Loongson
Loongson | |||
---|---|---|---|
Mikroprosessor | |||
Produsert | 2002- | ||
Utviklet av | Institute for Computing Technology (ICT), det kinesiske vitenskapsakademi | ||
Produsent | ST Microelectronics | ||
Klokkefrekvens | Fra 266Mhz til 1,2Ghz | ||
Størrelse | 180nm til 65nm | ||
Arkitektur | MIPS64 | ||
Instruksjonsett | MIPS64 | ||
Loongson (forenklet kinesisk: 龙芯, pinyin: Lóngxīn, «dragekjerne»)[1], tidligere kalt Godson, er en familie av 32- og 64-biter RISC mikroprosessorer som er utviklet av Institute for Computing Technology (ICT) hos det kinesiske vitenskapsakademi i Folkerepublikken Kina. Loongson blir produsert av den italiensk-franske elektronikkprodusenten ST Microelectronics, og er en lisensiert med en arkitektur som er kompatibel med MIPS III og MIPS64.
Utviklingen av denne prosessorfamilien startet i 2001. Longsoon 1 ble lansert i 2002. Den var en 32-biter mikroprosessor og ble brukt i innebygde systemer. Longsoon 2 (2003) er en 64-biter arkitektur, mens Longsoon 3 (2009) er en flerkjerners arkitektur med 4, 8 eller 16 kjerner.
BLX IC Design Corporation ble skapt gjennom et privat-offentlig samarbeid mellom ICT og Jiangsu Zhongyi Group. BLX har base i Beijing og har ansvaret for utviklingen av 32-bits og 64-bits Loongson-prosessorer. De har samtidig også ansvaret for å utvikle verktøy og referanseplattformer.
Historie
[rediger | rediger kilde]I Kina er over 75% av innbyggerne uten tilgang til internett eller datamaskiner, og etterspørselen er enorm. I løpet av 2008 kjøpte kinesere 39,6 millioner datamaskiner. Intel og AMD er begge amerikanske selskap som dominerer prosessormarkedet i verden, og av frykt for spionasje benytter ikke den kinesiske regjering USA-produserte prosessorer eller hovedkort i sitt militære utstyr. Med tanke på konsekvensen av å bli låst ute av det internasjonale markedet startet Kina en prosess for å skape sin egen teknologi, for å gjøre seg mer uavhengig av internasjonale aktører. Loongson er en del av denne prosessen.[2]
Utviklingen av den første Loongson-prosessoren, Loongson 1, startet i 2001. Loongson 1 var en ren 32-bits prosessor som hadde maksimum hastighet på 266Mhz og var tenkt hovedsakelig for kasseapparat og andre integrerte datamaskiner. Den neste utgaven i Loongson-serien var Loongson 2. Denne serien var beregnet på vanlige datamaskiner, og den første versjonen hadde en maksimal hastighet på 500Mhz. En oppdatert versjon, kalt Loongson 2E, kunne yte opptil 1Ghz. Alle prosessorene i Loongson 2-serien er 64-bits.
Loongson 2F
[rediger | rediger kilde]Loongson 2F er den siste prosessoren i rekken av Loongson 2-prosessorer og ble utgitt tidlig 2008. Loongson 2F kan kjøre fireveis samtidige instruksjoner, har 5 utførelsesenheter (2 ALU, 2 FPU og 1 AGU). I tillegg har prosessoren integrert DDR2-kontroller og bruker maksimum 4W når den kjører på 1Ghz.
Instruksjoner
[rediger | rediger kilde]Loongson 2F bruker et MIPS III-instruksjonsett, men har i tillegg tolv unike instruksjoner.[3]
Opcode | Beskrivelse |
---|---|
MULTG | STLS2F01 Multiplisere |
DMULTG | STLS2F01 Multiplisere dobbeltord |
MULTUG | STLS2F01 Multiplisere uten fortegn |
DMULTUG | STLS2F01 Multiplisere dobbeltord uten fortegn |
DIVG | STLS2F01 Dividere |
DDIVG | STLS2F01 Dividere dobbeltord |
DIVUG | STLS2F01 Dividere uten fortegn |
DDIVUG | STLS2F01 Dividere dobbeltord uten fortegn |
MODG | STLS2F01 Modulus |
DMODG | STLS2F01 Modulus dobbeltord |
MODUG | STLS2F01 Modulus uten fortegn |
DMODUG | STLS2F01 Modulus dobbeltord uten fortegn |
Loongson 3
[rediger | rediger kilde]Neste-generasjons Loongson-prosessor, Loongson 3, er i stand til å kjøre på en hastighet mellom 1Ghz og 1,2Ghz, har fire (10W) eller åtte kjerner (20W). Prosessoren ble lansert i april 2010. Loongson 3 implementerer over 200 nye instruksjoner for å hjelpe med x86-emulering.[4] Dette vil gjøre det enklere for utviklere å portere x86-baserte programmer og operativsystemer til Loongson-plattformen. Loongson 3 ble lansert i 2010.
Kompatibilitet
[rediger | rediger kilde]Mange programmer og operativsystem kan bli portert til Loongson, og flere Linux- og BSD-systemer har allerede blitt portert. Det eksisterer også et eget nettverk av utviklere som jobber med Loongsonstøtte for Linuxkjernen.[5][6]
I mars 2010 porterte Lemote Googles operativsystem Android til Loongson-plattformen.[7]
Kompilatorer
[rediger | rediger kilde]GNU Compiler Collection er den primære kompilatoren for utvikling på Loongson-plattformen. I versjon 4.4 av GCC kan man angi kompilatorflaggene «-march=loongson2f» og «-mtune=loongson2f» for å optimalisere det kompilerte programmet for Loongson-prosessoren. Versjon 4.6 introduserte støtte for nestegenerasjons Loongson 3A.[8] [9] Clisp, en Common Lisp-kompilator, har også blitt portert til Loongson av Debian-teamet.
ICT har også portert Open64, en avansert optimaliseringskompilator, til Loongson 2-serien.
Programvare
[rediger | rediger kilde]Programvare som er fri og åpen kildekode kan bli optimalisert og kompilert til å fungere på Loongson. De mest populære programvarene som er fullstendig fri, som LibreOffice, Mozilla Firefox, Pidgin, VLC og Amarok har allerede blitt portert til Loongson. For .NET-utvikling finnes det en uoffisiell port av programmeringsspråket Mono.
Operativsystemer
[rediger | rediger kilde]- Debian GNU/Linux[10]
- Gentoo Linux[11]
- Red Flag Linux
- gNewSense[12]
- CLFS[13]
- UTUTO[14]
- Fedora[15][16]
- OpenBSD[17]
- NetBSD[18]
- Windows CE
Kommersielle produkter
[rediger | rediger kilde]I mars 2006 annonserte Lemote en Loongson 2-basert maskin kalt Longmeng (Dragedrøm).
YellowSheepRiver lanserte en mini-PC med en 400Mhz Loongson 2-prosessor som heter Municator YSR-639.
Loongson-prosessorene har blitt implementert kontinuerlig[klargjør] av to kommersielle aktører. Lemote Technology i Kina med sin YeeLoong Netbook[19], FuLoong mini-PC[20] og EMTEC sin Gdium Liberty netbook[21] Begge aktørene har internasjonale forhandlere[22][23][24][25]
I 2010 lanserte Lemote en alt-i-ett datamaskin, kalt LynLoong, med Loongson 2F-prosessoren.[26]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ 龍芯處理器英文品牌定名Loongson
- ^ «"Wired.com artikkel om Loongson"». Besøkt 9. juni 2010.
- ^ «"Loongson 2F User Guide (PDF)"» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 27. april 2011. Besøkt 9. juni 2010.
- ^ «Processor Watch: Godson emulates x86». Arkivert fra originalen 21. august 2011. Besøkt 9. juni 2010.
- ^ «Lemote Linux Loongson community». Arkivert fra originalen 25. juli 2014. Besøkt 9. juni 2010.
- ^ «Linux-MIPS.org». Arkivert fra originalen 3. juli 2008. Besøkt 9. juni 2010.
- ^ «PCWorld: Company puts Android on Laptop with China-Backed Chips». Besøkt 9. juni 2010.
- ^ «GCC 4.6 Release Series - Changes, New Features and Fixes.».
- ^ «MIPS L2 Scheduling and Tuning». Besøkt 9. juni 2010.
- ^ «"Debian MIPSel port"». Besøkt 9. juni 2010.
- ^ " «"Gentoo/Loongson (2E)"». Besøkt 9. juni 2010.[død lenke]
- ^ «"gNewSense/metad MIPSel port - hovedsakelig Lemote YeeLoong"». Arkivert fra originalen 9. mai 2010. Besøkt 9. juni 2010.
- ^ «"Cross-LFS (Linux from scratch) 32-bits/64-bits"». Besøkt 9. juni 2010.
- ^ «"UTUTO, under utvikling"». Arkivert fra originalen 27. februar 2010. Besøkt 9. juni 2010.
- ^ «"Fedora n32 MIPS port"». Besøkt 9. juni 2010.
- ^ «"Fedora MIPS: Introduction"». Arkivert fra originalen 4. juni 2010. Besøkt 9. juni 2010.
- ^ «"OpenBSD 4.7"». Besøkt 9. juni 2010.
- ^ «"NetBSD evbmips/gdium hovedsakleig for Gdium"». Besøkt 9. juni 2010.
- ^ «"Lemote YeeLoong produktside"». Arkivert fra originalen 23. juli 2010. Besøkt 10. juni 2010.
- ^ «"Lemote FuLoong produktside"». Arkivert fra originalen 11. mai 2010. Besøkt 10. juni 2010.
- ^ «"Gdium Liberty nettside"». Besøkt 10. juni 2010.
- ^ «"Tekmote.nl"». Besøkt 9. juni 2010.
- ^ «"KD85.com"». Arkivert fra originalen 12. mai 2010. Besøkt 9. juni 2010.
- ^ «"Freedom Included, Inc"». Arkivert fra originalen 24. august 2010. Besøkt 9. juni 2010.
- ^ Kan bestilles direkte fra produsentens nettside Arkivert 14. mai 2010 hos Wayback Machine.
- ^ «"Lemote LynLoong produktside"». Arkivert fra originalen 21. juni 2010. Besøkt 10. juni 2010.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Loongson nettside (Kinesisk)
- Lemote Technology
- Gdium nettside
- Lemote forum (Kinesisk/Internasjonalt)
- ST Microelectronics