Old Sarum
Old Sarum (Gamle Sarum) er den eldste bebyggelse i Salisbury, Wiltshire i England. De eldste kjente spor etter bygninger er fra ca. 300 f.Kr. Byen lå på en høyde omkring 3 km nord for det moderne Salisbury.
Opprinnelig var Old Sarum et fort, strategisk plassert på en høyde ved to viktige handelsveier og elven Avon. Det hadde en tilnærmet oval form, med en lengde på 405 meter og bredde 360 meter. Befestningene besto av en voll og vollgrav med inngang fra øst; antagelig har det også vært en palisade. Romerne etablerte senere en base i nærheten, kalt Sorviodonum. Kong Cynric av Wessex skal så ha tatt stedet i 552.
Etter normannernes erobring ble byen gitt navnet Salisberie etter jarlen som fikk området. Byen er nevnt i Dommedagsboken som «Sarisburia» og fra dette navnet er Sarum og Salisbury avledet. En normannisk festning av tre og torv med vollgrav ble reist i 1069, Sarum Castle.[1] I 1086 samlet Vilhelm Erobreren prelater, adelige, sheriffer og riddere fra hans besittelser ved Old Sarum for å sverge ham troskap og lojalitet.[2] Sannsynligvis ble deler av Dommedagsboken også skrevet på denne tiden. To andre nasjonale råd ble også holdt her, et ved Vilhelm Rufus i 1096, og ytterligere et ved Henrik I av England i 1116.
I 1067 startet reisningen av en katedral og et bispepalass. Katedralen var ferdig i 1092, men hele anlegget brant ned fem dager senere. I 1100 ble det bygd en ny festning i stein, og i 1190 sto den nye katedralen ferdig.
Ettersom det begynte å bli dårlig med plass på høyden, og fordi vannforsyningen var dårlig, begynte biskopen byggingen av en ny katedral ved Avons bredd i 1219. En ny by vokste opp rundt katedralen; denne ble først kalt New Sarum. Først ble navnet Salisbury brukt om begge steder, men etterhvert gikk man over til å bruke det kun om den nye byen. Old Sarum ble da gradvis oppgitt, og fikk forfalle. Det eneste som er synlig i dag er grunnmurer etter slottet og katedralen.
Henry II av England holdt sin hustru, Eleanora av Aquitaine, i forvaring som fange ved Old Sarum, enten ved palasset eller i festningen, fra 1173.
Fra middelalderen valgte innbyggerne i Old Sarum to parlamentsmedlemmer, selv om byen i realiteten ikke hadde noen innbyggere i det hele tatt. En av de som representerte valgkretsen i det 18. århundre var William Pitt den eldre, kjent som «The Great Commoner» (omtrent «den store folkets mann») selv om han var valgt av noen ytterst få mennesker som tilfeldigvis hadde eiendommer innenfor den gamle valgkretsen. Dette gjorde Old Sarum til en av de mest beryktede av de råtne valgkretsene i Storbritannia. I 1831, året før reformloven fjernet Old Sarum som valgkrets, var det 11 stemmeberettigede som alle bodde annensteds, men som hadde eiendommer i valgkretsen.
Referanser
[rediger | rediger kilde]Se også
[rediger | rediger kilde]Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Offisielt nettsted
- (en) Old Sarum – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
