Sølvskatten av 1816
Sølvskatten av 1816 er den vanlige betegnelsen på tvungne aksjekjøp, utlignet på norske formuer til et grunnfond på 2 millioner speciedaler for Norges bank. Opprinnelig skulle den betales med sølv og gull som mynt eller gjenstander[1] - men kongelig resolusjon av 3. februar 1817 tillot også betaling i sedler, hvor 25 riksdaler i sedler tilsvarte 1 speciedaler sølv, så betegnelsen «sølvskatten» er misvisende.[2]
Opprinnelig var planen at aksjekjøpene skulle være frivillige, men det gikk ikke, og lov av 14. juni 1816 (stortingsvedtak 20. mai) hjemlet inndriving med tvang. Tvangsanordningen ble iverksatt 23. desember 1816.
Sølvskatten falt så tung å betale at selveste finansministeren, Herman Wedel-Jarlsberg som var en av landets rikeste menn, måtte ta av arvesølvet for å kunne betale sin andel.[3]
Inndrivingen falt så vanskelig at Stortinget i 1818 utsatte plikten til å innløse sedlene mot sølv som skulle vært gjeldende fra 1819. Men etter hvert innså man at i så fall kunne sølvfondet fort ende i utlandet, ettersom norske forretningsmenn hadde stor gjeld. I 1822 så Stortinget seg likevel nødt til å godta delvis seddelinnløsning mot sølv, for å styrke seddelverdien. Norge beholdt sølvstandard frem til 1875, da kroneverdien ble knyttet opp mot gull.[4]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Sølvskatten», Norges bank
- ^ Mardal, Magnus A.: «sølvskatten» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 5. august 2022 fra [1]
- ^ Emblem, Libæk, Stenersen: Norge 1 (s. 183), forlaget Cappelen, ISBN 82-02-14174-5
- ^ Tore Pryser: Norsk historie 1800-1870 (s. 96-97), Det norske samlaget 1985, ISBN 82-521-2388-0