Hopp til innhold

Marju Lauristin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Marju Lauristin
Foto: Euranet Plus
Født7. apr. 1940[1][2]Rediger på Wikidata (84 år)
Tallinn (Estland)[1]
BeskjeftigelsePolitiker, universitetslærer, sosiolog Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Tartu
EktefelleEnn Roose (19611978)
Peeter Vihalemm (1978–)
FarJohannes Lauristin
MorOlga Lauristin
SøskenJaak Allik
BarnMarin Laak
PartiDet sosialdemokratiske partiet (1990–)[3]
Sovjetunionens kommunistiske parti (19681990)[1]
NasjonalitetSovjetunionen
Estland
Medlem avEuroparådets parlamentarikerforsamling
Utmerkelser
8 oppføringer
2. klasse av Riksvåpenets orden (2006)[4]
Koosmeele auhind (2000)
Årets europeer (2017)
Æresdoktor ved universitetet i Helsinki
3. klasse av Riksvåpenets orden (1998)[5]
Æresborger i Tartu
3. klasse av Trestjerneordenen (2021)
Q125091790 (2013)[6]
Medlem av Europaparlamentet
1. juli 2014–6. november 2017
ValgkretsEstland
Medlem av Estlands riksdag
7. mars 1999–2. mars 2003
ValgkretsTartu bykommune
Estlands sosialminister
22. oktober 1992–30. september 1994
RegjeringMart Laars første regjering
Medlem av Estlands riksdag
20. september 1992–5. mars 1995
ValgkretsPõlva, Valga og Võru fylker

Marju Lauristin (født 1940) er en estisk politiker og mediesosiolog. Hun var blant lederne i Folkefronten, som medvirket til Estlands løsrivelse fra Sovjetunionen under den syngende revolusjonen. Lauristin har vært medlem av både Estlands riksdag og Europaparlamentet, som representant for Det sosialdemokratiske partiet.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Marju Lauristin er datter av to kommunister, Johannes og Olga Lauristin. Faren døde mens hun var spedbarn, muligens myrdet av NKVD.[7] Moren giftet seg på nytt med kommunisten Hendrik Allik, som ble ekskludert og sendt i Gulag-leir. Marju Lauristin vokste for det meste opp i Tallinn sammen med moren og sin seks år yngre halvbror Jaak Allik.[8]

Hun studerte journalistikk og sosiologi ved Statsuniversitetet i Tartu og Statsuniversitetet i Moskva og tok doktorgraden i 1976.

Hun var med på å bygge opp et forskningsmiljø for mediesosiologi i Tartu, men hadde begrensede muligheter til å samarbeide med utenlandske forskere i sovjettiden.[7][9] Hun ble professor i 1995 og emeriterte i 2021, over 80 år gammel.[10][11]

Hun var medlem av Sovjetunionens kommunistiske parti, men tok tidlig avstand fra den doktrinære kommunismen. I 1980 var Lauristin blant de 80 estiske intellektuelle som undertegnet en protest mot russifiseringspolitikken i Den estiske sosialistiske sovjetrepublikk. I 1988 stilte hun seg, sammen med Edgar Savisaar, i spissen for å danne Folkefronten. De ønsket egentlig å reformere kommunistpartiet innenfra, men utviklet seg til en demokratisk opposisjonsbevegelse.[7][12]

Ved de delvis frie valgene i 1989 ble Lauristin valgt inn i Sovjetunionens folkekongress, og i 1990 ble hun valgt inn i Det øverste sovjet i Den estiske sosialistiske sovjetrepublikk, som straks vedtok en overgangsperiode til nasjonalt og demokratisk styre. Fra 1992 til 1994 var Lauristin sosialminister i den første parlamentariske regjeringen i det uavhengige Estland. Hun var medlem av Estlands riksdag i periodene 1992–1995 og 1999–2003.[7]

Fra 2014 til 2017 var Lauristin medlem av Europaparlamentet. Hun var nestleder i den sosialdemokratiske parlamentsgruppen (S&D).[13]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c Kes on kes? Eesti 2000, side(r) 96[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6m4745b, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Estlands senter for offentlige registre og informasjonssystemer, «Search for a party member», besøkt 28. april 2022[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ president.ee, besøkt 23. mars 2024[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ president.ee, besøkt 23. mars 2024[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.kulka.ee, besøkt 23. mars 2024[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b c d Gubrynowicz, Aleksander (2015). «Lauristin, Marju». I Roszkowski, Wojciech og Kofman, Jan. Biographical Dictionary of Central and Eastern Europe in the Twentieth Century (på engelsk). Routledge. s. 560. ISBN 978-1-317-47593-4. 
  8. ^ Viivik, Allar (27. april 2003). «Olga Lauristin: «Minu ideaal on kommunismus.»». Õhtuleht. Tallinn. Besøkt 27. september 2023. 
  9. ^ Vihalemm, Peeter (2001). «Development of Media Research in Estonia». Nordicom Review (på engelsk). 22 (2): 79–92 (81, 84). ISSN 2001-5119. doi:10.1515/nor-2017-0357. 
  10. ^ «Marju Lauristin» (på engelsk). Estonian Research Information System. Besøkt 27. september 2023. 
  11. ^ «Marju Lauristin» (på engelsk). Academy of Europe. Besøkt 29. september 2023. 
  12. ^ McGeary, Johanna (8. november 1990). «Challenge In the East». Time (på engelsk). Besøkt 27. september 2023. 
  13. ^ «Marju Lauristin» (på dansk). Europaparlamentet. Besøkt 27. september 2023. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]