Mallnitz-leiren

Mallnitz-leiren
Land		Norge
Mallnitz-leiren 69°14′09″N 20°10′17″Ø

Mallnitz-leiren i Norddalen i Storfjord kommune i Troms fylke var i 1944 og frem til slutten av andre verdenskrig i 1945 en tvangsarbeidsleir for sovjetiske krigsfanger. Innkvarteringen var kummerlig og svært mange fanger døde. Av 350 krigsfanger som ble satt til å bygge et nytt forsvarsverk i Lyngenfjorden, overlevde bare 18 personer.

Fangeleiren

Leiren lå i Norddalen, som er en sidedal til Kitdalen som går østover fra Storfjord. En kilometer oppover dalen lå Mallnitz-leiren. Det har blitt antatt at mellom 7000 og 8000 russiske krigsfanger ble plassert i Storfjord etter evakueringen av Finnmark. "Brakkene", eller fangehyttene, var laget av bjørkeris og torv. Maten var utilstrekkelig, de fikk 1300 kcal pr dag. Kannibalisme forekom også.

Lyngenlinjen

Den siste krigsvinteren bygde tyskerne forsvarsverk i Storfjord mot en forventet invasjon fra øst – forsvarslinjen som da ble etablert er kjent som Lyngenlinjen. Landskapet er slik at skytestillinger høyt i terrenget er fordelaktig. Bollemannsveien eller Russeveien ble bygd fra fjorden og opp til 550 m.o.h. rundt nordeggen av Falsnestinden.

Ettertidens rapporter om leiren

En britisk krigsforbryterkommisjon besøkte restene av leiren i 1945; kommisjonen undersøkte russiske lik og sørget for at de ble begravet. Kommisjonen fant at Mallnitz-leiren var etablert som en vanlig arbeidsleir i november eller desember 1944. Fra 16. april 1945 fikk den en ny funksjon; den ble en dødsleir som tok imot fanger som var for syke til å arbeide med Lyngen-linjen.

I en rapport som er skrevet etter krigen kan en lese følgende beskrivelse av en brakke:

«Størrelse ca. 30 m², med plass for ca. 20 fanger. Det var foretatt en mindre utgraving i bakken for at gulvet skulle være plant. Gulvet bestod av pæler som var rammet ned i bakke, uten noen form for planker eller bordgulv over pælene. Det var ikke vegger eller tak på hytten bortsett fra at der delvis av jord og delvis av knipper av bjørkeris var dannet vegger på ca. 1 meters høyde over gulvet. Bare på den siden som vendte nedover, var det et lite utbygg med vegger og tak av bjerkeris. Etter den tyske leges uttalelse var dette den ordinære type fangehytter på stedet.»

De døde ble begravd i massegraver. Etter krigen ble det funnet fire graver med 143 døde; disse ble i 1952 flyttet til Tjøtta. Ytterligere en grav med 16 døde ble funnet i 1986 under bygging av Frøy-linjen.

Se også

• Sovjetiske fanger i Norge under andre verdenskrig
• Okkupasjonsmaktens fangeleirer og fengsler i Norge

Eksterne lenker

• Klikk.no