Louis Daguerre

Louis Daguerre
Født		Louis Jacques Mandé Daguerre 18. nov. 1787 Cormeilles-en-Parisis (Kongeriket Frankrike)
Død		10. juli 1851 (63 år) Bry-sur-Marne (Den andre franske republikk)
Beskjeftigelse		Fotograf, kunstmaler, kjemiker, grafiker, daguerreotypist
Ektefelle		Louise Georgina Arrowsmith
Nasjonalitet		Frankrike
Gravlagt		Bry-sur-Marne
Medlem av		Bayerische Akademie der Wissenschaften
Utmerkelser		Pour le Mérite for vitenskap og kunst Offiser av Æreslegionen (1839) Liste over de 72 navnene på Eiffeltårnet Ridder av Æreslegionen (1825)
Signatur
Louis Daguerre på Commons

Louis Jacques Mandé Daguerre (født 18. november 1787 i Cormeilles-en-Parisis nær Paris i Frankrike, død 10. juli 1851 i Bry-sur-Marne) var en fransk kunstner og kjemiker som ble kjent for oppfinnelsen av den fotografiske prosessen daguerreotypi. Opprinnelig var han kunstmaler. I 1829 inngikk Daguerre et kompaniskap med Niépce for å prøve å gjøre et bilde langtidsstabilt.

Liv og virke

Bakgrunn

Daguerre stammet fra enkle kår.^{[trenger referanse]} Han ble født som sønn av Louis Jacques Daguerre (født ca. 1761) og Anne Antoinette Hauterre (født 7. juli 1766) i Cormeilles-en-Parisis, og vokste opp hovedsakelig i Orléans. Faren var rettsnotar og senere notar for det kongelige statsdomene i Orléans. Den 11. september 1791 ble hans lillesøster Marie Antoinette Ulalie Daguerre født.

Daguerre gikk først grunnskole og ble deretter sent i lære hos en arkitekt. Senere bragte hans tegnetalent ham inn i yrket som dekorasjonsmaler, og han skulle særlig forstå seg på panoramamalerier.^{[trenger referanse]} Dermed fikk han beskjeftigelse særlig ved teatrene.

Daguerre giftet seg den 10. november 1810 med den tyve år gamle Louise Georgina Arrowsmith (død 24. mars 1857).

Karriere og oppdagelser

Som assistent til Pierre Prévost utførte Daguerre teaterkulisser og panoramabilder i Paris i perioden 1807-1818. Den oppsiktsvekkende realismen i Daguerres scener gjorde ham raskt berømt, og mange oppdrag strømmet inn.^{[trenger referanse]} I 1822 gjorde han suksess med sitt skuespill Diorama, en serie landskapsscener der realistisk ild og virkelighetstro spøkelser avløste hverandre, effekter som bygde på innviklede systemer med transparente, dyktig lyssatte malerier.^{[trenger referanse]} For å raskt produsere disse avanserte kulissene, benyttet Daguerre camera obscura, en forgjenger til kameraet. Han lyktes for første gang å fiksere et bilde fra et camera obscura i 1824.

Ved sin interesse for camera obscura kom Daguerre i kontakt med Nicéphore Niepce som hadde eksperimentert med asfalt som fotoemulsjon, og de startet et samarbeid i 1829. Daguerre begynte å eksperimentere med forskjellige metallfilmer, og omkring året 1831 lyktes han, muligens ved en ren tilfeldighet,^{[trenger referanse]} å fremstille et tynt sjikt av lysfølsomt sølvjodid (fransk: «iodure d'argent»). Denne emulsjonen reduserte betraktelig eksponeringstiden som med Niepces metode hadde tatt flere timer. Det var imidlertid først i 1837 at Daguerre oppdaget at emulsjonen lot seg permanent fiksere med vanlig salt, og han hadde med dette oppfunnet fiksativet. Han kalte sin nye oppfinnelse daguerrotypi.

Den 7. januar 1839 kunne Daguerre, med assistanse fra François Arago, presentere oppfinnelsen for Det franske vitenskapsakademi. Oppfinnelsen ble umiddelbart en verdensnyhet, og den 15. juni 1839 ble Daguerre dekorert med Æreslegionen. Samme år gav staten Daguerre en livsvarig pensjon på 6000 franc, mens Niepces etterlatte fikk 4000 franc, mot at oppfinnelsen ble gjort til allemannseie.^{[trenger referanse]} Den 19. august samme år erklærte den franske regjeringen ved en offentlig seremoni oppfinningen som «en gave til den frie verden».^{[trenger referanse]}

Daguerre har fått et krater på månen og en asteroide oppkalt etter seg. Navnet hans er et av 72 navn som er inngravert på Eiffeltårnet.

Litteratur

• Jean Adhémar, Beaumont Newhall: Daguerre (1787–1851) et les premiers daguerréotypes français, Paris 1961.
• Geoffrey Batchen: Burning With Desire. The Conception of Photography, Cambridge (Mass.), London 1997. ISBN 978-0-262-52259-5
• Szilágyi Gábor: Daguerre. A fényképezés felfedezésének története, Budapest 1987.
• Helmut Gernsheim, Alison Gernsheim: L.J.M. Daguerre. The History of the Diorama and the Daguerreotype, London 1956; 2., durchgesehene Aufl. New York 1968.
• Stephen C. Pinson: Speculating Daguerre. Art and Enterprise in the Work of L.J.M. Daguerre, Chicago, London 2011. ISBN 978-0-226-66911-3
• Stephen C. Pinson: Daguerre, expérimentateur du visuel. In: Études photographiques 13 (Juli 2003), S. 110–135.
• Georges Potonniée: Histoire de la découverte de la photographie, Paris 1925. (Neuausgabe 1990)
• Georges Potonniée: Daguerre. Peintre et décorateur, Paris 1935 (Neuausgabe 1990)
• Hans Rooseboom: What’s Wrong With Daguerre? Reconsidering Old and New Views on the Invention of Photography, Amsterdam 2010.
• Hans Rooseboom: What’s Wrong With Daguerre?. In: Tanya Sheehan, Andrés Mario Zervigón (Hrsg.): Photography and Its Origins, New York, London 2015, S. 29–40.
• Steffen Siegel (utg.): Neues Licht. Daguerre, Talbot und die Veröffentlichung der Fotografie im Jahr 1839, München 2014. ISBN 978-3-7705-5736-3
• Steffen Siegel: Daguerre in the City. In: Daguerreotype Journal 2 (2015), Nr. 3, S. 20–27.
• Steffen Siegel: No Room for Doubt? Daguerre and His First Critics. In: Sabine T. Kriebel, Andrés Mario Zervigón (Hrsg.): Photography and Doubt, London, New York 2017, S. 29–43.

Eksterne lenker

• Adrien Mentienne-museets nettsted i Bry-sur-Marne - fremhever museets samlinger, spesielt det som angår Louis Daguerres arbeid (Engelsk og fransk versjon tilgjengelig).