Sørlig pudu
 | Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. |
| Sørlig pudu | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Pudu pudu Molina, 1782 | |||
| Populærnavn | |||
| sørlig pudu, pudu | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Pattedyr | ||
| Orden | Klovdyr | ||
| Familie | Hjortedyr | ||
| Slekt | Pudu | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | fjellområder | ||
| Utbredelse: | Chile, Argentina | ||
Den sørlige puduen (Pudu pudu) er det minste nålevende medlemmet av hjortedyrene (Cervidae), og er nå regnet som en utrydningstruet art etter flere år med sterk jakt, konkurranse og miljøødeleggelser. Det spesifikke nummeret på ville dyr er ukjent, fordi den er meget sky. Puduen veier kun 6–8 kg, og har en mankehøyde på omtrent 35 cm.
Atferd
[rediger | rediger kilde]Puduen er et meget lite dyr som man sjelden ser stort av. Om dagen gjemmer den seg under den tette regnskogen for å unngå å bli oppdaget av rovdyr. En fullvoksen pudu har tykk, rødbrun pels som lett kan motstå de varierende klimaforholdene den opplever i dets utbredelsesområde. Puduen lever det meste av sitt liv alene, men i paringstiden danner den ofte par eller hele familiegrupper. Puduen er også meget varsom, og pleier å bevege seg sakte igjennom tett vegetasjon og stopper opp til tider for å se om det er farer rundt den.
Føde
[rediger | rediger kilde]Puduen spiser frukt, blader og kvister. Puduen er relativt intelligent, og kan reise seg på bakbeina, bøye ned planter for å nå sin favorittmat. Puduen drikker svært sjelden, da den får i seg det meste av vannet den trenger igjennom føden.
Forplantning
[rediger | rediger kilde]Paringstiden varer fra april til juni. Hannen feller det lille geviret sitt straks etter, i juli, og så vokser det ut et nytt ett innen november. Hunnen er drektig i omtrent sju måneder, og føder vanligvis kun én kalv. Hannen får sitt første gevir når han er tre måneder gammel, og er kjønnsmoden vanligvis innen ett år.
Tilstand og utbredelse
[rediger | rediger kilde]Den sørlige puduen finnes kun i det sørlige Chile og i Sørvest-Argentina. Det blir drevet jakt på puduen ved å slippe hunder ut som jager puduen ut i et vann, hvor jegerne venter i båter. Etter at man satte ut hjort i Argentina i 1920-årene, og senere også rådyr og dåhjort har pudu-bestanden gått sterkt tilbake, etter sterk konkurranse om føden.
Puduens leveområde er i Andes-fjellene, helt fra nede ved kysten til langt over 2000 meter over havet. Den lever i tempererte skoger, hvor det er milde og nedbørsrike vintere. Likevel er det vanlig at puduen vandrer nedover hvis vinteren er kald.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Sørlig pudu i Encyclopedia of Life
- (en) Sørlig pudu i Global Biodiversity Information Facility
- (en) Sørlig pudu hos Fossilworks
- (en) Sørlig pudu hos ITIS
- (en) Sørlig pudu hos NCBI
- (en) Kategori:Pudu puda – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Pudu puda – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Pudu puda – detaljert informasjon på Wikispecies
