Hopp til innhold

Mississippi i flammer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Mississippi i flammer
orig. Mississippi Burning
Generell informasjon
SjangerKrim / Drama
Utgivelsesår1988
Prod.landUSA
Lengde2 t. 8 min.
SpråkEngelsk
Aldersgrense15 (Norge)
Bak kamera
RegiAlan Parker
ProdusentRobert F. Colesberry
Frederick Zollo
ManusforfatterChris Gerolmo
Frederick Zollo
MusikkTrevor Jones
SjeffotografPeter Biziou
KlippGerry Hambling
Foran kamera
Hovedrolle(r)Gene Hackman
Willem Dafoe
BirollerBrad Dourif
Frances McDormand
Annen informasjon
BudsjettUSD 15 millioner (estimat)
Prod.selskapOrion Pictures
Premiere9. desember 1988 (1988-12-09) (USA)
16. mars 1989 (Norge)
Eksterne lenker
IMDb

Mississippi i flammer (originaltittel: Mississippi Burning) er et amerikansk kriminaldrama fra 1988 regissert av Alan Parker. Filmen handler om etterforskingen av tre rasemotiverte drap på borgerrettighetsforkjempere i Mississippi. Handlingen er basert på en sann historie fra 1964. Hovedrollene spilles av Gene Hackman og Willem Dafoe. Karakterene til Hackman og Dafoe er løst basert de to FBI-agentene Joseph Sullivan og John Proctor.

Mississippi i flammer ble godt mottatt av filmkritikerne og ble en moderat publikumssuksess. Den ble tildelt flere priser, blant annet fikk den Oscar for beste foto, samt tre BAFTA (beste foto, beste klipp og beste lyd).

Handling

[rediger | rediger kilde]

Året er 1964, og tre borgerrettsforkjempere blir brutalt myrdet i delstaten Mississippi i de rasedelte sørstatene. Drapene utløser et nasjonalt søkelys mot rasehatet, og FBI-settes på saken. De to etterforskerne som blir satt på saken finner fort ut at omtrent alle i den lille sørstatsbyen vet hvem morderne er. Alle byens maktmennesker er Ku Klux Klan-medlemmer, og med frykten som våpen hindrer de innbyggerne i å fortelle hvem som står bak de brutale drapene.

Om filmen

[rediger | rediger kilde]

Publikum

[rediger | rediger kilde]

Mississippi i flammer ble en moderat suksess. Den innbrakte $34,6 millioner i USA[1] og havnet på en 32. plass over de mest innbringende filmene i USA i 1988.[2]

Produksjonskostnadene er estimert til $15 millioner.[3]

Anmelderne

[rediger | rediger kilde]

Filmen ble godt mottatt av anmelderne, noe som gjenspeiles av at den har fått så mye som 87 % på Rotten Tomatoes[4] og 65 % på Metacritic.[5] Den amerikanske filmkritikeren Roger Ebert gav den toppkarakter,[6] mens Leonard Maltin gav den tre av fire stjerner.[7]

Også de norske anmelderne gav den god mottakelse. VGs anmeldere gav den terningkast fem og skrev: «Det er et iskaldt gufs av nær fortid som kastes mot oss i «Mississippi i flammer». Én intens, rystende beretning om Ku Klux Klans hatefulle framferd mot de svarte i 1960-årenes USA. Filmen gjør et sterk inntrykk, selv om regissør Alan Parker overdriver med sitt voldsomme, bombastiske uttrykk». Både Dagbladets og Aftenpostens anmelder anmelder gav den terningkast fire.[8]

Det norske filmsiden CINERAMA gav den terningkast fem i 1999. Anmelderen skrev: «Det er mange rare karakterer i historien, og skuespillerprestasjonene er av fineste sort. Hackman glitrer spesielt sterkt i scenene mot KKK-medlemmets kone, spilt av Frances McDormand». Anmelderen skrev videre at: «Regissør Alan Parker kan ofte være litt glatt i sin form, og med godt utviklet teknikk og talent kommer han litt for lettvint unna de dypereliggende spørsmålene som handler om rettferdighet, moral og etikk. Parker kan også godt få på pukkelen for å forfekte et tradisjonelt hvitt syn i Mississippi Burning. Her er de fargede karakterende litt vel sterke, de klager ikke, og som offerlam lar de seg stilltiende bli voldtatt, slått og lynsjet. Filmen viser de svartes kamp fra et typisk kritthvitt perspektiv, der de hvite redningsmennene er heltene».[9]

Priser

[rediger | rediger kilde]

Filmen ble i tillegg til dette nominert til flere Oscar og Golden Globe.[10]

Historiske bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Filmen er basert på en sann historie om tre rasemotiverte drap som skjedde i Neshoba County i delstaten Mississippi i 1964. Tre år seinere ble Edgar Ray Killen og 18 andre Mississippi-menn stilt for retten i forbindelse med drapene. Flere av dem var tilknyttet KKK, og rasehat skal ha vært motivet. Ingen ble imidlertid tiltalt for drap, men for å ha konspirert mot føderale myndigheter.[11] I 2004 ble saken gjenopptatt og året etter ble den 80 år gamle baptistpredikanten og Ku Klux Klan-lederen Edgar Ray Killen dømt til 60 års fengsel for drapene.[12]

Annet

[rediger | rediger kilde]

Filmen ble innspilt på forskjellige steder i Mississippi våren 1988.[13]

Filmen førte til at drapene fikk fornyet oppmerksomhet på slutten av 1980-tallet.[14] I 2005 ble den tidligere Ku Klux Klan-leder og pastor Edgar Ray Killen dømt til 60 års fengsel for drapene.[15]

Rollebesetning

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Mississippi Burning». Box Office Mojo. Besøkt 16. januar 2020. 
  2. ^ «Top 1988 Movies at the Domestic Box Office». The Numbers. Besøkt 16. januar 2020. 
  3. ^ «Mississippi Burning». IMDb. Besøkt 16. januar 2020. 
  4. ^ «Mississippi Burning». Rotten Tomatoes (på engelsk). Besøkt 16. januar 2020. 
  5. ^ «Mississippi Burning». Besøkt 16. januar 2020. 
  6. ^ Ebert, Roger. «Mississippi Burning movie review (1988) | Roger Ebert». www.rogerebert.com (på engelsk). Besøkt 16. januar 2020. 
  7. ^ Maltin, Leonard (2. september 2014). Leonard Maltin's 2015 Movie Guide (på engelsk). Penguin. ISBN 9780698183612. 
  8. ^ «Mississippi i flammer». www.filmfront.no. Besøkt 13. januar 2018. 
  9. ^ «Filmguiden CINERAMA.no - DVD: Mississippi Burning (1988) - anmeldelse». cinerama.no. 11. april 1999. Arkivert fra originalen 1. desember 2010. Besøkt 16. januar 2020. 
  10. ^ a b IMDb awards
  11. ^ Glendrange, Sølvi (7. januar 2005). «Tatt for 40 år gamle rasistdrap». Dagbladet.no (på norsk). Besøkt 16. januar 2020. 
  12. ^ Glendrange, Sølvi (23. juni 2005). «Må sone resten av livet i fengsel». Dagbladet.no (på norsk). Besøkt 16. januar 2020. 
  13. ^ http://www.imdb.com/title/tt0095647/locations
  14. ^ Dagbladet - Tatt for 40 år gamle rasistdrap (7.1.2005)
  15. ^ Dagbladet - Må sone resten av livet i fengsel (23.06.2005)

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Mississippi_i_flammer&oldid=23838189»