Monofyletisk gruppe
En monofyletisk gruppe eller et monofylum er en systematisk enhet innen biologi. Uttrykket brukes i forbindelse med kladistikk. Det formelle navnet er monofyletisk taxon, og noen ganger møter man også på det engelske klade med samme betydning. Ordet «mono» i denne sammenhengen henviser til at gruppen har et enkelt opphav. Parafyletiske grupper har også bare et enkelt opphav, og det har vært vanlig å bruke monofyletisk også om disse. Enkelte har derfor argumentert for å bruke bruke holofyletisk gruppe for en komplett, monofyletisk gruppe, for å markere at hele gruppa er med.[1]
En monofyletisk gruppe er definert ved at alle medlemmer av gruppen har en felles stamfar, og at alle etterkommere etter denne stamfaren er medlemmer av gruppa. I fylogenetisk systematikk blir en slik gruppe vanligvis angitt som to arter (med + i mellom), der alle etterkommere etter de to artenes siste felles stamfar regnes med til gruppa. Hvis gruppa har flere opphav er den ikke en systematisk enhet, og hvis noen av gruppas medlemmer ikke regnes som medlemmer i gruppa, er den parafyletisk.
Monofyletiske grupper kan angis på to måter: Ved referanse til felles trekk (apomorfier) eller med referanse til selve stamtreet.
Eksempel på en monofyletisk gruppe
[rediger | rediger kilde]Pattedyr er monofyletisk. Alle pattedyr har et felles opphav (blant de pattedyrliknende krypdyrene i jura), og alle etterkommere etter denne stamformen regnes som pattedyr. De nålevende pattedyrene (krongruppe) kan angis som nebbdyr + menneske. Felles stamfar for oss selv og nebbdyret er også stamfar til alle andre nålevende pattedyr. Den vanlige definisjonen på denne gruppa er at underkjeven består av en enkelt knokkel. Innholdet i «pattedyr» blir litt forskjellig med de to definisjonene, ettersom en enkelte tidlige pattedyrgrupper faller utenfor når krongruppe-definisjonen definisjone brukes.[2] Det er imidlertid fullt mulig å lage en fylogenetisk definisjon som tilsvarer der tradisjonelle, ved for eksempel å bruke menneske + Morganucodon eller en av de andre fossile artene av tidlige pattedyr.[3]
Eksempel som ikke er monofyletisk I
[rediger | rediger kilde]Husdyr er ikke monofyletisk. Blant husdyrene finner vi noen arter klovdyr, hest, et par rovdyr og noen fugler. Det er ikke mulig å definere husdyr på kladistisk måte med for eksempel sau + høne. Den felles stamfaren til de to ligger langt tilbake (lenge før det fantes husdyr), og husdyrene ville i så fall omfatte brorparten av landlevende virveldyr.
Eksempel som ikke er en monofyletisk II
[rediger | rediger kilde]Fisk er ikke en monofyletisk. Hvis vi regner fisk som for eksempel niøye + sild, dukker også de landlevende virveldyrene opp i gruppa. Siden de landlevende virveldyrene ikke regnes som fisk i normal bruk av ordet, er ikke alle fiskenes etterkommere fisker. Hvis vi derimot regner amfibier, krypdyr, pattedyr og fugler som en slags avvikende fisker, vil fisk være en monofyletisk gruppe.
Bruk av monofyli i systematikk
[rediger | rediger kilde]
Monofyletisk grupper brukes når man arbeider med å finne stamtrærne til levende organismer. De siste 20 år har bruken av kladistikk revolusjonert vår forståelse for oppbyggingen av livets tre. Gamle systematiske enheter har ofte vist seg å være kunstige, og nye har dukket opp. Den nye forståelsen av stamtrær har ført til at de gamle systematiske kategoriene ofte er utilstrekkelige, og mange systematikere bruker ikke slike enheter i det hele tatt.
Innenfor andre fagfelter som fysiologi og paleontologi har kladistikken enkelte begrensninger. I fysiologien vil man for eksempel ha bruk for fisk som en systematisk enhet, og paleotologien kjenner man ofte dyregrupper ut fra få og fragmentariske funn som gjør det vanskelig å avgjøre nøyaktig hvem som er stamfar til hva. Mange dyregrupper er definert ut fra anatomiske detaljer (pattedyr er for eksempel er definert ut fra øreknoklene), som gjør det vanskelig å operere med gode monofyletiske enheter.[4]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Ashlock, Peter D. (mars 1971). «Monophyly and Associated Terms». Systematic Zoology. 20 (1): 63. doi:10.2307/2412223.
- ^ Anderson, J.S. (2002): Use of well-known names in phylogenetic nomenclature: a reply to Laurin. Systematic Biology no 51 (5): side 822–827. doi:10.1080/10635150290102447. PMID 12396594
- ^ Kevin de Queiroz (1994). «Replacement of an essentialistic perspective on taxonomic definitions as exemplified by the definition of "Mammalia"». Syst. Biol. 43 (4): 497–510. JSTOR 2413548. doi:10.2307/2413548.
- ^ McKenna, Malcolm C.; Bell, Susan Groag (1997). Classification of Mammals. Columbia University Press. s. 32. ISBN 0-231-11013-8.