Laup
Laup (også kalt pundslaup) er en gammel norsk måleenhet for vekt og volum, brukt til å måle smør, erter, korn og salt med mer. En laup brukes også som betegnelse på en sveipet beholder.
Måleenhet
[rediger | rediger kilde]En bismerlaup (blant annet brukt i (Borgarting, Gulating og Gudbrandsdal) med smør tilsvarte 3 bismerpund eller ca. 18 kg. Vekten og volumet har imidlertid variert gjennom tiden. I en periode var vekten ca. 15,42 kg og volumet ca. 16,2 liter i dette området. I Ryfylke delte man smørlaupen i 4 bismerpund eller 4 «stinne» spann (ca. 20,57 kg eller 21,6 liter) i en periode, og i 3 spann eller tilsvarende 1 «låklaup» (ca. 11,57 kg eller 12,15 liter) i en annen periode. I søndre Høland utgjorde smørlaupen 1,5 bisperpund (ca. 7,71 kg eller 10,29 liter), og i Elvsysla tilsvarte den 2 bismerpund (ca. 10,29 kg eller10,8 liter). I Bergen var en laup salt lik en «mælekjerald» (ca. 16,2 liter), og i Sogn tilsvarte en laup erter 4 spann (ca. 16,2 liter).
Gjenstandsbetegnelse
[rediger | rediger kilde]En sveipet beholder kalles i enkelte norske målfører, blant annet i Trøndelag, en laup. Laupen har gjerne tilnærmet oval bunn, og lokket klemmes fast mellom to staver i endene. Lauper finnes i ulike størrelser og til mange forskjellige oppbevaringsformål. Betegnelsene kunne være presise i forhold til bruken, for eksempel smørlaup. De kunne være særlig forseggjorte til sending eller kirkeferd, eller de kunne være enkle bruksting på gården eller i utmarka. Lauper var til tørt innhold, de var ikke vanntette.
Den vanligste betegnelsen for en sveipet beholder i norsk språk er tine.
Stedsnavn
[rediger | rediger kilde]Laup eller Laupen finnes også som stedsnavn, blant annet som navn på fjell, for eksempel i kommunene Rana og Luster.
Se også
[rediger | rediger kilde]Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Språkrådet: «Åtte potter rømme, fire merker smør – Om gammalt mål og gammal vekt», I: Språknytt. Nr 4, 2006.