Hopp til innhold

Løvtrær

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Løvtrær
Vitenskapelig navn: —
I tradisjonell systematikk har løvtrær vært eller er i bruk om en parafyletisk samling av de følgende gruppene:
  • Løvtrær
Sammen med tofrøbladete planter utgjør løvtrær egentlige tofrøbladete planter.
Ask er et ganske vanlig løvtre i Norge.
Osp er dominant og sprer seg raskt. Den karakteristiske stammen er ofte grågrønn og glatt.
Bøk er varmekjært og vokser naturlig bare i Sør-Norge. Gammel bøk i Ringve botaniske hage i Trondheim

Løvtrær eller lauvtrær er en tallrik ikke-systematisk gruppe av trær som tilhører blomsterplantene. Løvtrærne er ingen systematisk gruppe. Forvedete planter av en gitt størrelse finnes i mange ulike familier. Man kan forenklet si at løvtrær er forvedete blomsterplanter som er høyere enn busker. Løvtrærne har forvedet stamme og flate blader som i tempererte strøk nesten alltid felles etter vekstsesongen. I Norge er bare kristtorn eviggrønn, men det finnes også innførte vintergrønne løvtrær som eksempelvis laurbærhegg.

Et forslag til definsjon av løvtrær, er «dekkfrøede [dvs. blomsterplanter] vedplanter med flate blad».[1] Denne definisjonen avgrenser dem bl.a mot bambus, palmer, konglepalmer og trebregner.

Løvtrær omfatter både varmekjære (tempererte) og tropiske arter, og utgjør også artene i tropisk regnskog. I Norge vokser løvtrærne over hele landet, bjørka går høyest av alle norske treslag (1 320 moh. i Jotunheimen), og den går lengst nord.

Antall arter er høyt, men usikkert siden det ikke er foretatt komplette artstellinger i tropisk regnskog. Den alt overveiende del av verdens trearter er løvtrær, mens bartrærne bare utgjør om lag 550 arter. Verdens matvareorganisasjon (FAO) rapporterer i 2005 at Brasil har minst 7 880 innfødte arter av trær, fulgt av Colombia og Madagaskar med minst 5 000 arter hver, og Filippinene med minst 3 000 innfødte arter av trær. Derimot har FAO ikke artsanslag for Ny-Guinea eller Indonesia.[2] Basert på antallet innfødte arter må det globale artstallet være minst 30 000 arter av trær, hvorav det alt overveiende (98 - 99 prosent) er løvtrær. Både Norge, Sverige og Finland har hver 32 innfødte arter trær totalt, mens antall innfødte og innførte arter i Norden er 90 - 100 løvtre-arter i hvert land, og 130–140 dersom man inkluderer hybrider.

Økologi og biotoper

[rediger | rediger kilde]

Løvtrærne er en samlebetegnelse for flere forskjellige grupper av trær, og består av familier underordnet ulike, ikke-beslektede grupper av blomsterplanter.

Man kan klimatisk inndele løvtrærne i noen hovedgrupper:

  • Nøysomme (hardføre) løvtrær, omfatter bl.a. norske arter som bjørk, osp, rogn, vier, selje, hegg og gråor, og vokser i temperert og subarktisk høyland med kalde vintre.
  • Varmekjære løvtrær (Edelløvtrær), omfatter bl.a. norske arter som eik, bøk, alm, ask, lind, lønn, hassel og svartor, og vokser i temperert lavland med varme somre og kjølige vintre.
  • Tropiske løvtrær, omfatter en rekke arter i tropene – både i savannelandskap og regnskoger.

Løvtrærne har flate blader for fotosyntese, og om vinteren trekkes klorofyllet i bladene inn i stammen eller røttene, og trærne i tempererte og kalde strøk reduserer kraftig sine livsfunksjoner. Løvtrærne i tempererte strøk feller sine blader om høsten, med noen få unntak. Samtidig slutter vann å strømme gjennom treets ledningskar. Knoppene og løvfallet på bakken begrenser vanntapet sterkt vinterstid. Karene deles gjerne inn i ringporete, spredtporete og semi-ringporete løvtrær.[3]

Løvtrærne blir ikke like gamle og høye som bartrærne, men eik kan bli svært gammel og ha stor diameter ved bakken – over 3 meter for et individ i Ullensvang i Hordaland. Om våren og sommeren blomstrer løvtrærne som andre blomsterplanter, og blomstene visner på samme vis. Fruktlegemene utvikles og treet sprer sine frø gjennom vind- eller dyrespredning. Om høsten, når det grønne klorofyllet trekkes inn i stammen, kommer de andre fargestoffene i bladet klarere fram i gult, oransje og rødt.

Løvtrær har en svært viktig biologisk funksjon. Den gir habitat får en rekke dyre- og fuglearter, og gjennom forråtnelsen gir den grunnlag for en rekke insekter, meitemark, moser og sopp. Ca 700 billearter holder til i norsk skog, hvorav 35 % forekommer bare i løvskog og 20 % bare i barskog, mens 40 % kan finnes begge steder.[4] Mange arter av lav vokser på løvtrær. Løvskog gir mer lys og har derfor ofte flere plantearter enn barskog. Av Norges antatt 33–60 000 arter av planter, dyr og insekter, antas det at 2/3 holder til i skog – herav kanskje halvparten av de 3 000 truede artene i landet.[5] Løvtrær kan også være vert for skadedyr som eter opp unge trær og skogvirke, slik som bjørkeboreren (Agrilus anxius).

Løv fra løvtrær har vært brukt som dyrefôr i landbruket i årtusener. Avskoging og uttynning av urskog har tappet biotoper, også i Norge. Hvitryggspetten er eksempel på en fugleart som nesten helt har forsvunnet fra Østlandet og Trøndelag på grunn av forringelse av løvskogen.

Løvtrærne vokser i tempererte strøk først og fremst i brunjord, som er næringsrik og fruktbar jord i de tempererte og subtropiske områdene i blant annet Europa, sørlige Russland og USA.

Utvikling

[rediger | rediger kilde]

De første kjente trærne var slekten Wattieza i klassen Cladoxylopsida, karsporeplanter i gruppen Pteridophyta, i våre dager representert ved bl.a. bregner og sneller. Wattieza dannet skoger alt i midtre Devon for 385 millioner år siden.[6] På Svalbard er det funnet en 380 millioner år gammel fossil skog bestående av kråkefotplanter, karsporeplanter som skilte seg ut som egen gruppe før Pteridophyta oppstod.[7] For 370 millioner år siden oppstod de første moderne trærne, Archaeopteris i gruppen Progymnospermophyta, selv om også disse formerte seg ved hjelp av sporer.[8] Etter hvert skulle ulike gigantiske karsporeplanter i karbon-perioden dominere sumplandskapene. De første kjente frøplantene var trær kjent som frøbregner (Pteridospermales), som på tross av navnet ikke var bregner, men nakenfrøete trær som oppstod for cirka 380 millioner år siden og dominerte landfloraen fra sent Devon til begynnelsen av Perm for rundt 300 millioner år siden, hvorpå de deretter ble utryddet relativt kort tid etter.[9] Deretter utviklet bartrærne seg i trias, sammen med ginkgo og ulike andre arkaiske grupper, omkring 320 millioner år siden.[10] Tempeltreet Ginkgo biloba er et løvtre og eneste gjenlevende art fra denne tiden, og den har vært i praksis uforandret siden trias.[11] Bartrærne dominerte helt i mesozoikum (245–65 millioner år siden), mens dagens løvtrær ble utviklet for alvor i kritt-perioden. I tertiær begynte trærne å dominere og dekke jordkloden, men med istidene som startet for om lag 1,5 millioner år siden trakk skogene seg tilbake.

Bruk

[rediger | rediger kilde]

Økonomisk har løvtrærne atskillig mindre verdi enn bartrærne i nordlige og tempererte områder. I tropene derimot, er løvtrærne helt enerådende og her fokuserer nesten all økonomisk treforedling på løvtrær, med eukalyptus og mahogni som blant de økonomisk viktige treslagene. Nedhoggingen av tropisk tømmer har stort fokus i internasjonalt miljøvern. Ellers brukes også mange treslag i dyrking av frukt, så som appelsin, sitron, mango og oliven.

Løvtrær er lette og ofte sterke, og har en rekke bruksområder. Edelløvtre er mye brukt i paneler og møbler, samt i finere snekkerarbeider. Mange løvtrær gir hardt virke som egner seg til parkett og generelt i gulv. Tempererte løvtrær egner seg først og fremst som i gulv, møbler, fyrstikker, linjaler, blyanter, ski, og ulike andre gjenstander. Videre brukes osp i fyrstikker, mens ask er svært seigt og sterkt og egner seg godt skistaver, årer til robåter, og skaft til redskaper. Tempererte løvtrær brukes sjelden i papirindustri eller til bygningsmateriale i større omfang. Fra 1600-tallet og framover var derimot norsk eik et ettertraktet skipstømmer i Nederland og England, og eikeskogene på Sørlandet ble nesten helt utryddet gjennom hogst.

Løvtre har meget god brennverdi som ved, ofte bedre enn bartrær. Best brennverdi har svensk asal, etterfulgt av bøk, eik, ask, alm, lønn, rogn, bjørk, svartor, og først deretter bartreet furu etterfulgt av selje, lind, osp og til sist gran.[12]

Arter i Norge

[rediger | rediger kilde]

Av Norges antatt 180 arter og krysninger av naturlige og forvillede trær, regner man med at 37 er bartrær og drøye 140 er løvtrær – svært mange av dem busker. I tillegg har landet 716 arter av trær som er plantet, men enda ikke forvillet, og svært mange av disse er løvtrær i botaniske hager, parker og private hager.[13]

Av de 140 løvtrærne i Norge er om lag 90 naturlig forekommende eller kan påtreffes forvillet, og disse er gjengitt nedenfor fordelt på slektene de tilhører:

Fordelingen mellom de ulike hovedgruppene av skog i Norge er slik:[14]

Treslag Stående volum (mill m³) Fordeling Tilvekst (mill m³) Fordeling Hogst 1993 (mill m³)
Gran 273 47 % 10,5 54 % 7,0
Furu 188 32 % 4,8 25 % 2,1
Løvtrær 123 21 % 4,1 21 % 1,1
TOTALT 584 100 % 19,5 100 % 10,2

Løvtrærnes systematikk

[rediger | rediger kilde]

For en mer systematisk oversikt over løvtrær, se: Karplanter For en mer detaljert beskrivelse, se artiklene om de enkelte familier og slekter.

Taksogrupperingen av bartrærne er nedenfor gjengitt med basis i internasjonal taksonomi – The Angiosperm Phylogeny Group og APG II-systemet fra 2003 med 83 ordener og 461 familier av karplanter – og det nyeste nordiske standardverket[15] med 5 klasser og 155 familier av planter i Norden.

Nedenfor gjengis hovedgruppene av løvtrær med noen vanlige arter, herav alle arter som vokser i Norge. Hovednavn som er satt i kursiv, angir familier, slekter eller arter som utelukkende vokser naturlig utenfor Norden og som i 2007 ikke inngår i de 155 familiene i det nordiske standardverket. Trær med navn i kursiv kan dog være plantet ut og gjenstående i Norge eller Norden, men forviller seg sjelden.

Landkodene for nordisk utbredelse er: d Danmark. f Finland. i Island. n Norge. sv Svalbard. s Sverige.

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Arnodd Håpnes (red.), Trær og busker, Cappelens Naturhåndbøker 2005, side 16, bruker begrepet «vedplanter» om trær.
  2. ^ Global skogressurs-studie, tabeller - Verdens matvareorganisasjon, FAO, 2005. (eng).
  3. ^ Geir Vestøl[død lenke], UMB – oppgave Trevirkets oppbygging og mekaniske egenskaper. Udatert.
  4. ^ NTNU Vitenskapsmuseet – faktaark om norsk skogbruk.
  5. ^ Arnodd Håpnes (red.), Trær og busker, Cappelens Naturhåndbøker 2005, side 28.
  6. ^ UK | Wales | Fossilised trees mystery solved - BBC NEWS
  7. ^ Fossilized Tropical Forest Found — in Arctic Norway | Live Science
  8. ^ Archaeoperis is the earliest known modern tree
  9. ^ Seed Ferns - Plants, Seeds, Cycads, and Descendants
  10. ^ Y. Jiao et. al., «Ancestral polyploidy in seed plants and angiosperms», i: Nature, volum 473, utgave 7345, side 97-100. doi 10.1038/nature09916.
  11. ^ Nan C. Arens, «Gingko - Lab IX; Ginkgo, Cordaites and the Conifers» - University of California Museum of Paleontology, 1998.
  12. ^ Per Roger Lauritzen og Leif Ryvarden: Skog-Norge fra Buskerud til Vest-Agder, Gyldendal Norsk Forlag 2009. ISBN 978-82-05-37907-7.
  13. ^ Arnodd Håpnes (red.), Trær og busker, Cappelens Naturhåndbøker 2005, side 33.
  14. ^ Byggebolig.no[død lenke] - artikkel Litt om skogindustrien.
  15. ^ Lennart Stenberg (red), Steinar Moen (norsk red): Gyldendals store nordiske flora, Gyldendal 2003 (Oslo 2007).

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Løvtrær&oldid=24347042»