Pierre de Marivaux
| Pierre de Marivaux | |||
|---|---|---|---|
 Pierre Carlet de Chamblain de Marivaux portrett ved Louis-Michel van Loo, 1743 | |||
| Født | 4. feb. 1688[1][2][3][4] Paris | ||
| Død | 11. feb. 1763[1][2][3][4] (75 år) Paris | ||
| Beskjeftigelse | Forfatter, dramatiker | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet |  Frankrike | ||
| Gravlagt | Église Saint-Eustache | ||
| Morsmål | Fransk | ||
| Språk | Fransk | ||
| Medlem av | Académie française (1743–1763) (erstatter: Claude François Alexandre Houtteville, erstattet av: Claude-François Lizarde de Radonvilliers)[5] | ||
| Periode | Opplysningstiden, rokokko | ||
| Sjanger | Komedie, poesi, teater | ||
| Debut | Le Père prudent et équitable, 1706 | ||
| Debuterte | 1716 | ||
| Aktive år | 1716–1763 | ||
Pierre Carlet de Chamblain de Marivaux (født 4. februar 1688, død 12. februar 1763), vanligvis referert til som kun Marivaux, var en fransk romanforfatter og dramatiker.
Han er betraktet som en av de mest betydningsfull franske dramatikere på 1700-tallet, skrev tallrike komedier for Comédie-Française og Comédie-Italienne i Paris. Hans viktigste verker er Le Triomphe de l'amour («Kjærleikens triumf»), Le Jeu de l'amour et du hasard («Kjærleikens og tilfellets spel») og Les Fausses Confidences. Han er en typisk representant for rokokkodramaet med sine spirituelle kjærlighetskomedier. Han utga også en rekke essayer, og var nyskapende innenfor den psykologiske og realistiske roman med sine to ufullførte, La Vie de Marianne og Le Paysan parvenu. I 1742 ble han medlem av det franske akademi.
I Norge ble La dispute sendt i Fjernsynsteatret i 1962 med tittelen Det evige spørsmål. Le Triomphe de l'amour ble oppført på Det norske teatret sesongen 1997/98 som Kjærleikens triumf.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Marivauxs far var en finansmann fra Normandie som egentlig het Carlet, men som tok navnet Chamblain, og deretter Marivaux. Han bosatte seg og familien i Limoges og Riom, i provinsen Auvergne, hvor han preget mynter.
Pierre de Marivaux er sagt å ha skrevet sitt første stykke, Père prudent et équitable, da han var kun atten år, men det ble uansett ikke utgitt før i 1712 da han var tjuefire. Imidlertid konsentrerte den unge Marivaux som mer på å skrive romaner enn teaterstykker. I tre år, fra 1713 til 1715 skrev han tre romaner, Effets surprenants de la sympathie; La Voiture embourbée; og en bok som hadde hele tre titler: Pharsamon, Les Folies romanesques, og Le Don Quichotte moderne. Disse bøkene er meget forskjellige fra hans senere, langt mer kjente stykker: de er inspirert av spanske romanser og heroiske romaner fra foregående århundre med en bestemt blanding av det fantastiske.
Deretter tok Marivauxs litterære fyrrighet en ny fase. Han parodierte Homer for å tjene saken til Antoine Houdar de La Motte (1672–1731), en oppfinnsom paradokser; Marivaux hadde allerede gjort noe tilsvarende for François Fénelon, hvis Telemachus han parodiserte og oppdaterte som Le Telemaque travesti (skrevet i 1714, men først utgitt i 1736). Hans vennskap med La Motte introduserte ham for Mercure, den fremste avisen i Frankrike, og han begynte å skrive artikler for den i 1717. Hans arbeid ble kjent for dens energiske observasjon og litterære dyktighet. Hans skrifter viste de første trekk av det som siden ble karakterisert som «marivaudage», det signaliserer den flørtende tonen karakteristisk for Marivauxs dialoger. I 1742 ble han kjent med den til da ukjente Jean-Jacques Rousseau som hjalp ham å revidere et teaterstykke kalt Narcissus, skjønt det ble ikke satt opp på scenen før lenge senere.[6]
Marivaux er sagt å ha vært en vittig samtalepartner med en noe selvmotsigende personlighet. Han var meget snill og godlynt, men samtidig uten stengsler i å komme med harde ord, og svært nærtagende om han mente at han selv var fornærmet. Som overbevist kristen var han motstander og kritiserte tidens opplysningsfilosofer,[7] og av denne grunn ble Voltaire hans fiende og omtalte ham nedsettende. Blant Marivauxs venner var Claudine Guérin de Tencin, Bernard le Bovier de Fontenelle og selv Madame de Pompadour.
Begynnelsen av 1720-tallet ble viktig for Marivaux. Han skrev en nå tapt komedie kalt L'Amour et la vérité, en annen komedie kalt Arlequin poli par l'amour, og en lite vellykket tragedie, Annibal (trykt i 1737). En gang rundt 1721 giftet han seg med en Mlle Martin, men hun døde kort tid etterpå. Han fikk en datter som siden ble nonne. Han tapte alle pengene sine da han som mange andre investerte i Mississippikompaniet. Det var en fantastisk finanssvindel satt i gang av skotten John Law, bestående av spekulasjoner i franske kolonier i Nord-Amerika, og som endte med store tap og ruin. Marivauxs penn ble bortimot hans eneste inntekstskilde.[7]
Marivaux hadde en forbindelse med de fasjonable teatrene i Paris. Annibal hadde blitt satt opp ved Comédie Française og Arlequin poli ved Comédie Italienne. Han startet også en avis, Spectateur Français, hvor han selv skrev alt og som varte i to år. Det var teateret som sørget for mat på bordet. Hans skuespill var godt likt av skuespillerne ved Comédie Française, men de ble sjeldne store suksesser.
Marivaux skrev mellom 30 og 40 skuespill, de beste er antagelig Surprise de l'amour (1722), Triomphe de Plutus (1728), Jeu de l'amour et du hasard (1730), Les Fausses confidences (1737), og Le Legs (1736). Ved ujevne mellomrom vendte han tilbake til journalistikken og drev et tidsskrift kalt L'Indigent philosophe som kom i 1727, og et annet kalt Le Cabinet du philosophe i 1734. Særlig Jeu de l'amour et du hasard er blitt framhevet som «et glimrende eksempel på den gryende kjærlighetens psykologi med skjelmsk rokokkopreg og som et elegant spunnet intrige-stykke.»[8] Det er også mulig at samtiden ikke helt la merke til den underliggende kritikken av klasseskillene. Det finnes en sosial tendens i mange av hans komedier, framstilt i en subtil og grasiøs prosa som andre forfattere nedsette har karakterisert som «marivaudage».[8]
I 1731 utga Marivaux de to første delene av sin store roman Marianne. Elleve deler kom ut i løpet av de neste elleve år, men den ble aldri ferdigskrevet. I 1735 kom ytterligere en roman, Le Paysan parvenu. Begge romanene var viktige skritt i utviklingen av den moderne roman.
Han ble innvalgt som medlem av Académie française i 1742. I de neste tjue årene bidro han tidvis til Mercure, skrev skuespill og en del mindre betydningsfulle refleksjoner. Han døde den 12. februar 1763, 74 år gammel.
Bibliografi
[rediger | rediger kilde]Komedier
[rediger | rediger kilde]- Le Père prudent et équitable, 1706
- L'Amour et la Vérité, 1720
- Arlequin poli par l'amour, 1720
- Annibal, 1720 – Marivaux' eneste tragedie
- La Surprise de l'amour, 1722
- La Double Inconstance, 1723
- Le Prince travesti, 1724
- La Fausse Suivante ou Le Fourbe puni, 1724
- Le Dénouement imprévu, 1724
- L'Île des esclaves, 1725
- L'Héritier de village, 1725
- Mahomet second, 1726 – ufullført tragedie
- L'Île de la raison ou Les petits hommes, 1727
- La Seconde Surprise de l'amour, 1727
- Le Triomphe de Plutus, 1728
- La Nouvelle Colonie, 1729
- Le Jeu de l'amour et du hasard, 1730. Norsk oversettelse: Kjærleikens og tilfellets spel
- La Réunion des Amours, 1731
- Le Triomphe de l'amour, 1732. Norsk oversettelse: Kjærleikens triumf
- Les Serments indiscrets, 1732
- L'École des mères, 1732. Norsk oversettelse: Mødreskolen
- L'Heureux Stratagème, 1733
- La Méprise, 1734
- Le Petit-Maître corrigé, 1734
- Le Chemin de la fortune, 1734
- La Mère confidente, 1735
- Le Legs, 1736
- Les Fausses Confidences, 1737
- La Joie imprévue, 1738
- Les Sincères, 1739
- L'Épreuve, 1740
- La Commère, 1741
- La Dispute, 1744. Norsk oversettelse: Det evige spørsmål
- Le Préjugé vaincu, 1746
- La Colonie, 1750
- La Femme fidèle, 1750
- Félicie, 1757
- Les Acteurs de bonne foi, 1757
- La Provinciale, 1761
Romaner
[rediger | rediger kilde]- Les Effets surprenants de la sympathie, 1664
- La Voiture embourbée, 1665
- Pharsamon ou Les Folies romanesques, 1682
- Le Bilboquet, 1713
- Le Télémaque travesti,1714
- L'Homère travesti ou L'Iliade en vers burlesques, 1716-17
- La Vie de Marianne, ufullført, påbegynt 1727
- Le Paysan parvenu, ufullført, påbegynt 1735
Essayistikk
[rediger | rediger kilde]- Lettres sur les habitants de Paris, 1717-18
- Le Spectateur français, 1721-24
- L’Indigent philosophe, 1726
- Le Cabinet du philosophe, 1734
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Pierre Marivaux, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Pierre-Carlet-de-Chamblain-de-Marivaux, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Roglo, Roglo person ID p=pierre;n=carlet, oppført som Pierre Carlet[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Store norske leksikon, oppført som Pierre Carlet de Chamblain de Marivaux, Store norske leksikon-ID Pierre_Carlet_de_Chamblain_de_Marivaux[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Pierre Carlet Marivaux, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id marivaux-pierre-carlet, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Académie française, www.academie-francaise.fr, Académie française member ID pierre-carlet-de-chamblain-de-marivaux, besøkt 8. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ Leo Damrosch (2007): Jean-Jacques Rousseau: Restless Genius. Mariner Books.
- ^ a b Breitholtz, Lennart (1979): Epoker og diktere. Vestens litteraturhistorie, Oslo, s. 37
- ^ a b Breitholtz, Lennart (1979): Epoker og diktere. Vestens litteraturhistorie, Oslo, s. 38
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Frantz, Pierre (2009): Marivaux : jeu et surprises de l’amour, Paris, PUPS.
- Rubellin, Françoise (2009): Lectures de Marivaux. La Surprise de l’amour, La Seconde Surprise de l’amour, Le Jeu de l’amour et du hasard, Rennes, Presses Universitaires de Rennes.
- Rubellin, Françoise (1996): Marivaux dramaturge. La Double Inconstance, Le Jeu de l’amour et du hasard, Paris, Champion.
- Boudet, Micheline (2001): La Comédie italienne : Marivaux et Silvia, Paris,, Albin Michel,.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Pierre de Marivaux – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Pierre de Marivaux på Internet Movie Database
- (en) Pierre de Marivaux hos The Movie Database
- (en) Pierre de Marivaux hos Internet Broadway Database
- (en) Pierre de Marivaux hos Internet Broadway Database
- (fr) Pierre Carlet de Chamblain de Marivaux, originaltekster på WikiSource
- (en) Verker av Pierre de Marivaux i Prosjekt Gutenberg
- (fr) Bibliografi, analyser, handlingsganger
- (fr) Bibliography, Analyse av L'Ile des esclaves