Hopp til innhold

Patroklos

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Patroklos
Akilles bandasjerer Patroklos' arm,
maleri på kopp av Sosias-maleren.
TrossystemGresk mytologi
ReligionssenterAntikkens Hellas
Originalt navnΠάτροκλος
ForeldreMenoitios
TeksterHomer
Ovid
Pausanias
Pseudo-Apollodorus

Patroklos (gresk: Πάτροκλος, Patroklos, «fars heder») var i henhold til Homers Iliaden sønn av Menoitios,[1] sønnesønn av nymfen Aigine og Aktor, konge i Fokis[2][3], (en by i Opuntian/ Østlige Lokris). I gresk mytologi var Patroklos nærmeste venn, våpenbror og fetter av krigeren Akilles. Sammen med sistnevnte deltok Patroklos i Trojakrigen. Da Akilles nektet å kjempe mot trojanerne for å motsette seg Agamemnon, tok Patroklos på seg Akilles’ rustning og ledet kampen inntil han ble drept av den trojanske helten Hektor. Det gjorde Akilles rasende og han gjenopptok kampen. Til slutt ble Hektor drept og Patroklos ble æret med en storslått begravelse.[4]

[rediger | rediger kilde]

Det latiniserte navnet Patroklos stammer fra det antikke greske Πάτροκλος, som betyr «hans fars heder», fra πατήρ (patḗr, «far» stamme pátr) og κλέος (kléos, «herlighet, heder, ære»). En variant av navnet med de samme komponentene i ulik rekkefølge er Kleópatros,[5][6] mens den feminine formen av navnet er Kleopátra.[7][8]

Beskrivelse og familie

[rediger | rediger kilde]
Menelaos løfter opp den døde Patroklos. Statue i Loggia dei Lanzi, Piazza della Signoria, Firenze.

I beretningen om Dares frygeren (latin: Dares Phrygius) ble Patroklos omtalt som «... kjekk og kraftig bygget. Øynene hans var grå. Han var beskjeden, pålitelig, klok, en mann rikt utstyrt.»[9]

Patroklos var sønn av Menoitios (derav kalt Μενοιτιάδης, Menoetiades, som betyr «sønn av Menoetius»)[10] hvor hans mor var, i henhold til ulike antikke kilder, enten Filomela,[11][12] eller Polymele, Sthenele,[13]Periopis,[14] eller til slutt Damokrateia.[15] Hans eneste søsken var Myrto, mor til Eukleia med Herakles.[16] Homer omtaler også Menoitios som den som ga Patroklos til Pelevs.[17] Ulike kilder og tradisjoner oppgir også Menoitios som henholdsvis sønn av en skuespiller,[18] konge av Opus (kanskje dagens Atalánti) i østlige Lokris, av Aigine, datter av Asopos. Patroklos var Akhilles’ fetters barn gjennom deres fars familieforbindelse til Egina, ettersom Akhilles var sønn av Pelevs og barnebarn av Aiakos, sønn av Egina av Zevs.

Livet før Trojakrigen

[rediger | rediger kilde]

Som barn kom Patroklos til å drepe sin venn Klysonymos under en krangel mens de spilte terninger. Menoitios fikk Patroklos av gårde til utlandet for å unngå hevn, og han fant beskyttelse ved hoffet til deres slektning Pelevs, konge av Fthia. Etter sigende var det der Patroklos møtte Pelevs’ sønn Akilles. Pelevs sendte guttene ut i villmarken for å bli oppfostret av den kloke Kheiron, kentaurenes høvding.[19]

Patroklos var en del eldre enn Akilles.[20]

I en versjon etter Homer er Patroklos nevnt som en av frierne som ble avvist av den vakre Helena av Sparta, hvor alle frierne tok eden at de skulle forsvare den valgte ektemannen mot uansett hvem som inngikk strid med ham.[21] Omtrent på denne tiden skal Patroklos ha drept Las, grunnlegger av byen Lakonia, i henhold til geografen Pausanias og ifølge sistnevnte forfatter kunne drapet alternativt også tilskrives Akilles.

Trojakrigen

[rediger | rediger kilde]
Liket av Patroklos blir løftet opp av Menelaos og Meriones mens Odyssevs og andre ser på. (Etruskisk relieff, 100-tallet f.Kr.)

Da krigslykken vendte seg for akhaierne (betegnelse som Homer benyttet for grekere i mykensk tid), og trojanerne truet deres skip, overtalte Patroklos sin fetter Akilles om låne hans rustning og lede myrmidonere i kamp. I hans streben etter å komme i kamp, forfulgte Patroklos trojanerne hele veien til Trojas porter, overhørte Akilles’ ordre om å avbryte kampen straks skipene var trygge. Patroklos drepte mange trojanere og allierte, blant dem helten fra Lykia, Sarpedon (en sønn av Zevs), og vognkusken Kebriones. Under kampen lot Zevs en dusj av blodige regndråper falle over trojanernes hoder for å vise sin sorg over sin sønns død.[22] Patroklos ble fjetret av Apollon, såret av Euforbos' lanse bakfra, og til sist drept av Hektor.[23] Da skal han ha drept 54 fiender, ifølge Hyginus.[24] Hektor tok også Patroklos’ rustning.[25]

Etter å ha fått tak i Patroklos’ lik, som ble beskyttet på slagmarken av Odyssevs og Ajax, vendte den rasende Akilles tilbake til kampen for å hevne drapet på sin våpenbror ved å drepe Hektor. Han lot deretter Hektors lik bli dratt etter sin stridsvogn framfor å la trojanerne få den ære å ta seg av det. Akilles’ sorg var stor, og for en tid nektet han å gi slipp på Patroklos’ lik, men ble til sist overtalt under begrunnelsen at døde ikke kunne slippe inn i Hades før det var blitt kremert. Akilles skar av sitt hår, ofret hester, hunder og tolv trojanske fanger før han la Patroklos på likbålet.

Akilles organiserte en atletisk tevling for å ære sin døde våpenbror. Det omfattet et hestekappløp (som ble vunnet av Diomedes), boksing (vunnet av Epeios), bryting (uavgjort mellom Ajax og Odyssevs), løping (vunnet av Odyssevs), en duell (uavgjort mellom Ajax og Diomedes), diskoskasting (vunnet av Polypoites), bueskyting (vunnet av Meriones), spydkasting (vunnet av Agamemnon uten motkandidat). Lekene er beskrevet i Iliadens bok 23, en av de eldste referanser til gresk idrett.

Forholdet til Akilles

[rediger | rediger kilde]
Patroklos, maleri av Jacques-Louis David, 1780.
Grekerne og trojanere strides om liket til Patroklos, maleri av Antoine Wiertz, 1844-1845.

I Iliaden er forholdet mellom Patroklos og Akilles en vital og avgjørende del av fortellingen. Forholdet bidrar til det samlede temaet om Akilles’ menneskelighet. Mens Homers Iliaden aldri direkte eller uttrykkelig hevder at Akilles og hans fetter Patroklos var mer enn nære venner, har dette konseptet blitt tatt opp av senere forfattere.[26] I senere gresk skrifter, slik som i Platons Symposion, er det nære forholdet framhevet som en modell for romantisk kjærlighet.[27] Imidlertid hadde Xenofon i hans dialog av samme tittel, Symposion, latt Sokrates argumentere for at det var unøyaktig å betegne deres forhold som romantisk. Et slikt erotisk forhold ville uansett ha vært en overtredelse for den moralske kodeks i antikkens Hellas, men nærheten i deres vennskap ble uansett en rollemodell som inspirerte Aleksander den store, som så på seg selv som en Akilles, og sin våpenbror Hefaistion som en Patroklos.[2]

Begravelse og senere omtale

[rediger | rediger kilde]

Begravelsen til Patroklos er beskrevet i bok 23 av Iliaden. Patroklos er kremert på et likbål, og hans bein er samlet i en gyllen urne i to lag med fett. Gravhaugen er bygget på samme sted som likbålet. Akilles arrangerer deretter gravleker, som beskrevet over.

Andre kilder enn Iliaden forteller om Akilles’ egen død. Knoklene hans ble blandet med knoklene til Patroklos, slik at de ville være nær hverandre i døden som i livet. Ifølge et utdrag fra en tapt fortelling om Trojakrigen av Arktinos fra Miletos, førte havnymfen (eller gudinnen) Thetis levningene deres til Leukós (Λευκός, «Den hvite øya», i dag kalt Slangeøya), en øy i Svartehavet mellom Romania og Ukraina, for å legge dem på et hellig sted. Ruinene av det man mente var et firkantet tempel tilegnet Akilles, med sider på 30 meter, ble oppdaget av en kaptein Kritzikly i 1823. Det ble sagt at Patroklos' og Akilles’ sjeler tidvis vandret rundt på øya.[28]

I Homers Odysseen møtes Odyssevs sin venn Akilles i Hades, og han var da i følge med Patroklos, Ajax og Antilokos (sønn av Nestor).

En hærfører fra den gresk byen Kroton i sørlige Italia, identifisert som enten Autoleon eller Leonymos (det kan dreie seg om samme person), skal ha besøkt Slangeøya mens han leget sårene han hadde fått i kamper mot en annen gresk by i sørlige Italia, Lokroi epizephyrioi. Denne hendelsen er datert til rundt 600-tallet f.Kr. Han hevdet at han hadde sett Patroklos i følge med Akilles, Ajax, Ajax den mindre, Antilokos og den vakre Helena.[29][30]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Homer: Iliaden, 11, 608
  2. ^ a b Martin, Richard (2011): The Iliad of Homer. Chicago, IL: The University of Chicago Press.
  3. ^ Ovid: Metamorfoser, 13, 273
  4. ^ «Patroclus», Encyclopedia Mythica
  5. ^ «Κλεόπατρος», Wiktionary.org
  6. ^ «Κλεόπατρος», Bailly, Anatole (1935): Le Grand Bailly: Dictionnaire grec-français, Paris: Hachette
  7. ^ «Cleopatra», Wiktionary.org
  8. ^ «Cleopatra», Gaffiot, Félix (1934): Dictionnaire illustré latin-français, Hachette
  9. ^ Dares Phrygius: History of the Fall of Troy 13
  10. ^ Lewis, Charlton T.; Short, Charles (1879): Menoetius, A Latin Dictionary, via Perseus
  11. ^ Eustathios om Homer, s. 1498; Skolia om Homer: Odysseen 4.343 og 17.134; Hyginus: Fabulæ 97
  12. ^ Tzetzes, Johannes (2015): Allegories of the Iliad. Overs. Goldwyn, Adam; Kokkini, Dimitra. Harvard University Press, Cambridge, Massachusetts, London, England: Dumbarton Oaks Medieval Library. s. 33, Prologue 430, s. 41, Prologue 525. ISBN 978-0-674-96785-4.
  13. ^ Skolia om Homer: Iliaden 16.14; om Apollonios Rhodios: Argonautika 1.46
  14. ^ Apollodorus, 3.13.8 nevner de tre mulige mødrene til Patroklos: (1) Polymele, datter av Peleus (i henhold til Filokrates), (2) Sthenele, datter av Akastos og til sist (3) Periopis, datter av Feres
  15. ^ Pythaenetos, siterer skolaist på Pindaros, Olympian Odes 9.107
  16. ^ Plutark: Aristides 20.6
  17. ^ Homer: Iliaden 23.85 ff.
  18. ^ Homer: Iliaden 11.785, 16.14.
  19. ^ Pseudo-Apollodorus, 3, 13. §
  20. ^ Homer: Iliaden 11, 780-790
  21. ^ Pseudo-Apollodorus, iii. 10. § 8.
  22. ^ Homer: Iliaden, 16, 419-461
  23. ^ Homer: Iliaden, 16, 791
  24. ^ Hyginus: Fabulæ 114.
  25. ^ Homer: Iliaden, 18, 122
  26. ^ Martin, Thomas R (2012): Alexander the Great : the story of an ancient life. Cambridge University Press. ISBN 0521148448. s. 99-100. Sitat: «The ancient sources do not report, however, what modern scholars have asserted: that Alexander and his very close friend Hephaestion were lovers. Achilles and his equally close friend Patroclus provided the legendary model for this friendship, but Homer in the Iliad never suggested that they had sex with each other. (That came from later authors.) If Alexander and Hephaestion did have a sexual relationship, it would have been transgressive by majority Greek standards...»
  27. ^ Platon: Symposion 179e–180b
  28. ^ Garvey, Patrick: «The Lost Tomb of Achilles», Ancient Heroes
  29. ^ Hard, Robin (2004): The Routledge Handbook of Greek Mythology, Psychology Press, s. 583
  30. ^ Patroclus Arkivert 3. oktober 2014 hos Wayback Machine.,

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
Antikke kilder
Moderne kilder
  • Evslin, Bernard (2006): Gods, demigods & demons. I. Tauris.
  • Michelakis, Pantelis (2007): Achilles in Greek Tragedy. Cambridge University Press.
  • Kerenyi, Karl (1959): The Heroes of the Greeks. New York/London: Thames and Hudson. s 57–61ff
  • Sergent, Bernard (1986): Homosexuality in Greek Myth. Boston: Beacon Press.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Patroklos&oldid=24363643»