Luigi Galvani
| Luigi Galvani | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 9. sep. 1737[1][2][3][4] Bologna[5][6][7] | ||
| Død | 4. des. 1798[1][3][4][8] (61 år) Bologna[7] | ||
| Beskjeftigelse | Anatom, fysiker, lege, universitetslærer, oppfinner | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Bologna (–1759) (studieretning: teologi, medisin) | ||
| Ektefelle | Lucia Galeazzi Galvani (1769–)[9] | ||
| Søsken | Caterina Galvani | ||
| Nasjonalitet | Kirkestaten | ||
| Gravlagt | Corpus Domini, Bologna | ||
Luigi Galvani (født 9. september 1737 i Bologna i Kirkestaten, død 4. desember 1798 samme sted) var foreleser i anatomi og professor ved Universitetet i Bologna i Italia. Hans oppdagelser ledet til oppfinnelsen av det vi i dag kjenner som batteriet.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Først tenkte han på å bli mekaniker (ingeniør). Senere ville han i stedet ha noe med kirken å gjøre og studerte derfor teologi, men hans foreldre ønsket at han skulle ha en medisinsk utdannelse.[trenger referanse]
Karriere, forskning
[rediger | rediger kilde]Galvani gikk på Bolognas medisinskole og ble en doktor som sin far. Ved Universitetet i Bologna ble han i 1762 utnevnt til offentlig lektor i anatomi, og snart vant han et omdømme som en dyktig, men ikke spesielt veltalende lærer.[trenger referanse]
Galvani forsket på elektrisitet i dyr. Han hadde fattet interesse for emnet da han la merke til hvordan musklene til en frosk av og til rykket til. Dette skjedde når frosken lå klar til dissekering på et bord, der man også hadde eksperimentert med statisk elektrisitet. Galvani viste hvordan slike rykninger kunne framkalles ved å koble musklene til en død frosk direkte til en slik maskin. Den viktigste observasjonen kom da froskenes ben ble hengt opp på en messingkrok, som kom i kontakt med et gjerde av jern og de samme rykningene viste seg. Etter å ha forsøkt dette noen ganger konkluderte han med at rykninger som var lagret eller produsert i froskens muskler.
Han fremsatte sin teori om dyreelektrisitet i sitt skrift De viribus electricitatis in motu musculari commentarius i 1791.
Alessandro Volta (1745–1827) var helt uenig i Galvanis konklusjoner om dyreelektrisitet. Han mente at rykningene skyldtes elektrisitet, men at den kom fra en utvendig kilde. I Galvanis tilfelle var det gnidningen mellom messingkroken og gjerdet av jern. Gjennom mye eksperimentering klarte han ikke bare å vise at han hadde rett, men han oppfant også voltasøylen. Denne oppfinnelsen kalte han et galvanisk element til ære for sin motstander. I dag kjenner vi fenomenet som et elektrisk batteri.
I 1764 giftet han seg med Lucia Galleazzi, datteren av en professor ved Universitetet i Bologna. I 1772 ble Galvani president over universitetet. Under terrorveldet under den franske revolusjon vegret Galvani seg mot å avlegge ed til den nye regjering. Velferdskomiteen fikk ham fjernet fra sitt embede, men han ble gjeninnsatt i det i 1794.
Verker
[rediger | rediger kilde]- De renibus atque urethris volatilium
- Aloisius Galvani: Abhandlung über die Kräfte der Electricität bei der Muskelbewegung (Comm. Bonon. Sc. et Art. Inst. et Acad. T. 7; 1791, Originaltitel: De viribus electricitatis in motu musculari commentarius), herausgegeben von A. J. von Oettingen, 2. Aufl., Repr. der Ausg. Leipzig, Engelmann, 1894 und 1900. Deutsch, Thun / Frankfurt am Main 1996, ISBN 3-8171-3052-X (enthält auch: Alessandro Volta: Untersuchungen über den Galvanismus (1796 - 1800), früher als: Ostwalds Klassiker der exakten Wissenschaften; Bände 52 und 118).
- Opere edite ed inedite del Prof. Luigi Galvani. Dall'Olmo, Bologna 1841–1842
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Base biographique, BIU Santé person ID 6536[Hentet fra Wikidata]
- ^ MAK, oppført som Luigi Aloisio Galwani, PLWABN-ID 9810598111805606[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 21142[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 22584[Hentet fra Wikidata]
- ^ ESBE / Galvani, Luidzji[Hentet fra Wikidata]
- ^ EL / Galvani, Aloizij[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Гальвани Луиджи, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0028894[Hentet fra Wikidata]
- ^ Scienza a due voci, Scienza a due voci ID 76-galeazzi-galvani-lucia, besøkt 4. februar 2022[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Jean L. Alibert: Éloge historique de Galvani. Ravier, Paris 1806.
- Marcello Pera: The ambiguous frog. The Galvani-Volta controversyon animal electricity. Princeton University Press, Princeton NJ 1992, ISBN 0-691-08512-9.
- Sergio Züllig: Luigi Galvani (1732–1798). Entdecker der Bioelektrizität. Dissertation an der medizinischen Fakultät der Universität Basel 1969,