R.B. 4–5
R.B. 4–5 NSB El 6 | |||
---|---|---|---|
Informasjon | |||
Materielltype | Elektrisk lokomotiv | ||
Litra | El 6 (NSB) | ||
Akselrekkefølge | Bo | ||
Sporvidde | 1435 mm | ||
Produsent | AEG (elektrisk) Skabo (mekanisk) | ||
Byggeår | 1912 | ||
Antall bygget | 2 | ||
Antall bevart | 0 | ||
Operatør(er) | Norsk Transportaktieselskab (1912–1960) Norges Statsbaner (1920–1956) | ||
Tjenesteår | 1912–1960 | ||
Nummerering | 4–5 2503 (NSB) | ||
Tekniske spesifikasjoner | |||
Lengde (o.b.) | 6570 mm | ||
Egenvekt | 23 tonn | ||
Hjuldiameter | 1000 mm | ||
Strømsystem | 10 kV AC, 16+2⁄3 Hz | ||
Topphastighet | 45 km/t | ||
Ytelse | 247 hk 184 kW |
Rjukanbanene (R.B.) nummer 4 og 5 var en serie på to elektriske lokomotiver levert til Norsk Transportaktieselskab i 1912 for skiftetjeneste og lettere trafikk på Vestfjorddalsbanen og Tinnosbanen. Den elektriske utrustningen ble levert av tyske AEG, mens det mekaniske ble levert av Skabo jernbanevognfabrik. I forbindelse med at Tinnosbanen ble overført til statsbaneselskapet Tinnoset-Porsgrunnbanen i 1920 ble lokomotiv nummer 4 overført til NSB, hvor det fikk betegnelsen El 6 og nummeret 2503. Lokomotivene av denne typen er teknisk sett å anse som et halvt lokomotiv av lokomotiv nummer 1–3 og 6–8 som ble levert mellom 1911 og 1918.
I 1934 ble El 6.2503 bygget om fra 10 kV til 15 kV strømsystem samt flyttet til Drammen jernbanedistrikt og Sundland som skiftelokomotiv. Dette lokomotivet ble tatt ut av tjeneste i 1956, mens lokomotivet på Rjukanbanen gikk ut av tjeneste i 1960. Ingen av disse har blitt bevart for ettertiden.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Aspenberg, Nils Carl (2001). Elektrolok i Norge. Oslo: Baneforlaget. s. 62–65. ISBN 82-91448-42-6.
- Payton, Gary og Lepperød, Trond (1995). Rjukanbanen; På sporet av et industrieventyr. Rjukan: Mana Forlag. s. 187. ISBN 82-993549-1-9.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Rj.B. 4–5/El 6 Arkivert 6. februar 2018 hos Wayback Machine. – NJK Materielldatabasen
- El 6 – Jernbane.net