Lokottaravāda
Lokottaravāda (sanskrit: लोकोत्तरवाद, kinesisk: 說出世部, pinyin: shuō chūshì bù) var en av de tidlige buddhistiske skolene ifølge doksologiske kilder som ble samlet av Bhāviveka (500–578), Vinitadeva og andre. Skolen oppstod som en undergruppe av mahāsāṃghika.
Etymologi
[rediger | rediger kilde]Navnet Lokottaravāda betyr de som følger overjordiske (lokottara) eller transcendente lærdommer. På tross av at de bar dette navnet, synes alle under-sekter av mahāsāṃghika å akseptere former for overjordiske eller transcendente lærdommer.[1]
Tidlig historie
[rediger | rediger kilde]Śāriputraparipṛcchā og Samayabhedoparacanacakra hevder begge at Lokottaravāda hadde sin opprinnelse hos ekavyāvahārika og kukkuṭika. Mens mahāsāṃghika opprinnelig hadde blomstret i regionen omkring Magadha i det nordøstlige India, er Lokottaravāda kjent for å ha blomstret i nordvest, i det nåværende Pakistan og Afghanistan.[2] Fondukistan klosteret nordvest for Kabul, antas å ha tilhørt Lokottaravāda.
Referanser
[rediger | rediger kilde]Kilder
[rediger | rediger kilde]- Baruah, Bibhuti (2000). Buddhist Sects and Sectarianism. Sarup & Sons. ISBN 978-81-7625-152-5.
- Williams, Paul (2008). Mahayana Buddhism: The Doctrinal Foundations. Routledge. ISBN 978-1-134-25056-1.