Mappevurdering

Mappevurdering er en vurderingsform som brukes som elev- eller studentvurdering i grunnskolen, den videregående skolen og i høyere utdanning. Selve mappen består av en rekke arbeider som eleven eller studenten har produsert i løpet av (deler av) utdanningsløpet, og som hen selv har valgt ut til å bli gjenstand for vurdering. Man skiller gjerne mellom utforskende prosesstekster og presentasjonstekster som inngår i den endelige vurdering.

Ved bruk av mappevurdering håper man å dokumentere en bredere og kontinuerlig faglig utvikling over tid hos eleven eller studenten, mens en eksamen ofte dokumenterer eksamenskandidatens innsikt i en smal del av faget på et gitt tidspunkt. Mappearbeidet kan enten erstatte eller supplere andre vurderingsformer som prøver og eksamener. Begrepet brukes ofte synonymt med begrepet mappemetodikk. Mappemetodikk er da et samlebegrep for pedagogiske metoder som tar i bruk mapper for å samle, presentere, dele, vurdere og utvikle elevers/studenters arbeid under medvirkning av eleven/studenten og ledsaget av refleksjon over utvalg, grad av åpenhet og progresjon av arbeidene.

Historie og bakgrunn

Mappemetodikk er forankret i sosiokulturell læringsteori og støtter opp under fleksible læringsprosesser. Metodikken brukes fra slutten av 1990-tallet (i takt med den teknologiske utviklingen) mer og mer i en digital variant. I Norge ble ideen blant annet støttet av myndighetene i Utdannings- og forskningsdepartementets satsingen ”Program for digital kompetanse” der bruk av digitale mapper var et eksplisitt mål. I planen heter det: «Innen 2008 skal vurdering med digitale mapper være tatt i bruk på alle nivå i utdanningen.» Bruk av digitale mapper ble oppfattet å kunne støtte mer fleksible læringsformer og læringsarenaer i skolen og høyere utdanning.

Definisjon

Ifølge Paulson, Paulson & Meyer 1991:60. O. Dysthe 02 (LUNA) er en mappe en «systematisk samling studentarbeid som viser innsats, framskritt og prestasjoner innen et eller flere områder. Samlingen må omfatte studentmedvirkning når det gjelder valg av innhold, utvalgskriterier, kriterier for å bedømme nivået, og den må vise studentenes selvrefleksjoner».

Mappene kan innholde dokumentasjon av læringsprosesser så vel som produkter som er resultat av disse. Sluttevaluering blir gjort på grunnlag av innholdet i mappene (mappevurdering) kombinert med andre former for vurdering, f.eks. muntlig eksamen.

Sentrale områder som må klargjøres før man kommer i gang med mappemetodikk er:

1. Læringsmål
   Ved bruk av mappemetodikk er det viktig at studenter og lærer har klart for seg hva den enkelte student skal kunne og hva han/hun skal være i stand til å gjøre. Studentene skal ha klart for seg hva som skal læres og hvordan det skal læres og brukes.
2. Utvalg
   Ved bruk av mappemetodikk er det viktig at studentene og lærer kommer fram til hva som skal inn i mappen for å kunne demonstrere hva studenten kan og hva han/hun er i stand til å gjøre.
3. Vurdering/Eksamen
   Det er videre sentralt hvilke produkter i mappen som skal vurderes og hvor disse produktene skal ligge i mappen (f.eks i presentasjonsmappen som er et nivå i mappen som presenterer ferdige produkter).

Mappen

En tradisjonell (papirbasert) mappe er en systematisk samling med elev-/studentarbeider som viser innsats, prosess, progresjon, refleksjon innenfor et fagområde. I dag er det også vanlig å bruke digital mapper som bygger på de samme prinsippene som en vanlig, papirbasert mappe, men som også har noen andre kjennetegn:

1. Organisering
   Den digitale mappen lagres og organiseres digitalt enten åpent på Internett eller i et lukket internettbasert system (Learning management system, LMS, som «ClassFronter» eller «It's Learning»), bygges opp ved hjelp av digitale virkemidler og digitale strukturerings- og kommuniseringsmåter så vel i læringsprosessene som i dokumentasjonen av disse (for eksempel multimedialitet, interaktivitet og hypertekstualitet)
2. Transparens
   Den digitale mappen gir mulighet for elevene/studentene å ha innsyn i hverandres mapper, som igjen gir mulighet for samarbeidslæring og kollektive prosesser og produkter. Den gir, hvis den ligger offentlig på nettet, muligheter for autentiske og varierte skrivesituasjoner og mottakergrupper. Graden av transparens og åpenhet vil være resultat av en avveining mellom personvern (gjelder spesielt grunnskolen) på den ene siden og nevnte pedagogiske gevinster på den andre siden. Her vil en åpen dialog mellom berørte parter (elever/studenter, lærere, foresatte) i demokratiske, medvirkningsintensive prosesser være viktige forutsetninger for å lykkes.

Gjennom bruk av IKT i mappevurdering vil man kunne trekke inn artefakter ved hjelp av digital lyd, video, grafikk og tekst/hypertekst. I en digital mappe er alle artefakter omgjort til elektronisk lesbare formater (f.eks. ved skanning). Gjennom bruk av multimedia kan digitale mapper presentere et mer rikt og variert utbud av hva som går for seg i det daglige skolearbeidet via en lettere kommunikasjon mellom lærer, studenter og omverdenen. Videre gjennom ulike kommunikasjons- og dokumentasjonsformer bringe inn en kontinuerlig refleksjon over egen læring og en feedback og justering gjennom et åpent læringsfellesskap først og fremst med studenter og lærer, men også gjennom et samarbeid med praksisfeltet og omverdenen generelt.

Teoretisk bakgrunn

Nyere teori om læring viser til at læring ikke kan forstås ved hjelp av overføringsmetaforen. Teoretikeren Bakhtin er for eksempel opptatt av at mening skapes mellom de involverte, i selve dialogen mellom den som taler og den som hører. Forståelse blir utviklet og stiger gradvis frem i samarbeid og i konflikt med samtalepartnere. Et sosiokulturelt perspektiv vil vektlegge at vurderingen bør være integrert del av læringsaktiviteten. Kvaliteten på den lærende sin deltakelse i læringsprosessen bør inngå i vurderingsgrunnlaget. Sosiokulturelle perspektiv innebærer at kunnskap blir konstruert gjennom samhandling og i en kontekst og ikke primært gjennom individuelle prosesser. Læringsprosessene bør derfor gi rom for interaksjon, dialog og felles kunnskapsbygging på alle steg. En del av kognitivismens tankegods som har fått mest gjennomslag i pedagogikken, er metakognisjon”, det vil si evnen til å kunne reflektere over sin egen tenkning, forståelse og læring og bli bevisst om hvordan en best lærer. Flere aspekt ved mappevurdering kan også forankres i kognitive teorier om metakognisjon og selvregulering (Dysthe 2003: 42-44).

Siden alle elever er forskjellige er det naturlig at strukturen i elevenes mapper også er forskjellig. Dette er tilpasninger eleven, foreldrene og læreren kan bli enige om i fellesskap. Alle elevene bør ha sin egen mappe, og årsaken til dette er at alle elever kan klare å mestre noe. Mappen bør ikke inneholde bare tekst, men kan også ha tegninger, bilder, regneark osv. For å produsere noe på datamaskinen kreves det kun at eleven kan trykke på tastene. På den måten vil det være mulig å dokumentere framgang hos alle elever. For mange elever som sliter med finmotoriske bevegelser vil produksjon av arbeider på datamaskinen kunne virke svært inspirerende. Årsaken til dette er at de uten hjelp kan produsere fullt lesbare tekster. Bruk av digitale mapper åpner i stor grad for muligheten til differensiering. Alle elever har rett til tilpasset opplæring, og denne vurderingsformen ivaretar disse rettighetene.

Den digitale mappen

Det er en utfordring å definere hva som skiller en digital mappe fra en vanlig mappe. Dysthe mener digitaliserte mapper er et eksempel på at læringsprosessene kan endre seg når det medierte redskapet skifter karakter. I første omgang vil mange bruke elektroniske mapper bare som et annet lagringsmedium enn den papirbaserte mappen, men etter hvert som lærere og studenter blir fortrolige med de nye mulighetene som elektroniske mapper innebærer, vil det påvirke læringen, uten at vi i dag helt vet hvordan (Dysthe 2003: 49). Her blir det sagt noe om mulige fordeler ved å bruke digitale mapper.

Lettere å oppdatere digitale mapper

Selve mappen består av en rekke arbeider som eleven eller studenten har produsert i løpet av (deler av) utdanningsløpet, og som hen selv har valgt ut til å bli gjenstand for vurdering. Fordi tekstene i en digital mappe blir lagret og organisert digitalt blir de mer dynamiske ved at de stadig kan forbedres, utvides og oppdateres, men det er også lettere å kopiere arbeidet til hverandre ukritisk og uten at kilder blir brukt.

Lettere å publisere mappearbeid for en større offentlighet

En digital mappe vil kunne være mer eller mindre åpen og tilgjengelig for andre. Økt offentliggjøring av eget arbeid kan skape større motivasjon og mer kunnskapsdeling. Skrivesituasjonen blir også mer autentisk ved at man forholder seg til reelle mottakere.

Lettere å inkludere ulike skrivesjangre

Med digitale mapper kan man i større grad benytte seg av mediespesifikke virkemidler i læringsprosesser og dokumentasjon.Mappevurdering representerer nye kommunikasjonsformer i skjæringspunktet mellom muntlig og skriftlig samtale. I tillegg kan man bruke mappene til korte skriftlige sjangere som logg, innlegg i diskusjonsforum, anmeldelse og e-post.

Lettere å bidra med multimodalt materiale

Mappene vil kunne omfatte forskjellige typer dokumentasjon: både verbalt, auditivt (musikk), visuelt (tegninger) og tredimensjonalt materiale (videoopptak). Dette kan gi større muligheter for tilpasset opplæring fordi elever lærer best på ulike måter.

Lettere å utvikle kollektive mappetekster

Den teknologiske utviklingen gjør det nå mulig å lage kollektive mappetekster i en helt annen grad enn før. Elever kan samarbeide på nye måter i ulike faser av arbeidet. Det blir også lettere å vurdere studentens utvikling og å dele arbeid med andre elever. Arbeidene kan også bli tilgjengelig for et videre publikum, det blir mer offentlig. Dermed vil læringsprosessene ikke bare knytte seg til produksjonen av mappeobjektene, men også til diskusjoner av arbeidet. Se artikkel av Baltzersen og Tolsby (2008) for hva som bør kjennetegne en radikalt åpen mappe.

Nye dokumentasjonsformer

Mappene vil kunne omfatte forskjellige typer dokumentasjon: både verbalt, auditivt (musikk), visuelt (tegninger) og tredimensjonalt materiale (videoopptak). Det kan danne et bredere grunnlag for vurdering av eleven og det gir også større muligheter for tilpasset opplæring fordi elever lærer best på ulike måter.

Hvordan bruke digitale mapper overfor foreldre?

Et av hovedpoengene med mappevurdering er at eleven selv er sterkt involvert i sin egen evaluering underveis. De får selv være med på å velge ut hvile arbeider de ønsker å presentere i sin mappe. På denne måten blir elevens mappe et ”skrytealbum” hvor eleven virkelig får vise hva han kan, en samling arbeider eleven forhåpentligvis er stolt av.

Når eleven skal vise fram mappen til foreldrene er det svært viktig at foreldrene gir positiv tilbakemelding. Det er ikke lov å komme med kritikk! Dette er de arbeidene eleven er mest stolt av, og ved å kritisere disse vil dette være svært lite inspirerende for eleven. Ved å rose vil eleven føle mestring, og følelsen av å oppnå anerkjennelse vil for mange elever skape motivasjon til videre arbeid. Det er viktig at bruk av digitale mapper ikke blir en form for overvåkning av elevens aktivitet, men at det blir et ledd i elevens faglige utvikling. Mappen skal heller ikke bli en arkivmappe hvor eleven oppbevarer sluttprodukter, men en levende mappe hvor man kan endre og forbedre sine arbeider. Lærer og foreldre skal også ha fokus på både prosess og sluttprodukt. Ofte er det den summative evalueringen som får hovedfokus, men det er svært viktig at også den formative evalueringen vektlegges.

I henhold til Opplæringslovens paragraf 3-2 har foreldre krav på en planlagt og strukturert samtale med sitt barns kontaktlærer minst to ganger i året. I denne samtalen skal foreldrene informeres om hvordan eleven jobber i det daglige, samt hvordan de ligger i forhold til de ulike kompetansemålene fra Kunnskapsløftet. Det skal også i slike samtaler diskuteres hva som kan gjøres for å forbedre elevens prestasjoner i de ulike fagene. I en slik samtale vil det være naturlig å presentere elevens digitale mappe. Elever som har fylt 12 år har rett til å delta på disse møtene, men svært mange kontaktlærere ønsker at eleven deltar allerede fra 1.skoletrinn. Disse konferansetimene vil kunne få en svært nyttig rolle i elevens utvikling dersom eleven selv er med på å presentere sin egen mappe. Det krever refleksjon og egenvurdering slik at eleven selv blir i stand til å velge hvilke arbeider han ønsker å presentere.

Å bruke mapper etter endt skolegang

Den tradisjonelle vurderingsformen legger gjerne opp til at elevene har en eksamen ved slutten av studiet. Det arbeidet som elevene har jobbet med underveis blir derfor ikke så viktig. Mye av det blir slettet. Til eksamen får man også ofte bare tilbakemelding i form av en karakter. Man får ikke vite hva som var bra og ikke bra. Du har lite dokumentasjon på hva du har jobbet med underveis etter endt utdanning.

Hvis man lager en ordentlig mappe vil den kunne være fin å vise frem til kommende arbeidsgivere. Tenk hvis du går på videregående og går på media og kommunikasjon. Her er det stor sannsynlighet at du kommer til å jobbe med mange spennende prosjekter. Her kommer elevene til å jobbe med spennende reklameforslag, layouter og kreative forslag. Disse spennende prosjektene er det jo viktig å få lagt i en digital mappe. Når også denne digitale mappen blir evalueringsform da er det jo viktig for elevene at denne blir så bra som mulig. Her kommer elevene til å gjøre sitt beste. Se for deg hvor stor fordel det er å komme med de produktene som en har jobbet godt med til en fremtidig arbeidsgiver. Gjennom mappen får også arbeidsgiver en god bekreftelse på som søkeren er den riktige til den aktuelle stillingen.

Begrensninger

Noen av dagens utfordringer er at ulike elektroniske plattformer og læringsplattformer ikke er kompatible. Det innebærer at de ikke uten videre kan brukes på tvers eller inngå i samspill med nye typer terminaler. Dette betyr at flere av systemene ikke er gode nok til å legge grunnen for kreativitet og samarbeid. Det er i gang arbeid for å implementere en standard som skal støtte opp under digitale mapper som en livslang mappe som følger en elev/student gjennom alle utdanningstrinn. Global Learning Consortium har utvilket spesifikasjonene for dette, men disse er det få som følger.

Alternativer

Alternativer som er mer åpne for kreativitet i form av enkel publisering er for eksempel blogger. Blogger eller blogging er fra 2004 i ferd med å tas i bruk til undervisningsformål. Eksempler kan ses på adressen: http://educational.blogs.com/. Noen blogger (moblogs) gir også mulighet til å publisere bilder, video, tekst og lyd direkte fra mobiltelefon. I norsk sammenheng er ungdom de mest aktive brukerne av mobiltelefoner, og det gjenstår å se om f eks moblogs kan bli brukt til pedagogiske formål.

Kilder

• Baltzersen, Rolf K. og Håkon Tolsby (2008): «En digital mappetenkning innenfor det wikipedianske klasserommet? Noen refleksjoner rundt hva som kjennetegner et radikalt gjennomsiktig læringsmiljø» i Allern, Marit og Knut Steinar Engelsen (Red): Mapper i digitale læringskontekstar - erfaringar og perspektiv frå høgre utdanning. Noregsuniversitetets skriftserie nr. 2/2008. Tromsø: Noregsuniversitetet (Kap 13 = 171-191) Rapport
• Dysthe, Olga (2003). Teoretiske perspektiv. I: Dysthe,Olga & Knut Steinar Engelsen (Red.), Mapper som pedagogisk redskap. Oslo : Abstrakt forlag.
• Nordkvelle, Yngve Troye (2007). Digitale mapper i høyere utdanning. Norgesuniversitetets skriftserie nr.3/2007. Tromsø: Norgesuniversitetet. Nedlastbar Rapport

Eksterne lenker

• Mapper som pedagogisk redskap – perspektiver og erfaringer
• Om mappevurdering, artikkelsamling på Skolenettet, www.skolenettet.no
• Mapper som vurderings- og læringsredskap, artikkel UiO

Autoritetsdata