Nattfly

Nattfly
Hagebåndfly, Noctua pronuba Foto: Luis Miguel Bugallo Sánchez
Nomenklatur
Noctuidae Latreille, 1809
Populærnavn
Nattfly
Klassifikasjon
Rike		Dyreriket
Rekke		Leddyr
Klasse		Insekter
Orden		Sommerfugler
Gruppe		Storsommerfugler
Økologi
Antall arter:		ca. 35 000 i verden 328 i Norge
Habitat:		terrestrisk
Utbredelse:		alle verdensdeler unntatt Antarktis
Inndelt i
Europeiske delgrupper (alfabetisk) Acontiinae Acronictinae Aedeiinae Amphipyrinae Bagisarinae Bryophilinae Catocalinae Condicinae Cuculliinae Dilobinae Eublemminae Eustrotiinae Euteliinae Hadeninae Heliothinae Herminiinae Hypeninae Noctuinae Oncocnemidinae Pantheinae Plusiinae Raphiinae Strepsimaninae Tytinae

Nattfly (Noctuidae) er en familie av nattaktive sommerfugler. Nattfly utgjør den største gruppen av sommerfuglene, med 35 000 beskrevne arter. De er stort sett middelsstore til store, gjerne brunlige sommerfugler med kraftig kropp og tynne antenner. De fleste av de "møllene" som kommer til utelys i sommernettene er gjerne nattfly.

Ny klassifikasjon

Lafontaine og Fibiger (2006) publiserte en ny, fylogenetisk klassifikasjon av gruppen Noctuoidea, basert både på morfologiske og fylogenetiske undersøkelser. Deres resultater tyder på at gruppene bjørnespinnere (Arctiidae), børstespinnere (Lymantriidae) og båtspinnere (Nolidae) alle bør føres som undergrupper av Noctuidae. I denne artikkelen er likevel en mer tradisjonell inndeling fulgt, og det gjenstår å se om Lafontaine og Fibiger's klassifikasjon vil bli allment akseptert.

Utseende

Middelsstore til store (vingespenn 1–30 cm), vanligvis kraftig bygde sommerfugler med hårete kropp. De fleste er grå eller brune på farge, men det finnes også en del mer fargerike arter. Kroppen er spoleformet, hodet er forholdsvis lite med store, fremtredende fasettøyne. Sugesnabelen er velutviklet, ofte ganske lang, labialpalpene er vanligvis ganske korte og ikke synlige ovenfra (unntatt blant andre neslenebbfly (Hypena proboscidalis)). Antennene er middels lange, vanligvis smalt fjærformede, enkelte ganger bredere. Brystet (thorax) er tett hårete, ofte med påfallende, oppstående hårtufser. Framvingene er gjerne ganske smale, avrundet trekantede, de kan variere en del i formen. De har ofte kamuflasjefarger, mange har for familien karakteristiske vingetegninger. Ved roten er det gjerne en kort, mørk lengdestrek, rotstreken. To tverrlinjer, kalt indre og ytre mellomlinje, avgrenser vingens midtfelt. De er oftest nærmere hverandre ved bakkanten enn ved framkanten. I midtfeltet nær framkanten sitter ringmerket og nyremerket, som ofte er lett synlige. Bak ringmerket er det ofte en tykk lengdestrek, tappmerket. Langs ytterkanten går det gjerne en smal, bølgete, vanligvis lys linje, bølgelinjen. Bakvingene er normalt kortere enn framvingene, avrundede. De er vanligvis annerledes farget enn forvingene, gjerne bleke, perlemorsaktige, eller gule eller røde med svart ytterkant. Bakkroppen er kjegleformet, tett kledt med nedliggende hår, ofte med en påfallende hårtufs ytterst. Beina er forholdsvis korte og kraftige. Larvene er avlange og sylindriske, som oftest nakne bortsett fra enkelte korte børster, selv om det også finnes arter med langhårete larver. De har en kraftig, markert hodekapsel, korte bein og markerte vorteføtter på noen av bakkroppsleddene. Mange er kamuflasjefarget i brunt eller grønt, men det finnes også mer fargerike arter, for eksempel den svarte og gulstripete larven til rødt hagefly (Ceramica pisi). Puppen er kort og kompakt, som oftest mørkt brunrød på farge, og finnes vanligvis fritt i et kammer i jorden, ikke i en kokong.

Verdens største vingespenn

Den uvanlige, søramerikanske arten amerikansk kjempefly (Thysania aggrippina) har det største vingespennet hos noe nålevende insekt, opptil 30 centimeter. Den finnes fra det sørlige Brasil til Mellom-Amerika, larvene går på planter i erteblomstfamilien.

Levevis

Nattfly har en rask og stødig flukt. De tiltrekkes gjerne av sterke lyskilder som utelamper, av søte og gjærende væsker, som sevjen fra sårede trær eller honningdugg fra bladlus. Det har derfor vært vanlig å samle dem ved hjelp av lysfeller eller sukkeråte, og de artene som ikke blir tiltrukket til disse blir gjerne oversett.

Dette hodekålet er kraftig angrepet av kålflyet Mamestra brassicae.

Både larver og de voksne er normalt nattaktive, men enkelte arter flyr også om dagen, for eksempel gammafly (Autographa gamma), gressfly (Cerapteryx graminis), brunt slåttefly (Euclidia glyphica) og grått slåttefly (Callistege mi).

Nattfly tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres.

Skadedyr

Flere av artene er skadedyr i skog- og landbruket, fordi larvene til flere arter lever på røtter eller blader på grønnsaker, urter og gress. Larven til gammafly (Autographa gamma) kan spise de fleste slags planter, og kan gjøre en del skade når arten forekommer tallrikt, blant annet på tomater. Hagebåndfly (Noctua pronuba), jordfly (slekten Agrotis) og mange andre har larver som lever i jorden. Disse kommer gjerne opp til overflaten om natten og kan gjøre stor skade ved å gnage av rothalsene til unge planter. De kalles "cutworms" på engelsk. Den vandrende arten Helicoverpa armigera er et alvorlig skadedyr på mais, mens kålfly (Mamestra brassicae) kan gjøre betydelig skade på kål.

Blodsugere

En del arter av nattfly lever av fruktsafter som de suger i seg. Disse har utviklet en spiss sugesnabel som de bruker til å stikke gjennom fruktskallet. I alle fall en art, vampyrfly (Calyptra eustrigata), har tatt dette et steg videre. Den bruker den spisse sugesnablen sin til å stikke gjennom huden hos forskjellige pattedyr, og suger blod. Atferden har muligens utviklet seg fra å suge svette eller tårevæske, noe mange tropiske sommerfugler gjør. Vampyrflyet finnes i India, Sri Lanka og østover til Malaysia.

Vandrere

Nattflyene er raske flyvere og noen arter kan gjennomføre lange, invasjonsaktige vandringer. Særlig kjent er gammafly (Autographa gamma), som enkelte år flyr inn til Norge i svært store mengder. Den grønne larven kan leve på en lang rekke forskjellige planter og utvikler seg ganske fort, så gammaflyet kan gå gjennom flere generasjonar på ganske kort tid.

Systematisk inndeling / europeiske slekter

Inndelingen følger Aarvik m.fl. (2000).

Treliste

• sommerfugler (Lepidoptera)
  • gruppe Apoditrysia
    • gruppe storsommerfugler
      • gruppe / overfamilie Noctuoidea
        • familie båtspinnere (Nolidae) – eventuelt underfamilie
        • familie nattfly (Noctuidae)
          • Europeiske delgrupper (underfamilier), (alfabetisk)
            • Acontiinae – 1 norsk art
            • Kveldfly (Acronictinae) – 11 norske arter
            • Aedeiinae – ingen norske arter
            • Agaristinae – ikke i Europa, før regnet som egen familie. Fargerike, dagflyvende arter.
            • Pyramidefly (Amphipyrinae) – 3 norske arter
            • Bagisarinae – ingen norske arter
            • Lavfly (Bryophilinae) – 3 norske arter
            • Condicinae – en art funnet i Norden, ikke i Norge
            • Hettefly (Cuculliinae) – 7 norske arter
            • Dilobinae – 1 norsk art, noen ganger regnet som en egen familie
            • Eustrotiinae – 3 norske arter
            • Hadeninae – ca. 180 norske arter
              • Ipimorphini – 29 arter i Norge
              • Xanthiini – 17 arter i Norge
              • Xylenini – 20 arter i Norge
              • Apameini – 50 arter i Norge
              • Hadenini – 57 arter i Norge
            • Fagerfly (Heliothinae) – 4 norske arter
            • Noctuinae – ca. 70 norske arter
              • Noctuini – 53 arter i Norge
              • jordfly, Agrotini – 18 arter i Norge
            • Dagfly (Oncocnemidinae) – fire arter i Norge
            • Munkefly (Pantheinae) – 2 norske arter. Av og til regnet som en familie for seg.
            • Metallfly (Plusiinae) – 20 norske arter. De fleste har noen gylne metallskinnende flekker eller felt på framvingene.
            • Psaphidinae – 3 norske arter
            • Raphiinae – ingen norske arter
            • Strepsimaninae – ingen norske arter
            • Tytinae – 1 nordisk art, ikke i Norge
          • familien Praktfly (Erebidae) – nylig skilt ut fra Noctuidae
            • Rivulinae – 1 norsk art
            • Nebbfly (Hypeninae) – 5 norske arter. Bredvingede, spinkle sommerfugler med et langt fremadrettet «nebb», som egentlig er palpene. Utseendet ligner egentlig mer på motter (pyralider) enn på et nattfly.
            • Viftefly (Herminiinae) – 8 norske arter. Disse har samme vingeform som nebbfly, men de lange fremoverrettede palpene er oftest buet. Hannene har frambein med lange hårdusker, disse kan foldes ut som en «vifte». Hannene har ofte antenner med fortykkede ledd. Noen agnger regnet som en egen familie.
            • Hypenodinae (inkludert Micronoctuinae) – to arter i Norge
            • Toxocampinae
            • Boletobiinae
            • Calpinae – 1 europeisk art
            • Scoliopteryginae – 1 art i Norge
            • Erebinae – 9 norske arter. Omfatter flere store bredvingede sommerfugler, noen mangler den typiske nattflytegningen på framvingene. Noen av artene er fargerike og kan ha blå, røde eller gule bånd på bakvingene.
            • underfamilie bjørnespinnere (Arctiinae)
            • underfamilie børstespinnere (Lymantriinae)
          • familie Euteliidae – nylig skilt ut som en egen familie, ingen norske arter

Litteratur

• Hydén, N., Jilg, K. & Östman, T. 2006. Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. Fjärilar: Ädelspinnare-toftsspinnare. Lepidoptera: Lasiocampidae-Lymantriidae. ArtDatabanken, SLU, Uppsala. ISBN 91-88506-59-2
• Lafontaine, J.D. og Fibiger, M. (2006) Revised higher classification of the Noctuoidea (Lepidoptera). The Canadian Entomologist 138: 610–635.
• Aarvik, Leif, Berggren, Kai, Hansen, Lars Ove. 2000. Norges Sommerfugler. Catalogus Lepidopterorum Norwegiae. Norsk entomologisk forening. 192 sider. ISBN 82-995095-1-3
• Aarvik, Leif, Hansen, Lars Ove, Vladimir Kononenko. 2009. Norges Sommerfugler. Håndbok over Norges dagsommerfugler og nattsvermere. Norsk entomologisk forening, Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. 432 sider. ISBN 978-82-996923-2-8

Eksterne lenker

• (en) nattfly – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
• (en) nattfly i Encyclopedia of Life
• (en) nattfly i Global Biodiversity Information Facility
• (no) nattfly hos Artsdatabanken
• (sv) nattfly hos Dyntaxa
• (en) nattfly hos Fauna Europaea
• (en) nattfly hos Fossilworks
• (en) nattfly hos ITIS
• (en) nattfly hos NCBI
• (en) Kategori:Noctuidae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• Noctuidae – detaljert informasjon på Wikispecies
• Norges sommerfugler – Nattfly
• Lepidoptera.no – Nattfly
• Fauna Europaea Web Service (2004) Fauna Europaea version 1.1, www.faunaeur.org Arkivert 2. juni 2017 hos Wayback Machine.