Ruthenium
| Ruthenium | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Basisdata | |||
| Navn | Ruthenium | ||
| Symbol | Ru | ||
| Atomnummer | 44 | ||
| Utseende | metallisk sølvhvit | ||
| Plass i periodesystemet | |||
| Gruppe | 8 | ||
| Periode | 5 | ||
| Blokk | d | ||
| Kjemisk serie | transisjonsmetall | ||
| Atomegenskaper | |||
| Atomvekt | 101,07 u | ||
| Empirisk atomradius | 130 pm | ||
| Kalkulert atomradius | 178 pm | ||
| Kovalent atomradius | 126 pm | ||
| Elektronkonfigurasjon | [Kr] 4d7 5s1 | ||
| Elektroner per energinivå | 2, 8, 18, 15, 1 | ||
| Oksidasjonstilstander | 2, 3, 4, 6, 8 | ||
| Krystallstruktur | heksagonal | ||
| Fysiske egenskaper | |||
| Stofftilstand | fast stoff | ||
| Smeltepunkt | 2 334 °C | ||
| Kokepunkt | 4 150 °C | ||
| Molart volum | 8,17 · 10-6 m³/mol | ||
| Tetthet | 12 370 kg/m³ | ||
| Hardhet | 6,5 (Mohs skala) | ||
| Fordampningsvarme | 595 kJ/mol | ||
| Smeltevarme | 24 kJ/mol | ||
| Damptrykk | 1,4 Pa ved 2 523 K | ||
| Lydfart | 5 970 m/s | ||
| Diverse | |||
| Elektronegativitet etter Pauling-skalaen | 2,2 | ||
| Spesifikk varmekapasitet | 238 J/(kg · K) | ||
| Elektrisk ledningsevne | 13,7 · 106 S/m | ||
| Termisk konduktivitet | 117 W/(m · K) | ||
Ruthenium er et metallisk grunnstoff med kjemisk symbol Ru og atomnummer 44. Atommassen (u) er 101,1.
Historie
[rediger | rediger kilde]Navnet Ruthenium kommer fra Ruthenia som er latin for Russland. Stoffet ble oppdaget i 1844 av den russiske vitenskapsmannen Karl Karlovich Klaus ved Kazan universitet, Kazan. Klaus oppdaget at rutheniumoksid inneholdt et nytt metall, og isolerte 6 gram ruthenium fra delene av rå-platina som ikke lot seg løse opp av kongevann.
Egenskaper
[rediger | rediger kilde]Ruthenium er et hardt, sprøtt, hvitt transisjonsmetall som ikke oksiderer ved normal romtemperatur. Det løses opp av baser men blir ikke angrepet av syrer ved temperaturer under 100 °C. Ved høye temperaturer blir det angrepet av halogener. Ruthenium har fire krystall-modifikasjoner. Ruthenium blir superledende ved temperaturer under 0,49 K (-272,66 °C).
Isotoper
[rediger | rediger kilde]Naturlig forekommende ruthenium består av syv stabile isotoper: 96Ru (5,54 %), 98Ru (1,87 %), 99Ru (12,76 %), 100Ru (12,6 %), 101Ru (17,06 %), 102Ru (31,55 %) og 104Ru (18,62 %). I tillegg er 27 kunstig fremstilte ustabile (og dermed radioaktive) isotoper kjent. De mest stabile av disse er 106Ru med halveringstid 1,02353 år, 103Ru med halveringstid 39,26 døgn og 97Ru med halveringstid 2,9 døgn. Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 5 timer, og de fleste kortere enn 1 minutt.[1]
CAS-nummer: 7440-18-8
Forekomst
[rediger | rediger kilde]Ruthenium er et sjeldent metall og forekommer ikke naturlig i ren form. Stoffet finnes ofte i forbindelse med platina-forekomster (i pentlanditt), og utvinning av ruthenium er primært et biprodukt av platina-fremstilling. Det blir også funnet som biprodukt ved nikkel-utvinning i Sudbury-regionen i Ontario, Canada. Fremstilling av rent ruthenium er en meget omstendelig prosess, og på verdensbasis blir det årlig produsert ca. 15 tonn.
Gjennomsnittsprisen på ruthenium i 2007 var 610 USD per troy ounce, noe som tilsvarer 19,60 USD per gram. Dette var mer enn tre ganger gjennomsnittsprisen i 2006.[2]
Anvendelse
[rediger | rediger kilde]
Ruthenium brukes i legeringer med platina og palladium, noe som gir harde og slitesterke legeringer ofte brukt på elektriske kontaktpunkter. Ved å tilsette 0,1 % ruthenium økes korrosjonsbestandigheten til titan betraktelig.
Ruthenium blir også brukt i såkalte superlegeringer som tåler høye temperaturer, med bruksområder i blant annet jetmotorers turbinblader.
Ruthenium blir også brukt som brakyterapi mot malignt melanom i øyet.[3]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Lawrence Berkeley National Laboratory – Isotoptabell for ruthenium Arkivert 22. juni 2008 hos Wayback Machine.
- ^ US Geoligical Survey – Mineral Commodity Summary 2008 (pdf)
- ^ «Brakyterapi av malignt melanom i øyet». Tidsskrift for Den norske legeforening (på norsk). Besøkt 30. oktober 2017.