Rettersted

På retterstedet Tyburn ble dødsdømte i London hengt. Galgen var i bruk fra 1388 til 1783. Legg merke til tribunene for publikum til høyre i tegningen.

Gamle rettersteder kan bli minnesmerker for de henrettede; her en plakett i Kilmainham fengsel i Dublin over lederne fra påskeopprøret.

Foto: Remi Jouan

Et rettersted er en plass hvor man utfører henrettelser. Tradisjonelt har man hatt to typer rettersteder: Permanente, som brukes over mange år, og midlertidige som brukes ved ett eller noen få tilfeller, som retterstedet på Refsnes i Rissa. De midlertidige ble tidligere ofte valgt fordi de hadde en tilknytning til forbrytelsen; dette kan fortsatt skje ved henrettelser i enkelte land. De kunne også bli brukt av praktiske hensyn, noe som er spesielt vanlig ved henrettelser under krigstilstand.

Avhengig av hva slags henrettelsesmetoder som brukes kan retterstedet ha spesielle installasjoner, som et skafott eller en pæl som den dømte ble bundet til.

Frem til det 19. århundre var det vanlig i mange land å ha offentlige henrettelser, og mange rettersteder hadde tribuner for publikum. Etter hvert begynte man å utføre henrettelsene inne i fengsler i stedet, og retterstedene ble dermed enten på en gårdsplass i fengselet, eller i et spesialbygget rom.

På grunn av stedets spesielle historie har minnet om retterstedsfunksjonen i en del tilfeller blitt bevart i stedsnavn eller gatenavn. Et eksempel på dette er Galgeberg i Oslo.

Se også

• Skarpretter

Eksterne lenker

• Om rettersted, fra nettstedet til Riksantikvaren