My Fellow Americans
My Fellow Americans | |||
---|---|---|---|
Generell informasjon | |||
Sjanger | Komedie | ||
Utgivelsesår | 1996 | ||
Prod.land | USA | ||
Lengde | 101 min. | ||
Bak kamera | |||
Regi | Peter Segal | ||
Produsent | Jon Peters | ||
Manusforfatter | E. Jack Kaplan Richard Chapman Peter Tolan | ||
Musikk | Julio Macat | ||
Sjeffotograf | William Ross | ||
Klipp | William Kerr | ||
Foran kamera | |||
Medvirkende | Jack Lemmon James Garner Dan Aykroyd | ||
Annen informasjon | |||
Budsjett | $22 millioner | ||
Premiere | 20. desember 1996 (USA) | ||
Eksterne lenker | |||
IMDb |
My Fellow Americans er en amerikansk filmkomedie fra 1996 med Jack Lemmon, Dan Aykroyd og James Garner i hovedrollene. Historien følger to tidligere amerikanske presidenter, en demokrat og en republikaner, tvinges til å stå sammen mot en felles fiende. Sammen må de legge på flukt gjennom flere delstater. Regi er ved Peter Segal.
Handling
[rediger | rediger kilde]Den republikanske senatoren Russell Kramer fra Ohio vinner president-valget, og beseirer dermed erkerivalen sin: den demokratiske guvernøren Matt Douglas fra Indiana. Men fire år senere vinner Douglas valget over Kramer. Ytterligere fire år senere beseirer Kramers tidligere visepresident, William Haney, Douglas. Haneys visepresident, Ted Matthews, blir ofte sett på som en idiot, og er en vedvarende sjenanse for resten av administrasjonen. Tre år senere bruker Kramer tiden sin på å skrive bøker og holde taler ved forskjellige uviktige sammenkomster. Men Douglas gjør ferdig sin egen bok, og går gjennom en skilsmisse. I mellomtiden får Det demokratiske partiet vite om «Olympia» som er kodenavnet for en rekke bestikkelser fra entreprenøren Charlie Reynolds betalte til William Haney da han var visepresident.
Joe Hollis, leder for Den demokratiske nasjonale komiteen, ber Douglas om å undersøke situasjonen. Hollis tilbyr støtte fra Det demokratiske partiet ved et president-valg i retur, i bytte mot hans hjelp. Douglas aksepterer, i håp om å slå Haney, og komme seg tilbake til det hvite hus. I mellomtiden planlegger Haney og hans stabssjef Carl Witnaur å anklage Kramer for Olympia-skandalen. Når ryktene begynner å antyde at Kramer var involvert i Olympia, begynner han sin egen etterforskning. NSA-agent oberst Paul Tanner sørger for at Reynolds blir myrdet, når han prøver å fortelle Douglas sannheten om Olympia. Kramer ankommer snart åstedet, hvor han oppdager Douglas med Reynolds kropp. Før de rekker å flykte, blir Douglas og Kramer tvunget til å gå om bord på helikopteret Marine One av Paul Tanner, som påstår at de kommer til å bli ført til Camp David for deres egen sikkerhet - etter forespørsel fra Haney.
Men i løpet av turen innser Douglas at de er på vei i feil retning. De blir mistenksomme, og tvinger pilotene til å lande. Kort tid senere eksploderer helikopteret. Kramer og Douglas innser at denne eksplosjonen var ment å drepe dem. De bestemmer seg for å reise til Cuyahoga Falls i Ohio. I løpet av en rekke uhell møter de forskjellige helt vanlige amerikanere, og ser virkningene som deres perioder som president har hatt for vanlige innbyggere. Men når de forsøker å finne beviser, oppdager de at disse bevisene allerede har blitt tuklet med - for å implisere Kramer. De bestemmer seg for å reise direkte til Det hvite hus, for å konfrontere Haney personlig. De klarer å snike seg inn i Det hvite hus, bare for å oppdage at Haney arrangerer en pressekonferanse utenfor bygningen. Tanner fanger Douglas og Kramer i et gjesterom, men de bruker en hemmelig tunnel for å komme seg unna - samtidig som agenter fra NSA tar opp jakten på dem.
Tanner innhenter dem og er i ferd med å skyte dem, når han selv blir drept av Ralph Fleming - en snikskytter fra U.S. Secret Service, som har gjenkjent de to presidentene fra tidligere. Douglas og Kramer avbryter Haneys tale, og tar ham med til det ovale kontoret for å snakke. Men Haney benekter at han visste om Reynolds-drapet eller helikopter-eksplosjonen. Haney godtar å trekke seg som president, holder en avskjedstale, og påstår at han har hjerte-problemer. Ni måneder senere stiller Douglas og Kramer sammen ved det neste president-valget, men de krangler hele tiden om hvem av dem som skal være henholdsvis president eller visepresident. Så Douglas distraherer Kramer ved å kaste en dollar-seddel på gulvet, og griper mikrofonen for å kunngjøre seg selv som president-kandidat - til Kramers store fortvilelse.
Om filmen
[rediger | rediger kilde]Walter Matthau var opprinnelig tiltenkt en av hovedrollene, men måtte trekke seg på grunn av sykdom. Rollen gikk dermed til Garner.
- Anmelderne
My Fellow Americans har fått 48% på Rotten Tomatoes (2011).[1] Den amerikanske filmkritikeren Roger Ebert gav den 2,5 av 4 stjerner.[2]
- Publikum
Filmen ble ingen stor suksess i USA, hvor den kun innbrakte $22,3 millioner.[3]
Rollebesetning
[rediger | rediger kilde]- Jack Lemmon......President Russell P. Kramer
- James Garner......President Matt Douglas
- Dan Aykroyd......President William "Bill" Haney
- John Heard......Visepresident Ted Matthews
- Wilford Brimley......Joe Hollis
- Lauren Bacall......Margaret Kramer
- Sela Ward......Kay Griffin
- Everett McGill......Oberst Paul Tanner
- Bradley Whitford......Carl Witnaur
- James Rebhorn......Charlie Reynolds
- Esther Rolle......Rita, the White House Chef
- Jack Kehler......Wayne
- Edwin Newman.....Som segselv
- Jack Garner.....President Haney's Caddy
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ http://www.rottentomatoes.com/m/my_fellow_americans/
- ^ «Ebert, Roger». Arkivert fra originalen 20. juni 2008. Besøkt 2. november 2011.
- ^ Boxoffice
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) My Fellow Americans på Internet Movie Database
- (no) My Fellow Americans hos Filmweb
- (no) My Fellow Americans hos Filmfront
- (sv) My Fellow Americans i Svensk Filmdatabas
- (en) My Fellow Americans på AllMovie
- (fr) My Fellow Americans på Allociné
- (nl) My Fellow Americans på MovieMeter
- (en) My Fellow Americans på Turner Classic Movies
- (en) My Fellow Americans på The Movie Database – film
- (en) My Fellow Americans på American Film Institute