Lierne nasjonalpark
| Lierne nasjonalpark Lijren vaarjelimmiedajve | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land | Norge | ||
| Ligger i | Lierne[1] | ||
| Område | Trøndelag | ||
| Nærmeste bosetning | Nordli | ||
| Areal | 333 km² | ||
| Opprettet | 2004 | ||
 Lierne nasjonalpark 64°18′N 13°54′Ø | |||
Lierne nasjonalpark (sørsamisk: Lijre) er en norsk nasjonalpark som ligger i lavfjellsområder nord i Trøndelag; ved svenskegrensen. Hele nasjonalparken ligger i Lierne kommune. Litt lengre vest, i samme kommune, starter den langt større Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark, som ble opprettet samme dag.
Parken ble opprettet 17. desember 2004, for å «sikre et sammenhengende fjellområde med dets naturlige plante- og dyreliv. Sammen med tilgrensende verneområder på svensk side, utgjør Lierne nasjonalpark et betydelig areal hvor tekniske inngrep er svært beskjedne. Sentrale partier har en rik høyfjellsfauna, mens høystaudebjørkeskog og vierkjerr gir rike biotoper i overgangen mellom fjell og lavereliggende områder. Her finnes også flere verdifulle våtmarksområder. Kvartærgeologisk er landskapet i Lierne nasjonalpark spesielt for regionen, med tykke moreneavsetninger og mange ulike løsmasseformer, herunder rogenmorener.».[2]
Nasjonalparken dekker et område på 333 km². Den grenser opp til flere verneområder i fjellstrøk på svensk side. Sammen med blant annet det svenske verneområdet Hotagsfjellene utgjør disse verneområdene et meget stort villmarksområde.
Geografi, landskap, geologi
[rediger | rediger kilde]Nasjonalparken ligger nord for Sørlivassdraget, og mot Sverige passerer den Hestkjølen og Muru. Dette fjellområdet utgjør vannskillet mellom vassdragene som renner ut i henholdsvis Østersjøen og Norskehavet. Landskapet er relativt flatt, og geologien er unik for fylket ved at den er dets rikeste og mest varierte område fra kvartær.[3]
Landskapet i parken er preget av moreneavsetninger og løsmasser fra bresmeltinga etter siste istid: rogenmorener, drumliner, eskere, spylerenner og israndsavsetninger. Den høyeste toppen er Hestkjøltoppen (1390 moh.) i Hestkjølplatået, som også omfatter Merrafjellet (1266 moh). Parken rommer mange våtmarksområder med myrer og beskjeden skogvekst.
Flora og fauna
[rediger | rediger kilde]Landskapet, med breavsetninger og myrer, gir ikke grunnlag for noen rik eller variert vegetasjon. Det er derimot verneverdige rike bestander av vierkjerr og fjellbjørkestauder med viktige biotoper mellom fjell- og skogsøkologi. Det er også en del verdifulle våtmarksområder.
Fjellreven lever og yngler her, og de store rovdyrene jerv, gaupe og bjørn lever her. De profiterer på parkens store utstrekning og uberørte karakter. Innen fuglelivet er det særlig våtmarksfugler som vadere, ender og lommer som trives i parken. Her finnes også svømmesnipe, myrsnipe, boltit, fjelljo, samt kongeørn. Det er godt fiske i flere av vannene i området, med svært mye ørret.
Kulturminner
[rediger | rediger kilde]Parken inneholder kulturminner fra to ulike kulturtradisjoner. Parken rommer funn av fangstanlegg av sørnorsk type, som er datert tilbake til bronsealderen, og en jernvinne fra 500-tallet. samiske kulturminner finnes det også flere typer av: boplasser, samleplasser, gravplasser og hellige steder.
Forvaltning og bruk av området
[rediger | rediger kilde]Parken er ikke tilrettelagt for fotturisme med stier og turisthytter. Det er fjellstyreeide hytter både inne i og utenfor parken.
Området ligger sør for fylkesvei 74 og øst/nordøst for fylkesvei 765. Det er bilvei nesten inn til parkens grense fra både nord og sørvest.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- Fotnoter
- ^ SSR stedsnummer 950248, besøkt 2. januar 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Lovdata.no: Verneforskriften
- ^ Tom Schandy og Tom Helgesen, «100 norske naturperler», Forlaget Tom&Tom. Vestfossen 2007, side 195.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (no) Offisielt nettsted
- (en) Lierne nasjonalpark – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) Lierne nasjonalpark på Miljødirektoratets temasider om nasjonalparkene
- (no) Lierne nasjonalpark i Miljødirektoratets nettsted Naturbase
