Lappekommisjonen av 1889
Lappekommisjonen av 1889 var en kommisjon som ble nedsatt av den norske regjeringen. Kommisjonens mandat lå i Felleslappeloven av 1883, som ga jordbruket fortrinnsrett fremfor reindrift. Kommisjonen hadde som oppgave å komme med forslag til inndeling av reinbeitedistrikt i Hedmark, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag, og om grenser mellom landbruksområder og reinbeite.[1]
De tre opprinnelige medlemmene i kommisjonen var advokat Haakon Berg fra Elverum, gårdbruker og ordfører Karl Kværness fra Rendalen og lensmann/lappefogd I.B. Herstad fra Røros. Da kommisjonen begynte å arbeide med Nord-Trøndelag ble Hans Konrad Foosnæs med i arbeidet.[2][3]
Kommisjonen avga sin rapport i 1892, og ble etterfulgt av Lappekommisjonen av 1892 som arbeidet med en tilsvarende inndeling av Nordland.
Reindriftslovenes historie
[rediger | rediger kilde]Lovreguleringen av reindriften i Norge skjer i flere faser:[1][4]
- Felleslappeloven av 1883 etablerer reinbeitedistrikt i Troms og fastslo samenes kollektive erstatningsplikt for reinbeiteskader
- Lov om forskjellige Forhold vedkommende Fjeldfinnerne i Finmarkens Amt av 1888 regulerte interne forhold i reindriften i Finnmark
- Lappekommisjonen av 1889 kom med forslag til inndeling av reinbeitedistrikt i Hedmark, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag
- Lappekommisjonen av 1892 kom med forslag til inndeling av reinbeitedistrikt i Nordland
- Tilleggslappeloven regulerte forholdet mellom de fastboende og flyttsamene, og hadde til dels strengere regler enn Felleslappeloven.
- Lov om reindriften av 1933 var den første loven som gjaldt for hele landet
- Lov om reindriften av 1978 etablerte Statens reindriftsforvaltning
I tillegg til disse lovene finnes reinbeitekonvensjoner mellom Norge og Sverige – som Lappekodisillen, og mellom Norge og Finland, og enkelte mindre lover som regulerte detaljer og avgrensede områder.[1]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c Regulering gjennom lov og reindriftsavtale; Kapittel 4.3 i NOU 2001:35. Forslag til endringer i reindriftsloven
- ^ Bull, Kirsti Strøm (1997). Studier i reindriftsrett. Tano Aschehoug. s. 83. ISBN 8251835437.
- ^ Jünge, Åke (1996). Spor etter samar i Midt- og Sør-Skandinavia. Dokumentarforl. s. 222. ISBN 8299277523.
- ^ Bård A. Berg (1994). Reindriftsloven av 1933: om den første reindriftsloven som omfattet hele Norge : bakgrunn, forhistorie og innhold. Guovdageaidnu: Sàmi Instituhtta.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Lappekommisjonen av 1889, Del 1, Erklæringer som private personer har avgitt for Lappekommisjonen om forholdene i nordre del av Hedmark, i Sør-Trøndelag og i Nord-Trøndelag sør for Stjørdalselva - Tevla. 1991. ISBN 82-992522-1-0. (ebok fra bokhylla.no)
- Lappekommisjonen av 1889, Del 2, Kommisjonens forhandlingsprotokoller : erklæringer som private personer har avgitt for Lappekommisjonen om forholdene i Nord-Trøndelag. 1998. ISBN 82-992522-5-3 (ebok fra bokhylla.no)