Per Kartvedt
| Per Kartvedt | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 8. nov. 1940 | ||
| Død | 14. jan. 2017 (76 år) | ||
| Beskjeftigelse | Arkitekt | ||
| Utdannet ved | Norges tekniske høgskole | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Per Kartvedt (født 8. november 1940, død 14. januar 2017) var en norsk arkitekt, best kjent som teoretiker, og som lærer og mentor for arkitekter og arkitektstudenter i Norge og utlandet.[1]
Han hadde sin utdanning fra Arkitektavdelingen ved NTH. Der var han en av arkitektstudentene i det første kullet som fulgte professor Arne Korsmos grunnutdanning. Kartvedt ble uteksaminert i 1962, bare 21 år gammel, med den eksperimentelle diplomoppgaven[2] Ideforslag til plan for et bysamfunn med 180000–200000 innbyggere ved Institutt for by- og regionplanlegging.
Etter avsluttet studium ble han ansatt som høyskolestipendiat tilknyttet dette instituttet i perioden 1963–1966. I 1966 ble han ansatt som instituttarkitekt ved Institutt for BK II, og frem til 1968 var han utdanningsstipendiat og en av Arne Korsmos nære medarbeidere.[3] En av Kartvedts oppgaver ved instituttet, var å holde seg orientert om hva som skjedde på den internasjonale arkitekturarenaen, gjennom tidsskrifter og annen litteratur, og deltagelse på konferanser. Han knyttet kontakter med arkitekter i flere land, spesielt England, og fikk dem til NTH som gjesteforelesere og -lærere.[4]
I 1968 ble Kartvedt invitert til å forelese ved Architectural Association School of Architecture (AA) i London, og i perioden 1969–1970 ledet han kurs ved skolen.[5]
- Arkitektkonkurranser
Kartvedt deltok i flere konkurranser, og ble premiert i noen av dem:
- 1966: Studentby på Steinan (andrepremie). Prosjektet ble utarbeidet sammen med flere arkitektstudenter[6]
- 1967/1968: NTH, Arkitektavdelingen, nybygg (førstepremie). Prosjektet ble utarbeidet sammen med flere arkitektstudenter og -lærere.[7]
- 1974: Studentby, Moholt III, kurs- og administrasjonssenter.[8]
- 1982: Idékonkurranse om Vaterland og Grønlands torg (Kartvedt deltok i et arkitektteam fra Platou Arkitekter A/S).[9]
- 1985/1986: Idékonkurranse om Christiania Torv (Kartvedt var prosjektansvarlig for Platou Arkitekter A/S).[10]
- 2000: Nytt operahus i Oslo.[11]
- Byen i mennesket
Oslo Arkitektforening (OAF) arrangerte i 1968 arkitekturutstillingen Byen i mennesket i Kunstnernes Hus i Oslo. Per Kartvedt var kurator for utstillingen, sammen med sin kollega Terje Moe. De brukte multimedia, store rørinstallasjoner og andre eksperimentelle utstillingsteknikker. Den engelske arkitektgruppen Archigram også involvert i utstillingen, som ble en stor publikumssuksess. Den ble også mye omtalt i pressen. Før åpningen var omtalen stort sett positiv, men senere ble utstillingen kritisert, også av landets arkitekter. I 2010 ble utstillingen hentet frem igjen, under OAFs arrangement Gjensyn med Byen i Mennesket.[12]
- Slik er våre byer blitt til
I perioden 1972–1976 var han engasjert som lærer ved Arkitektavdelingen, NTH på deltid. Han hadde en generell forelesnings- og seminarserie om utviklingen av moderne arkitektur, byutvikling og byforming. Dette kom senere til å danne grunnlaget for TV-serien Slik er våre byer blitt til. Denne serien gikk på NRK Fjernsynet fem søndager høsten 1975. Kartvedt laget den i samarbeid med Eva Brustad fra NRK. Serien vakte store reaksjoner, og ble beskyldt for å være «venstrevridd». Det var spesielt fortellerstemmens kommentarer som førte til protester. Kartvedt hadde selv voiceover i de fem programmene.
St. Olavs domkirke i Trondheim
[rediger | rediger kilde]
Som arkitekt hos F.S. Platou arbeidet Kartvedt i slutten av 1970-årene med prosjekter i Oslo, St. Petersburg, Budapest og Sofia, men hans mest kjente verk var den minimalistiske St. Olavs domkirke i Trondheim, som han tegnet sammen med Petter Holm og Bernard Witte flere år tidligere.[13] Ifølge Kartvedt var det arkitekt Bodvar Schjelderup som opprinnelig fikk oppdraget med å tegne kirken, men han ga fra seg oppdraget da han flyttet fra byen.[14]
Kirken stod ferdig i 1973, og var sterkt omdiskutert, blant arkitekter og andre, både på grunn av det arkitektonisk brutalistiske uttrykket, og på grunn av bygningstekniske mangler, som manglende isolasjon i fasadene av glassbyggestein. Etterhvert ble kirken også for liten, og i 2014 ble den revet for å gi plass for en ny, større teglkirke.
- Slide city
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ N.N. (11. februar 2017)
- ^ tilsvarer Master i arkitektur
- ^ Berre (2002), s. 161
- ^ Berre (2002), s. 162
- ^ Grønvold, Ulf (1983). «Norsk strukturalisme». Byggekunst (2): 60–63.(1983)
- ^ Norske arkitektkonkurranser, 1967 nr. 130
- ^ Norske arkitektkonkurranser, 1968 nr. 149
- ^ Norske arkitektkonkurranser, 1975 nr. 196
- ^ Norske arkitektkonkurranser, 1982 nr. 246
- ^ Norske arkitektkonkurranser, 1986 nr. 268
- ^ Norske arkitektkonkurranser, 2000 nr. 356
- ^ «gjensyn med BYEN I MENNESKET». Dahl og Uhre arkitekter. 8. mai 2010. (Besøkt 20. juli 2017)
- ^ N.N. (2013). «St. Olavs domkirke i Trondheim rives». Arkitektur N (5): 14.
- ^ Berre (2010), s. 200
Kilder
[rediger | rediger kilde]
- Berre, Nina (2002). Fysiske idealer i norsk arkitektutdanning 1945–1970 (PDF). Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Institutt for arkitekturhistorie. [Avhandling (dr. ing.)]
- Braathen, Martin (2017). «Verdensborgeren». Arkitektnytt (2): 24–25.
- Berre, Nina (11. februar 2017). «Per Kartvedt». Aftenposten: 56. (nekrolog)