Li Jinhui
| Li Jinhui | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 5. sep. 1891[1] Xiangtan | ||
| Død | 15. feb. 1967 (75 år) Shanghai | ||
| Beskjeftigelse | Komponist, låtskriver | ||
| Ektefelle | Xu Lai (1930–1935) | ||
| Søsken | 7 oppføringer
C. Y. Lee
Li Jinguang Jinming Li 黎錦炯 黎錦紓 黎錦耀 Li Jinxi | ||
| Barn | Li Minghui | ||
| Nasjonalitet | Kina Republikken Kina | ||
Li Jinhui (tradisjonell kinesisk: 黎錦暉, forenklet kinesisk: 黎锦晖, pinyin: Lí Jǐnhuī, jyutping: Lai4 Gam2 Fai1, født 5. september 1891 i Xiangtan i provinsen Hunan i Kina, død 15. februar 1967 i Shanghai) var en kinesisk komponist og låtskriver. Han regnes som «den kinesiske populærmusikkens far».[2][3] Han skapte den nye musikkformen shidaiqu.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Li Jinhui kom fra en velstående familiebakgrunn. Han studerte de konfucianske klassikere og gikk på progressive skoler som Shaoshan og Xiangtan.[4] Han hadde åtte brødre, blent dem Li Jinxi, som ble en ledende lingvist og skolemann.[4][5] Et av de første musikkinstrumenter Li studerte var guqin.
Under tenårene ble han fascinert av kinesisk folkemusikk, og den skulle han senere inkorporere i sin nye musikalske stil. Selv som student ved lærerhøyskolen i Changsha var det åpenbart at hans musikktalent var betydelig; tenåringen virket som musiker, kordirigent og deltids musikklærer før han ble uteksaminsert i 1911.[4]
Musiker
[rediger | rediger kilde]Etter en kort tid i Beijing der han var sekretær for den nye nasjonalforsamlingen fra 1911 til 1914, vendte Li Jinhui tilbake til Hunan for å dirigere andre studentkor.[4] Lis karriere begynte på dramatisk måte. Han skrev en rekke satiriske politiske sanger for en avis i Changsha, men én av sangene tirret en lokal krigsherre i den grad at Li fikk en omgang juling for den.[4]
Li bestemte seg i 1916 for å flytte tilbake til Beijing. der ble han involvert i Ny kultur-bevegelsen rundt Pekinguniversitetet. Dan deltok i 4. mai-bevegelsen i 1919.[4] I Beijing fortsatte Li seg også med å fordype seg i sine to livslange lidenskaper: Språkets pedagogikk, og folkemusikk. Han virket som lærer i kinesisk og musikk, og skrev lærebøker om effektiv språkundervisning i klasseromsituasjon. Han gjorde seg kjent med stadig flere musikalske sjangre.
Han ble inspirert i kinesisk opera fra forskjellige steder, og i Huagu-blomstertrommer (forenklet kinesisk: 花鼓戏; tradisjonell kinesisk: 花鼓戲; pinyin: huāgǔxì), som anvendes under sceneteaterdialoger.[6] Man kan si at hans første inspirasjon til den kinesiske populærmusikk han skulle gi form til, kom fra disse utspring.
Som avdelingsleder for Pekinguniversitetets institutt for fremme og utøvelse av musikk med vekt på Hunans musikk, begynte Li å adaptere, transkribere og fremføre regionale kinesiske folkesanger for å nå ut til alminnelige kinesere.[4] Men Lis anstrengelser ble misbilliget av hans kolleger, fordi han forsømte å ta til seg den europeiske romantiske musikk som var på moten i samtiden, og likeså ikke så henn til tradisjonelle musikkformer som for eksempel kunquopera.[4] I stedet fokuserte Li Jinhui på folkesanger som de andre betraktet som «vulgære» og alt for folkelige.[4]
I 1920 organiserte Li opprettelsen av Bright Moonlight Song and Dance Troupe (kinesisk: 明月歌舞团, «Det klare måneskinns sang- og dansetrupp»). Navnet hentet han for Ny Kultur-bevegelsens språkbruk. Li sa at hansmusikalske virkes fokus var å «løfte et banner for musikk til det alminnelige folk, - likesom den klare måne i himmelen skinner over landet for alle menneskers velbehagelighet».[4] Samme år ble Li også redaktør for Alminnelige folks ukemagasin, og året etter ble han en redaktør ved Kinas bokbyrå, og året etter det ble han forfremmet til rektor for Den nasjonale språkinstitutt i Shanghai.[4]
Også i året 1922 begynte Li å redigere barnebladet Lille venn, som snart ble landets bestselgende tidsskrift.[4] I Lille venn fremmet Li antiføydalistiske holdninger, den nasjonale bruk av mandarin, familieverdier, solidarisk deling, harmoni med naturer, og godt borgerskap, ved hjelp av barnerim og barneoperaer. Sangene ble forenklet ned til den rene melodistemmen, skrevet med forenklet notasjon, og sammenføyde kinesisk instrumentasjon med gitarer, fioliner og piano.[4]
Selv om Lis tidlige innsats var fullstendig uskyldig og oppdragende av innhold, og var svært populær, ble den utsatt for avvisning fra noen kritikere. Motstanden bunnet antagelig i måten sangene ble fremført på. Fra 1923 brøt Li med tabuet mot å la kvinner opptre på scenen da han ansatte piker til å synge og danse i sine skoleoppsetninger, som i Spurven og barnet og i Den lille maleren.[4] Enda mer kontroversielt lot han sin egen datter, Li Minghui (forenklet kinesisk: 黎明晖; tradisjonell kinesisk: 黎明暉; pinyin: Lí Mínghuī), få opptre.[4] Li Minghui ble etter en tid en uhyre populær sangerinne, skuespillerinne og barnefilmstjerne, men hun ble også brutalt kritisert for sine opptredender på grunn av den tradisjonelle avvisning av gjøglere og underholdere som «simple og skammelige».[4]
I 1927 organiserte han «Den kinesiske danseskole» (forenklet kinesisk: 中华歌舞学校; tradisjonell kinesisk: 中華歌舞學校; pinyin: Zhōnghuá gēwǔ xuéxiào) og deretter «Den kinesiske sang- og danse-trupp» (forenklet kinesisk: 中华歌舞团; tradisjonell kinesisk: 中華歌舞團; pinyin: Zhōnghuá gēwǔtuán).[6]
Li ble meget kontroversiell. Selv om hans musikk var overmåte populær, forsøkte Kuomintang å forby komposisjonene hans. Han ble tvunget til å oppløse sin Bright Moonlight Song and Dance Troupe etter press fra Kuomintang (KMT) og finansieringsproblemer. Men han opprettet da Skjønnhetsskolen for jenter i 1928 slik at han kunne fortsette å arbeide med en gruppe av sine elever.[4] Etter en finansielt mislykket turné med jentene, landsese han et umåtelig populært album kalt Kjærlighetssanger for familien; senere fulgte albumet Patriotiske sanger i 1932.[4]
Styrket med fremgangen med den første platen fjenopprettet Li Bright Moon Song and Dance Troupe i 1929 og turnerte landet rundt.[6] Det viste seg å være et politisk delikat foretak; det var ikke lett å gjøre noe slikt under den militære Nordekspedisjonen. Han forflyttet seg så til Singapore. Dette var når han begynte med sine periodesang-komposisjoner. Denne stil hadde en del vestlige elementer, og den beveget kinesisk populærmusikk i en ny retning.[5] Det er denne periodens musikk som skulle bli kalt shidaiqu, og ble oppfattet som et markant brudd med etablerte kinesiske musikkformer.
Som radioen ble mer utbredt, ble også Lis jazz. Den skulle bli utsatt for heftig kritikk som «Gul (eller pornografisk) musikk». En anmelder skrev i 1934 av Li er «vulgær og fordervet hinsides håp om forløsning… [men] populær som alltid».[7]
Hans viktigske jazz-inspirasjon var den amerikanske Buck Clayton som arbeidet med Li i to år.[4] Clayton spilte en viktig rolle for utviklingen av musikken av det som ble skrevet av Li. Lis revolusjonære kinesisksk jazzmusikk dominerte nattelivet, og den ble fremført på kabareter, kafeer og nattklubber uver hele Sørøst-Asia.[4]
Selv ledet Li det første allkinesiske jazzband, som spilte i en eksklusiv Shanghai-nattklubb. Lis sanger ble ofte fremført av forskjellige «sang-og-dans-grupper» med kvinnelige sangere og mannlige musikere. Mange av dem hadde begynt i Lis grupper.[4] Blant de stjernene som slik ble berømte takket være Li Jinhui var Wang Renmei, Nie Er og Zhou Xuan.[8] Zhou Xuan skulle senere bli en av republikken Kinas syv store sangstjerner.
I 1931 gikk Lis trupp inn i Lianhua Film Company. Li begynte å skrive musikk for filmer som Romanse i dansehallen, en av Kinas første musikalske lydfilmer.[4] Lis musikk begynte å ble assosiert med den urbane massemarkedsføring av det feminine uttrykk, og en besettelse av glamour og kommers. I 1934 begynte den bevegelse av musicals og stjernedrevet moderne underholdning å fortsette sin utvikling uten ham.[4]
I 1949 komponerte han for Shanghai Animation Film Studio.[3] Li fortsatte å komponere musikk resten av livet, men skulle til slutt betale dyrt for det. Han ble klassifisert som grunnleggeren av Gul musikk av det kinesiske kommunistparti, og ble offer for politisk forfølgelse under kulturrevolusjonen.[4]
Familieliv
[rediger | rediger kilde]I 1930 giftet Li Jihui seg med Xu Lai, som var et medlem av Bright Moon Troupe. Hun fødte en datter som fikk navnet Xiaofeng.[9] I 1933 ble Xu Lai filmstjerne for filmselskapet Mingxing. Parets ekteskap brøt sammen etter Xiaofengs brå død i 1935. Li tok det meget tungt.[10] Skilsmissen ble stygg.[11] Xu Lai giftet seg senere med Kuomintang-generalen Tang Shengming og virket som hemmelig agent for Juntong under den antijapanske krig.
Li Jinhui hadde datteren Li Minghui (1909-2003) fra et tidligere ekteskap. Hun blir betraktet som Kinas første popsangerinne. Li adopterte dessuten Qian Zhenzhen, datter av Qian Zhuangfei, en legandarisk kinesisisk hemmelig agent. Gun endret sitt navn til Li Lili, og ble n av Kinas mest berømte skuespillerinner i 1930-årene.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ oppført som 黎锦晖, bgm.tv[Hentet fra Wikidata]
- ^ Baranovitch, Nimrod. [2003] (2003). China's New Voices: Popular Music, Ethnicity, Gender and Politics, 1978-1997. University of California Press. ISBN 0-520-23450-2
- ^ a b Aigomusic. "Aigomusic Arkivert 2. juli 2007 hos Wayback Machine.." Shanghai introduction. Retrieved on 2007-04-30.
- ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x Jones. Andrew F. (2001). Yellow Music - CL: Media Culture and Colonial Modernity in the Chinese Jazz Age. Duke University Press. ISBN 0-8223-2694-9
- ^ a b Chinabook gov. "Chinabook Arkivert 25. oktober 2007 hos Wayback Machine.." Era of change. Retrieved on 2007-04-30.
- ^ a b c Aigomusic. "Aigomusic Arkivert 6. januar 2007 hos Wayback Machine.." Li Jinhui. Retrieved on 2007-04-30.
- ^ Stock. Jonathan [1995] (Spring – Summer 1995). Reconsidering the Past: Zhou Xuan and the Rehabilitation of Early Twentieth-Century Popular Music. Asian Music, Vol. 26, No. 2. Musical Narrative Traditions of Asia.University of Texas Press.
- ^ Broughton, Simon. Ellingham, Mark. Trillo, Richard. [2000] (2000) World Music: The Rough Guide. Rough Guides Publishing Company. ISBN 1-85828-636-0
- ^ Zhang Wei (張偉) (1. september 2008). 昨夜星光燦爛: 民國影壇的28位巨星 [28 Movie Stars of the Republic of China Era, Volume 1]. Xiuwei Publishing (秀威出版). s. 73. ISBN 978-986-221-078-9.
- ^ Cang Lang Yun (沧浪云) (1. januar 2013). «6. Li Jinhui». 民国音乐：未央 [Music of Republican China]. Dongfang Publishing House. ISBN 9787506047852. Arkivert fra originalen 31. mai 2014. «Arkivert kopi». Archived from the original on 31. mai 2014. Besøkt 18. mai 2016.
- ^ Ma, Yuxin (januar 2010). Women Journalists and Feminism in China, 1898-1937. Cambria Press. s. 295. ISBN 978-1-60497-660-1.