Leopold III av Belgia
| Leopold III Konge av Belgia | |||
|---|---|---|---|
 Leopold med sin første kone, Astrid av Sverige | |||
| Født | 3. november 1901 Brussel i Belgia | ||
| Død | 25. september 1983 Woluwe-Saint-Lambert i Belgia | ||
| Beskjeftigelse | Monark, entomolog, politiker, fotograf  | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Eton College | ||
| Ektefelle | Astrid av Sverige Lilian Baels | ||
| Partner(e) | Liselotte Landbeck | ||
| Far | Albert I av Belgia | ||
| Mor | Elisabeth av Bayern | ||
| Søsken | Charles av Belgia (familierelasjon: yngre bror) Marie José av Belgia (familierelasjon: yngre søster) | ||
| Barn | Josephine-Charlotte Baudouin | ||
| Nasjonalitet | Belgia[1] | ||
| Gravlagt | Den kongelige krypten | ||
| Medlem av | Académie des sciences d'outre-mer | ||
| Utmerkelser | 24 oppføringer
Ridder av Det gyldne skinns orden
Storkors av Leopold IIs orden Storkors av Kroneordenen Den hvite ørns orden (1926) Det kongelige Victoriakjedet (1937) Kjede av Krysantemumsordenen Storkorsridder av Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden Storkors av de tre ordeners ordensbånd[2] Storkorset av Tårn- og sverdordenen[2] Orden av Den afrikanske stjernen Knight of the Order of the Most Holy Annunciation Hosebåndsordenen De tre ordeners ordensbånd Storbånd av Leopoldsordenen Order of Saint John Storkorsridder av Italias kroneorden Royal Victorian Order Den britiske Johanniterorden Tårn- og sverdordenen Storkors av St. Olavs Orden Karl IIIs orden Serafimerordenen Storkors av Den nederlandske løves orden (1911)[3] Doctor honoris causa from the University of Lille (1934)[4] | ||
| Regjeringstid | 23. februar 1934 - 16. juli 1951 | ||
| Forgjenger | Albert I av Belgia | ||
| Etterfølger | Baudouin I av Belgia | ||
| Signatur | |||
 | |||
| Våpenskjold | |||
.svg?lang=no) | |||
Leopold III av Belgia (Leopold Philippe Charles Albert Meinrad Hubertus Marie Miguel, født 3. november 1901 i Brussel, død 25. september 1983 i Woluwe-Saint-Lambert) var Belgias konge 1934–1951.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Han var sønn av Albert I av Belgia og Elisabeth av Bayern.
Ekteskap
[rediger | rediger kilde]Leopold traff den svenske prinsesse Astrid våren 1926 og de giftet seg på høsten. Først ble det gjennomført en borgerlig vigsel i Sverige 4. november 1926 og deretter en kirkelig vigsel 10. november samme år i Belgia. Paret fikk tre barn. I 1935 omkom Astrid i en bilulykke.
I 1938 traff Leopold III, som da var blitt konge, Lilian Baels (senere prinsesse de Réthy) på en golfbane. Hun ble utsett til guvernante til hans barn, og i september 1941 giftet de seg i en kirkelig seremoni i hemmelighet. I desember samme år giftet de seg borgerlig.
Konge
[rediger | rediger kilde]Leopold ble kronet 23. februar 1934. Leopold hadde vært svært godt likt som kronprins, og populariteten vedvarte.[trenger referanse] Han forsøkte som konge å utjevne motsetningene mellom vallonere og flamlendere i Belgia.[trenger referanse]
Under andre verdenskrig nektet kong Leopold å følge regjeringen i landflyktighet. Han levde som krigsfange på slottet Laeken frem til den allierte invasjonen i 1944. Hans bror Charles ble utnevnt til regent.[5]
Han og hans barn ble flyttet til en borg ved Hirschstein i Sachsen og senere et hus i Strobl i Østerrike. Der ble de befridd av amerikanske soldater i mai 1945. Stemningen var imidlertid ikke gunstig for en retur som konge i Belgia. I noen kretser var han kommet i miskreditt på grunn av tyskvennlighet.[6]. På grunn av motstand fra venstrepartiene kunne han ikke returnere. Han ble beskyldt for samarbeide med tyskerne og for å ha hatt sympatier for fascismen ettersom han i 1940, vilkårsløst og mot parlamentets vilje, hadde overlatt landet til nazistene.[trenger referanse]
Familien oppholdt seg i fem år i Sveits, mens de ventet på at «det kongelige spørsmål» om hans tilbakekomst skulle løses. Etter en folkeavstemning i 1950 vendte de tilbake til Belgia.
Abdikasjon
[rediger | rediger kilde]Leopold var imidlertid så upopulær i Belgia at han måtte abdisere,[trenger referanse] og overlot med dette tronen til sønnen Baudoin, som ble konge i 1951.
Leopold og prinsesse de Réthy bosatte seg i Laeken. Ekskongens motstandere hevdet at hans residens her ga ham for mye nærhet og makt over kong Baudoin.[7] Han døde i Woluwe-Saint-Lambert (Sint-Lambrechts-Woluwe) i 1983.
Han er begravet ved siden av dronning Astrid og prinsesse de Réthy i det kongelige kapell i Vår Frue kirke i Laeken.
Barn
[rediger | rediger kilde]I 1926 giftet hadde han seg med prinsesse Astrid av Sverige. Sammen fikk de barna:
- Prinsesse Joséphine-Charlotte – senere storhertuginne av Luxembourg (1927–2005)
- Kong Baudouin I – konge av Belgia 1951–1993 (1930–1993)
- Kong Albert II – konge av Belgia 1993-2013 (f. 1934)
Etter prinsesse Astrids død i 1935, giftet Leopold III seg med prinsesse Lilian Baels, også kalt prinsesse de Réthy. Sammen fikk de barna:
- Alexandre av Belgia, prins av Belgia, født i Brussel 18. juli 1942.
- Marie-Christine av Belgia, prinsesse av Belgia, født i Brussel 6. februar 1951.
- Marie-Esméralda av Belgia, prinsesse av Belgia, født i Brussel den 30. september 1956.
Film
[rediger | rediger kilde]- Michel Vuillermet (regi): Leopold III – Niedergang eines belgischen Königs. 2007, 52 min.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ LIBRIS, Libris-URI nl039bw61819xxk, utgitt 22. januar 2013, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b www.ordens.presidencia.pt[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.nationaalarchief.nl[Hentet fra Wikidata]
- ^ gallica.bnf.fr[Hentet fra Wikidata]
- ^ Leopold III, monarchie.be. Besøkt 15. april 2015
- ^ Belgian Royal Question - the Abdication Crisis of King Leopold III of the Belgians, theroyalarticles.com. Besøkt 15. april 2015
- ^ Leopold III, britannica.com. Besøkt 15. april 2015