Hopp til innhold

Ni liv (film)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
For boka med samme tittel, se Ni liv, historien om Jan Baalsrud. For bandet, se Ni liv (band)
Ni liv
Generell informasjon
SjangerKrig / Biografi / Drama
Utgivelsesår1957
Prod.landNorge
Lengde1 t. 39 min.
SpråkNorsk
Aldersgrense12 (Norge)
Bak kamera
RegiArne Skouen
ProdusentOlav Eide
(produksjonsleder)
ManusforfatterArne Skouen
Basert påDavid Howarths dokumentarbok We Die Alone
MusikkGunnar Sønstevold
SjeffotografRagnar Sørensen
KlippBjørn Breigutu
Foran kamera
MedvirkendeJack Fjeldstad
Henny Moan
Annen informasjon
FilmformatSort/hvitt
Prod.selskapNordsjøfilm
Premiere3. oktober 1957 (Norge)
5. januar 1959 (New York)
Eksterne lenker

Ni liv er et norsk biografisk krigsdrama fra 1957 regissert av Arne Skouen. Filmen skildrer Jan Baalsruds dramatiske flukt fra Troms til Sverige under krigen. Hovedrollen spilles av Jack Fjeldstad. Filmen er basert på boken Ni liv, historien om Jan Baalsrud av David Howarth.

Den 29. mars 1943 ankommer 12 norske kommandosoldater med båten «Bratholm» til Toftefjord i Troms. Deres oppdrag er å sprenge flyplassenBardufoss. Båten deres blir imidlertid oppdaget og skutt i senk av tyskerne. Jan Baalsrud er den eneste som klarer å flykte, de andre blir skutt eller tatt til fange. Han forsøker deretter å ta seg over til Sverige, men veien dit er lang og meget vanskelig. Han blir snøblind og går seg vill i Lyngsalpene. I en uke ligger han gjemt i en forfallen hytte og han må selv amputere ni tær på grunn av koldbrann. Først to måneder senere, etter å ha ligget i flere uker i en snøhule på fjellet, lyktes han å bli fraktet over grensen til sikkerhet i Sverige.

- Han er som katta, han har ni liv.

- Han kjem te å trenge alle ni før vi har han over grensa.

Baalsruds hjelpere i Ni liv[1]

Om filmen

[rediger | rediger kilde]

Mottakelse

[rediger | rediger kilde]

Filmen ble nominert til Oscar i klassen for beste utenlandske film i 1957, men tapte for Federico Fellinis Cabirias netter.

I 1991 ble Ni liv kåret til tidenes beste norske film av det norske kinopublikumet.[2] Under Bergen Internasjonale filmfestival i 2005, kåret fagjuryen den til tidenes beste norske film[3]

Forskjell mellom film og virkelighet

[rediger | rediger kilde]

Filmen baserer seg på historiske hendelser, men enkelte hendelser i filmen er overdrevet eller i strid med hva vitner fra lokalbefolkningen senere har fortalt. Det er ingen kilder til at Baalsrud var i kamp med tyske soldater etter spregningen av Bratholm. For eksempel ble heller ikke Baalsrud beskutt av tyskerne da han passerte Lyngseidet. Ifølge reindriftssamen som fraktet Baalsrud til Sverige ble han heller ikke forfulgt av tyske patruljer da han ble fraktet over grensen til Sverige i sluttscenene.

NRK sendte i 2014 en dokumentarserie hvor spesialsoldatene Ronny Bratli og Rune Gjeldnes ble fulgt av et filmteam mens de gikk samme løype som Jan Baalsrud og intervjuet gjenlevende og etterkommere av personer som hjalp han under flukten. Serien brukte klipp fra filmen Ni liv for illustrasjon/sammenligning.[4]

Ny filmversjon

[rediger | rediger kilde]

I 2017 kom Den 12. mann som var basert på Tore Haug og Astrid Karlsen Scotts bok Jan Baalsrud og de som reddet ham. Selv om den er basert på de samme historiske hendelsene som Ni liv avviker de en del i handlingen.[5] Denne ble regissert av Harald Zwart og manus var ved Petter Skavlan.

Rolleliste

[rediger | rediger kilde]

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • David Howarth (1955). We die alone [Ni liv]. Oversatt av Odd Bang Hansen. Oslo: Cappelen. 

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Jan Langlo; Ingvald Bergsagel (2008). Jasså, døkk sit og glor?. Samlaget. ISBN 9788252172225. 
  2. ^ «Filmen «Ni Liv» udødelig». Aftenposten morgen. 10. mars 1991. s. 1. 
  3. ^ Publikumsjuryen gav førsteprisen til Flåklypa grand prix istedenfor Ni liv
  4. ^ I Jan Baalsruds fotspor: Soldat med flere enn ni liv (video). NRK Rogaland. 28. januar 2014. Besøkt 2. april 2019. 
  5. ^ Bjørn Kristian Nyland (8. februar 2016). «Zwarts film om krigshelten Jan Baalsrud filmes i Troms». Dagbladet. Besøkt 2. april 2019. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]