Naturreservat
Et naturreservat er en type områdevern hvor det normalt er én spesiell type dyrebestand, natur- eller landskapsform som er vernet. Naturreservat er en streng verneform, og utbredt i store deler av verden.
Naturreservatene omfatter uberørt eller tilnærmet uberørt natur, eller de utgjør en spesiell naturtype av vitenskapelig eller pedagogisk betydning. Et naturreservat kan totalfredes, eller fredes for bestemte formål. Spesielt viktige våtmarksområder av internasjonal betydning kan også fredes i henhold til Ramsar-konvensjonen som såkalte ramsarområder.
Naturreservat i verden
[rediger | rediger kilde]Det finnes om lag 100 000 vernede områder i verden. Tilsammen dekker de ca. 11,5 % av landoverflaten og 0,5 % av havet. I Europa finnes 42 000 områder, og de omfatter ca. 14 % av landarealet og ca. 3 % av havet.[1] Disse tallene omfatter ikke nødvendigvis bare det som i Norge kalles naturreservat, da de ulike land ikke nødvendigvis skiller på samme måte som Norge mellom naturreservat, nasjonalpark og landskapsvern.
I ulike land kan naturreservat etableres av regjeringer (som i Norge og Storbritannia), eller av private grunneiere, herunder interesseorganisasjoner og forskningsinstitutter. Det eldste naturreservatet antas å være et område på Sri Lanka, som ble vernet omkring år 200 f.Kr.
Naturreservat i Norge
[rediger | rediger kilde]
I Norge er naturreservat den strengeste formen for områdevern som finnes, med større regulering av ferdselen enn i både et landskapsvernområde og en nasjonalpark. I naturreservater er ikke kulturminner en del av verneformålet. Under svalbardmiljøloven er også fuglereservat et naturreservat, og på fastlandet er svært mange av naturreservatene nettopp fuglereservater for hekkende fugl – spesielt sjøfugler.
Per 31. desember 2021 hadde Norge 2 497 naturreservater med et samla areal på 9 249 km², som tilsvarer 2,4 % av Norges landareal. I tillegg har Svalbard 22 reservater på til sammen 83 544 km², 41,3 % av øygruppas landareal, på Jan Mayen er det ett naturreservat på 375 km², som tilsvarer 99,5 % av Jan Mayens landareal.[2] Det største naturreservatet i Norge ligger på Svalbard, Nordaust-Svalbard naturreservat, og ble opprettet 1. juli 1973 og utgjør et totalareal på 55 354 315 dekar (inkludert havområdene).[3]
Naturreservater opprettes med hjemmel i § 37 i naturmangfoldsloven, og vedtas ved kongelig resolusjon. Fylkesmennene er forvaltningsmyndighet for de fleste av verneområdene.
Svalbard
[rediger | rediger kilde]På Svalbard er naturreservatene forankret i Svalbardmiljøloven, og her er det Sysselmesteren som er forvaltningsmyndighet.
Sverige
[rediger | rediger kilde]
Det finnes drøyt 4 500 naturreservater i Sverige. Naturreservatene utgjør den største andelen vernet natur i Sverige.
Cirka 75 prosent av arealet utgjøres av naturreservat i fjellverden. Fjellheder, fjellbjerkskoger og barskoger dominerer disse reservatarealene. Nær 85 prosent av landarealet i naturreservatene ligger i Jämtlands, Västerbottens og Norrbottens län. Der ligger merparten av reservatene i fjellområdet eller i det fjellnære området. Nedenfor grensen for fjellnær skog er de vanligste naturtypene hav 37 %, sjøer og vassdrag 13 %, blandingsskog 11 %, furuskog 9 %, myr 8 % og granskog 6 %. Disse naturreservatene motsvarer tilsammen Skånes landareal; tilsammen med de fjellnære områdene utgjør de 9 % av Sveriges landareal, det vil si under verdensgjennomsnittet. Cirka 85 prosent av alt landareal som vernes gjennom miljöbalken i Sverige er naturreservat; de øvrige er nasjonalparker, djurskyddsområde, växtskyddsområde og biotopvernområde. De områdene som ble vernet som naturvårdsområde er siden 1. januar 1999[4] blitt betegnet som naturreservat og skal betraktes som sådanne.[5][6]
Det er en vanlig myte at naturreservater får stå helt urørte. For det meste skjer det i urskogsmiljøer, men det er ikke alltid tilfellet – om stiene trenger rydding, forekommer eksempelvis fjerning av nedfalne trær. Mange miljøer er et resultat av samspill mellom kultur og natur og skjøtselen bestemmes av den målsetning man har for reservatet. Noen eksempler på sådan skjøtsel er beite, slåttonn, trefelling og vernebrenning.
Finland
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: Naturreservater i Finland
Det er kun 19 naturreservater (i 2022) med et samlet areal 1 542 km² i Finnland. Dette er spesifikke områder i Finland som er opprettet for vitenskapelige formål. Deres primære formål er bevaring som referanseområder i naturlig tilstand, samt forskning. Regelverket for naturreservatene er langt strengere enn for nasjonalparkene. De er som regel stengt for allmenheten, men noen områder har merkede turstier. Et av de mest kjente er Kevo naturreservat-
Danmark
[rediger | rediger kilde]I Danmark er det 100 natur- og viltreservater på i alt ca. 3300 km² (i 2022), mer enn 90 % av dette er våtmark. Hanstholm Vildtreservat er det største.
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Stockholm: Naturvårdsverket. 2006. ISBN 91-620-8233-7 s. 14. Besøkt 2. august 2013
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 12. november 2022. Besøkt 12. november 2022.
- ^ (no) Nordaust-Svalbard naturreservat i Miljødirektoratets nettsted Naturbase. Besøkt 7. april 2008
- ^ «Naturreservat - skelleftea.se». Arkivert fra originalen 19. august 2018. Besøkt 18. august 2018.
- ^ Naturreservat - sodertalje.se Arkivert 14. juni 2009 hos Wayback Machine.
- ^ Skyddad natur - Naturskyddsföreningen