Muhammad an-Nasir
| Muhammad an-Nasir | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1181 | ||
| Død | 25. des. 1213[1] Rabat | ||
| Beskjeftigelse | Hersker | ||
| Embete |
| ||
| Far | Abu Yusuf Yaqub al-Mansur | ||
| Søsken | Idris al-Ma'mun Abdallah al-Adil | ||
| Barn | Yusuf al-Mustansir[2] Yahya, Almohad Caliph | ||
| Nasjonalitet | Almohadene | ||
Muhammad an-Nasir (arabisk: الناصر لدين الله محمد بن المنصور, an-Nāṣir li-dīn Allah Muḥammad ibn al-Manṣūr, død 25. desember 1213 i Rabat i det som nå er Marokko) var den fjerde av almohadenes kalifer (regjeringstid 1199–1213). Blant de kristne på Den iberiske halvøy ble han kalt Miramamolín, noe som var en gjengivelse av hans arabiske tittel amir al-mu'minin («de troendes fyrste»).
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Muhammad an-Nasirs mor var en kristen konkubine. Han hadde rødt hår og blå øyne.[3]
Kalif
[rediger | rediger kilde]Muhammad an-Nasir var som etterfølger etter Yaʿqūb al-Mansūr (1160–1199) en heller svak og usikker hersker. Til å begynne med rådet det egentlig for det meste fred og ro i al-Andalus.
Derimot var det vedvarende stridigheter mot Banu Ghanija (en stammegruppe) under Yahya i Ifriqiya. Denne gruppe klarte for en tid å erobre til og med Tunis (1203). Imidlertid klarte de ikke å holde på sine posisjoner - stattholderen Abu Muhammad Abd al-Wahid (sønn av Abu Hafs Umar) tilføyet Banu Ghanija et tilintetgjørende nederlag i 1209 i Tripolitania ved Dsjabal Nafusa. Dessuten var allerede i 1203 de baleariske øyer blitt bragt til underkastelse.
Imidlertid fortsatte Yahya sin kamp. Han ble i 1223 på nytt nedkjempet. Han trakk seg tilbake til Sidsjilmasa, og det var først i 1237 at han falt i kamp mot almohadene.
Disse pågående stridighetene førte til at hafsidenes stattholdere i Ifriqiya fikk stadig mer makt.
Henimot år 1210 inngikk de også i et forbund med de kristne riker nord i Spania som etter tilskyndelse fra pave Innocens III ville føre korstog mot almohadene. De forente kristne styrker klarte den 16. juli 1212 å tilgøye almohadene et tilintetgjørende nederlag i slaget ved Las Navas de Tolosa. Etter dette nederlaget klarte muslimene i Andalusia aldri å helt komme seg fra; også de almohadiske makthavere i denne delen av Europa ble alvorlig rystet.
Muhammad an-Nasir døde i desember 1213. Han etterfølger ble den mindreårige Yusuf II al-Mustansir (hvis mor var den kristne slavinne Qamar[4]), og med ham begynte almohadeveldets undergang for alvor.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Ulrich Haarmann: Geschichte der Arabischen Welt. C.H. Beck, München 2001, ISBN 3-406-38113-8.
- Stephan und Nandy Ronart: Lexikon der Arabischen Welt. Artemis Verlag, Düsseldorf 1972, ISBN 3-7608-0138-2.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ oppført som Muhammad al-Nasir, pantheon.world, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Q26828936[Hentet fra Wikidata]
- ^ Cay Rademacher: Der Kampf um Spanien. I: Als Spanien die Welt beherrschte. Zeitschriftrenreihe GEO EPOCHE, Gruner + Jahr, 2008 ISBN 978-3-570-19782-0.
- ^ Yusuf II al-Mustansir Billah