Oslo Sameforening
Oslo Sameforening (samisk: Oslo Sámiid Searvi) er en lokalforening stiftet i 1948 og tilsluttet Norske Samers Riksforbund.[1]
Historie
[rediger | rediger kilde]Oslo sámi sær'vi («Oslo Sameforening») stiftet av samer i Oslo, menst som en forening for kulturformidling og sosial samvær. I 1950 ble organisasjonen omorganisert og navnet endret til «Sámi sær'vi», på norsk «Samisk selskap». Fra da av ønsket foreningen å være en organisasjon for alle samer i Norge, med siktemål om å være politisk organisasjon for samenes kår. Utover i 1950- og 60-årene ble det også opprettet lignede foreninger andre steder i landet. I 1968 ble Sámi searvi igjen omorganisert til «Norga Sámiid Riikkasær'vi», altså Norske Samers Riksforbund.[2][3]
Utvikling fra lokal forening til nasjonal organisasjon
[rediger | rediger kilde]Sosiologen Per Otnes (1941–) har omtalt Oslo Sámiid Searvi som en «eliteorganisasjon» med «mange nordmenn og nær sakt av-samifiserte samer i viktige stillinger». Andre som var motstandere av samebevegelsen brukte det elitepregete tilsnittet som et argument mot å ta organisasjonen alvorlig. Sosialantropologen Vigdis Stordahl (1951–) har på sin side påpekt organisasjonens arbeid for å fremme anerkjennelse i det norske samfunnet. Blant annet dens arbeid for samenes rett til kulturell overlevelse og fremgang, samt motarbeidelse av samenes negative selvbilde.[3]
Etnografen Gutorm Gjessing (1906–1979), som var medlem av Oslo Sameforening, skrev et avisinnlegg i 1949 der han tok til orde for at gjenreisningen av Finnmark måtte skje slik at det forbedret samenes økonomiske situasjon. Han foreslo et statlig kontor for samiske saker, som skulle ledes av en etnograf med «en same ved sin side.» Slik skulle samenes interesser styrkes med vitenskapelig kunnskap. Dag Tønder (1907–1989) som da var konstituert fylkesmann for Finnmark tok ideen alvorlig, og fylkestinget vedtok enstemmig å etablere et slikt organ i 1953, for å «skape og styrke tillitsforholdet mellom den samiske folkegruppen og det øvrige samfunn.» Ikke minst ved å fremme samisk næringsliv og «nedarvede bruksrettigheter til de områder de har nyttet gjennom tiden.» Samisk råd for Finnmark arbeidet intenst for å fremme samenes sak, med opplysningsskrifter på samisk, samiske sendinger i radio, opprettet avisen Ságat, hjelp til sosiale saker og arbeid for næringslivet. Rådet arbeidet også for nordisk samarbeid, og de hadde nær kontakt med sentrale myndigheter i Oslo.[3]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ . nsr. 2023 https://nsr.no/sameforeninger/oslo-sameforening/. Besøkt 7. april 2023.
- ^ Berg-Nordlie, Mikkel:(no) «Norske Samers Riksforbund» i Store norske leksikon (25. oktober 2021)
- ^ a b c Andresen, Evjen og Ryymin 2021, s. 308–312.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Andresen, Astri; Evjen, Bjørg og Ryymin, Teemu (2021). Samenes historie fra 1750 til 2010. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. ISBN 978-82-02-23554-3.