Hopp til innhold

Osvald Helmuth

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Osvald Helmuth
Født14. juli 1894Rediger på Wikidata
København
Død18. mars 1966[1]Rediger på Wikidata (71 år)
BeskjeftigelseSanger, skuespiller, filmregissør, manusforfatter Rediger på Wikidata
BarnFrits Helmuth
NasjonalitetKongeriket Danmark
UtmerkelserRidder av 1. klasse av Dannebrogordenen (1953–)

Osvald Helmuth Herbert Pedersen (født 14. juli 1894 i København, død 18. mars 1966 i Skovshoved) var en dansk skuespiller og visesanger. Osvald Helmuths karriere ble innledet i Randers i 1913. Deretter kom han til Nørrebros Teater i København. Han fikk i 1929 sitt store gjennombrudd med revyvisen Ølhunden glammer av Poul Henningsen. Han var med på å danne Cirkusrevyen i 1935. På 1940-tallet feiret han mange triumfer i Dagmar-revyene[2] og var på 1950-tallet en av hovedkreftene bak ABC-revyene.

Han var den danske revyskuespiller par excellence og stod bak utallige landeplager. Av de mest kjente er Dit hjerte er i fare Andresen, Herlig en sommernat, 100 mand og en bajer og Bar' engang imellem.

Som visefortolker var Osvald Helmuth mangesidig, men huskes især for sine portretter av den vanlige mann i viser som Sagt op, om en oppsigelse; Havnen, om funksjonæren med utlengsel; og Henne om hjørnet, om alkoholikeren på vertshuset. Under den kalde krigen fremførte han Brev til Bulganin, angivelig fra «Nielsen på Åboulevarden 14 til høyre for porten», en dansk oversettelse av østerrikeren Gerhard Bronners tekst til Vienna Midnight Cabaret i 1957 under tittelen Brief an Bulganin. I motsatt ende av repertoaret sang han Gluntarne av Gunnar Wennerberg med Poul Reumert.

Av mere seriøse roller er Jeppe i Jeppe på Bjerget (som gjest på Det kongelige Teater, 1954) og dr. Doolittle i My Fair Lady i 1960.

Han ble ridder av Dannebrogordenen i 1953, og i forbindelse med sitt 50-års skuespillerjubileum i 1963 opphøyd til ridder av 1. grad.

Osvald Helmuth var gift med Sylvira Vernegreen Jeppesen («Søster») som tålte et forferdelig samliv, utsatt for sin manns humørsyke og vedvarende utroskap med partnere av begge kjønn. De fikk sønnen Frits Helmuth som også ble skuespiller og ønsket å lage en film om sin mors liv, men den ble ikke noe av.[3] I stedet laget Per Wennick en dokumentarfilm, Frits - Ølhundens søn, der Frits Helmuth forteller fra sin oppvekst. Alt som liten hadde han blødende magesår, en fange hos foreldre som levde som hund og katt. Osvald Helmuth «er den ekleste karakter man kan tenke seg. I natt kom han hjem med en mann. Jeg kan snart ikke klare det mer. Han er ikke bare full – han er ondskapsfull,» skrev hans kone i sin dagbok.[4]

Osvald Helmuth er begravet på kirkegården i Ordrup.[5]

Filmografi

[rediger | rediger kilde]

Noen av filmene han medvirket i:

  • Cirkusrevyen – 1936
  • Der var engang en vicevært – 1937
  • En fuldendt gentleman – 1937
  • Cocktail – 1937
  • Den mandlige husassistent – 1938
  • Blaavand melder storm – 1938
  • Familien Olsen – 1940
  • En mand af betydning – 1941
  • Ebberød Bank – 1943
  • Op med humøret – 1943
  • Stjerneskud – 1947
  • Berlingske Tidende – 1949
  • Som sendt fra himlen – 1951
  • Vores fjerde far – 1951
  • Den kloge mand – 1956
  • Pigen i søgelyset – 1959
  • Den hvide hingst – 1961
  • Harry og kammertjeneren – 1961
  • Jensen længe leve – 1965
  • Sult (film) – 1966

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Gravsted.dk[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Dagmar-revyene
  3. ^ John Lindskog: Faders vilje, Frits Helmuths erindringer om sin far
  4. ^ Helmuth-familiens hemmeligheter
  5. ^ Gravstedet på Ordrup kirkegård

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • John Lindskog, Faders vilje – Osvald, Søster og Frits Helmut – dramaet bag scenen, Aschehoug, 2006. ISBN 87-11-30017-5.
  • Sven Borre, Bogen om Osvald, Stig Vendelkjærs Forlag, 1967.
  • Osvald Helmuth, Lev stærkt – dø gammel, Stig Vendelkær, 1963. (Erindringer)

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Osvald_Helmuth&oldid=24462817»