Muskett

En muskett er et gevær med glattboret, langt løp som lades fra munningen.

Historisk utvikling

Opprinnelsen er ukjent, men musketter er nevnt fra 1500-tallet, og var i bruk frem til de ble erstattet av rifler på midten av 1800-tallet. Utviklingen skjedde ved at kanoner ble utviklet til såkalte håndkanoner, så videre til arkebuser med tennlås, og så videre til musketter med luntelås, hjullås og flintlås. På 1500- og begynnelsen av 1600-tallet var muskettene fåtallige og ble sett på som et spesialvåpen mot tungt pansrede motstandere (riddere).^[1] Etter hvert som bedre geværer ble utviklet, sank andelen pansrede pikenérer, mens andelen musketerer steg.^[2] Ved innføringen av flintlås utover 1600-tallet ble pikenérene faset helt ut til fordel for musketterer.^[3]

Musketten ble normalt avfyrt fra skulderen, og de første typene hadde egen støtteanordning på grunn av høy vekt. Kaliberet varierte normalt mellom .50 og .75 tommer, dvs. 12,7 mm til 19,05 mm. Prosjektilene var sfæriske blykuler.

Effektiv rekkevidde var kort, dels fordi kulen ikke ble satt i spinn som i en rifle og dels fordi munningslading krever noe større rom mellom løpets vegg og kule, noe som fører til at kulen kan komme skjevt ut av løpet.^[4] Den mest effektive bruk av musketter var derfor å samle et større antall i skytterlinjer som avfyrte skuddsalver i samlet ildgiving på kommando. Soldatene ble ikke oppfordret til å forsøke å sikte på noe spesielt mål, bare til å rette våpenet mot massen av fiendtlige soldater.^[5]

Skuddtakt og taktikk

Som andre munningsladere hadde musketten lav skuddfrekvens, men gjennom streng eksersis kunne en erfaren soldat avfyre fire skudd i minuttet mens mer uerfarne oppnådde tre skudd i minuttet. Prøyssiske soldater under Frederik Vilhelm I skal ha kommet opp i 5 runder i minuttet. For å holde ildgivningen i gang var det vanlig med to eller tre linjer bak hverandre, der de forreste knelte mens de ladet slik at linjen bak kunne avfyre sine musketter.^[6]

En nyvinning som gjorde såpass høy hastighet mulig var ferdigpakkede patroner, der kruttet og prosjektilet ble pakket sammen i en papirhylse. Soldaten bet av i den ene enden, helte noe krutt i pannen (en mindre ladning som ble antent av luntelås, hjullås eller flintlås), helte kruttet ned i løpet, slapp inn kulen og staket den på plass med papiret som forladning. Fra 1807 ble det produsert musketter som brukte perkusjonslås, hvilket gav sikrere resultater enn flintlås, og fungerte i regnvær uten spesielle tiltak.

Musketten var et av de første skytevåpen som ble spredd utenfor Europa. Tilgangen på musketter for en part i en krig kunne føre til store endringer i styrkebalansen, som blant maoriene på New Zealand under Muskettkrigene.

Musketter og karabiner

Standardvåpen til infanteriet var lange, 1,5 meter eller mer, og skulle kunne tjene som korte spyd når de var påsatt bajonett. Samtidig med muskettene fantes det kortere våpen ment for ryttere. Disse ble kalt karabiner, og var ofte nedkortede utgaver av de vanlige, lange infanterimuskettene. Begrepet «muskett» kom derved også til å bety et infanterivåpen i full lengde, i motsetning til en kortere utgave.

Etter overgangen til Minié-prosjektiler og innføringen av perkusjonslås, ble alle militærvåpen laget som rifler. Slike lange forladerrifler som Modell 1853 Enfield ble omtalt som «rifle-musketter». Skillet mellom lange infanteririfler og korte rytterrifler holdt seg helt opp til slutten av 1800-tallet, og betegnelsen muskett ble brukt om de lange utgavene. Først med utviklingen av moderne patroner med røyksvakt krutt på 1890-tallet ble de lange muskettversjonene av infanterrifler faset ut. Rester av dette finnes i betegnelser som Mauser Karabiner 98k (det eksisterte en lang muskettutgave også) og Lee-Enfield SMLE, der «S» står for short (kort).

Etymologi

I middelalderen var det ikke uvanlig at våpen fikk navn etter dyr. Navnet muskett kommer fra det franske ordet for en han-spurvehauk, mousquette.

Referanser

^ Parker, G. (2004). The army of Flanders and the Spanish Road, 1567-1659 : the logistics of Spanish victory and defeat in the Low Countries' Wars (2 utg.). Cambridge: University Press. s. 274. ISBN 978-0521543927.
^ Firth, C.H. (2006). Cromwell's Army: A History Of The English Soldier During The Civil Wars, The Commonwealth, And The Protectorate. Whitefish, Montana: Kessinger Publishing. s. 78. ISBN 1428613943.
^ Lenk, Torsten (1965). The Flintlock: its origin and development; MCMLXV. London: Bramhall House.
^ Hunting, M. (2014). «Musket Smooth Bore Pattern of 1858 and 1859» (PDF). Black Powder (1): 27. Arkivert fra originalen (PDF) 25. januar 2016. Besøkt 19. januar 2016.
^ Dickinson, T.H,, red. (2007). A companion to eighteenth-century Britain (1. publ. utg.). Malden, Massachusetts: Blackwell Pub. s. 479. ISBN 978-0631218371.
^ Ethier, E. (2010). Parzych, C, red. The big book of Civil War sites : from Fort Sumter to Appomattox, a visitor's guide to the history, personalities, and places of America's battlefields. Guilford, Conn.: Globe Pequot Press. s. 432. ISBN 978-0762754670. Besøkt 19. januar 2016.

[1] Parker, G. (2004). The army of Flanders and the Spanish Road, 1567-1659 : the logistics of Spanish victory and defeat in the Low Countries' Wars (2 utg.). Cambridge: University Press. s. 274. ISBN 978-0521543927.

[2] Firth, C.H. (2006). Cromwell's Army: A History Of The English Soldier During The Civil Wars, The Commonwealth, And The Protectorate. Whitefish, Montana: Kessinger Publishing. s. 78. ISBN 1428613943.

[Lenk_1965_MCMLXV-3] Lenk, Torsten (1965). The Flintlock: its origin and development; MCMLXV. London: Bramhall House.

[4] Hunting, M. (2014). «Musket Smooth Bore Pattern of 1858 and 1859» (PDF). Black Powder (1): 27. Arkivert fra originalen (PDF) 25. januar 2016. Besøkt 19. januar 2016.

[5] Dickinson, T.H,, red. (2007). A companion to eighteenth-century Britain (1. publ. utg.). Malden, Massachusetts: Blackwell Pub. s. 479. ISBN 978-0631218371.

[6] Ethier, E. (2010). Parzych, C, red. The big book of Civil War sites : from Fort Sumter to Appomattox, a visitor's guide to the history, personalities, and places of America's battlefields. Guilford, Conn.: Globe Pequot Press. s. 432. ISBN 978-0762754670. Besøkt 19. januar 2016.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]