk å stoppe ved kirken, kunne de fremdeles vende seg mot helgenen det var statue av i nisjen og be om forbønn.

Alteret og altertavlen. Nattverdsett fra første halvdel av 1600-tallet står på alteret.

Altertavle

[rediger | rediger kilde]

Altertavlen er fra 1716 og viser Jesus på korset. Rundt maleriet er det en barokktavle av høy kvalitet. Tavlen som stod i kirken før denne tavlen ble satt opp har sannsynligvis gått tapt.

Døpefont

[rediger | rediger kilde]

Døpefonten er fra 1500-tallet. Dåpsfatet er også fra samme tid. Døpefonten er en jernring som er montert på en stolpe mellom koret og skipet. Denne holder dåpsfatet. Døpefonten skiller seg utseendemessig derfor fra de fleste andre døpefonter.

Krusifiks

[rediger | rediger kilde]

Krusifiks fra 1694/1695. Dette henger over kordøren.

Kirkeklokker

[rediger | rediger kilde]

Det er to kirkeklokker i kirken. En udatert klokke fra middelalderen, og en klokke fra 1701.

Referanser

[rediger | rediger kilde]

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]