Hopp til innhold

Panoptisk fengsel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
For å lese om panoptikon i betydningen raritetskabinett og vokskabinett, se det.
Panoptikon (Panopticon penitentiary), planskisse tegnet etter ideer av den britiske filosofen Jeremy Bentham. Benthams panoptikon fra 1799 var et forslag til en sirkelrund fengselsbygning med glasstak, ring av celler i alle etasjer og gitterdører slik at en kunne bevokte alle fangene fra et tårn i midten.
Fengselet Presidio ModeloIsla de la Juventud i Cuba har panoptiske bygninger slik at en i teorien kan se alle fra ett sted. Her satt Fidel Castro i 1953.
I en av fengselsbygningene i Presidio Modelo.

Panoptisk fengsel, Benthams panoptikon eller bare panoptikon (av gresk pan 'all' og optikos '[som angår] syn') er i utgangspunktet en type fengsler eller asyler bygd etter en designidé av den britiske filosofen Jeremy Bentham fra slutten av 1700-tallet. Utformingen består av en rund bygning som er inndelt i kakestykkelignende celler med gitterdør. Midt i bygningen står et tårn hvorfra man kan overvåke alle fanger uten at de selv kan fastslå om de blir overvåket eller ikke. Dette skaper derfor ifølge Bentham «en følelse av en usynlig allvitenhet».[1]

Millbank fengsel i London for 1 200 fanger ble bygd etter en noe modifisert plan og stod ferdig i 1821.[2] Det ble revet i 1891. Også andre fengsler ble bygd etter en lignende plan.

I sin rendyrkede, benthamianske form finnes det ikke mange fengsler der dette fullstendige celleinnsynet fra ett sentralpunkt er mulig. Nærmest kommer Presidio ModeloIsla de la Juventud i Cuba. Etter CCTV-overvåkning (video) ble mulig, er det uansett ikke bygningsarkitekturen, men lovene og fengselsmyndighetenes vilje og ressurser som ivaretar et slikt eventuelt ønske.

Arkitekttegning fra 1880 for et tenkt fengsel i Straits Settlements i Singapore, med sentralpunkt for korridorovervåkning.

En tillempet utføring av panoptikonideen gjaldt for de fengsler der man fra sentralpunktet riktignok ikke har innsyn i selve cellene (hvis de har gitterdør), men kan overvåke enhver cellekorridor. Da er utformingen gjerne at cellefløyene – gjerne fleretasjes – er organisert stjerneformet. Denne utformingen finner man også i Botsfengselet i Oslo, som stod ferdig i 1851. Her skyldes impulsene fra medisinprofessor Frederik Holst (1791–1871). Holst foretok omfattende utenlandsreiser for å studere fengsels- og sykehusvesen. Både for sinnssykeasyl og fengsler anbefalte han en panoptisk arkitektur. Utviklingen innen psykiatrien førte til at ideene der var blitt gammeldagse før de ble iverksatt, men Botsfengselet ble panoptisk.

Fengsler med (en form for) panoptisk innsyn til cellene

[rediger | rediger kilde]

Fengsler med panoptisk fløyarrangement

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]