Samordnet musikkforsøk

Ledergruppen, fotografert i 2010. F.v.: Rishaug, Utler Henriksen, Opdal, Vatlestad og Hjemås

Foto: K. Kringstad

Samordnet musikkforsøk ble gjennomført i Trondheim i tidsrommet 1974–1981. Fra 1978 kom kommunene Bjugn og Sandnes med. Prosjektet ble av vesentlig betydning for utvikling av de kommunale musikkskolene, senere kulturskolene, i Norge.

Et overordnet mål med forsøket var å samordne den allmenne og spesialiserte musikkopplæringen fra barnehage, grunnskole og gymnas opp til høgskole-, konservatorie- og universitetsnivå.

Musikkforsøkets hovedprosjekt var å utvikle en musikkskole i nært samarbeid med grunnskolen – «den integrerte musikkskolen». Et viktig prinsipp ble «åpent opptak». Ingen barn skulle utestenges fra tilbudet om musikkopplæring.

Fra 1976 fikk musikkskolen i Trondheim statsstøtte for å kunne gjennomføre åpent opptak, senere kom også de to andre forsøksmusikkskolene med i ordningen. Dette banet vei for et generelt tilskudd til alle musikkskoler fra 1982. En videreføring av den øremerkede statsstøtteordningen, ble Stortingets vedtak i 1997 av paragraf 13.6 i Opplæringsloven, der alle kommuner ble pålagt å gi et kulturskoletilbud til alle barn og unge, i nært samarbeid med skoleverket og det lokale kulturliv.

… som uavhengige observatører [kan vi] bare registrere at dette er et av de mest grunnleggende pedagogiske forsøk i Norge etter krigen, og at atskillig er oppnådd over den 7-årige forsøksperioden.

Per Dalin i IMTECs evalueringsrapport

Bakgrunn og målsetting

initiativtager Kåre Opdal med sin elev Elise Båtnes (12 år)

Foto: Geir Bergheim/TKK

Initiativet til forsøket ble tatt av Kåre Opdal i løpet av planleggingsåret han fikk som rektor for Trondheim kommunale musikkskole før skolen formelt ble åpnet i 1973.

Opdal hadde utviklet pedagogiske ideer og metoder i sine tidligere stillinger på Inderøy og Sandnes. Det skulle være like selvsagt at barn og unge fikk opplæring i musikk, som at de fikk opplæring i tradisjonelle skolefag. Dette kunne bare realiseres med åpent opptak til musikkskolen. Musikkskolens undervisning skulle være desentralisert, så elevene i størst mulig grad kunne få undervisning i nærområdet, oftest i grunnskolens lokaler, og det var avgjørende med dyktige instruktører.

Målsettingen for prosjektet var todelt:

• Elever/studenter skulle få et tilbud om best mulig innføring i musikk som ledd i sin allmennutdanning på alle trinn i skoleverket, fra førskole til universitet.

• Elever/studenter med særlig sterke interesser og forutsetninger for utvidet fordypning i musikkfaget/musikkstudier med yrkessiktepunkt, skulle få adekvate tilbud på alle plan innenfor skoleverket, uten å måtte være henvist til egenfinansiert undervisning.

I tillegg til musikkundervisning, var et av målene å tilby skolekonserter i alle skoleslag. I løpet av forsøksperioden fikk alle trinn i grunnskolen tilbud om to årlige konserter. Dette var et samarbeid med Rikskonsertene.

Organisering og gjennomføring

Forsøksrådet for skoleverket finansierte prosjektet. Lokalt i Trondheim ble forsøket ledet av et forsøksutvalg.

Forsøksutvalget

Forsøksutvalget hadde representanter fra Trondheim kommune (skolesjefen, leder for pedagogisk senter, rektor for musikkskolen); Sør-Trøndelag fylkeskommune (fylkesskolesjefen); Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning (musikkseksjonen); Trondheim lærerskole (musikkseksjonen); Trøndelag musikkonservatorium (rektor) og Musikkvitenskapelig institutt] (instituttbestyrer).

Forsøksutvalgets formann, Birger Bertheussen, var leder for Pedagogiske senter i Trondheim grunnskole. Den daglige ledelsen ble ivaretatt av prosjektleder Harry Rishaug.

De fire enhetslederne i forsøket, Liv Utler Henriksen, Vidar Hjemås og Oddvin Vatlestad var både inspektører i kulturskolen og fagrettledere i grunnskolen. De hadde ansvar for hver sine delområder i forsøket: de estetiske valgfagene, lærerkursene, skolekonserter og musikkskolens elevopptredener i institusjoner og sykehus. Per Olaf Green var i en periode materiellprodusent i Samordnet musikkforsøk. Han var også en tid inspektør i Trondheim kommunale musikkskole.

I tråd med målsettingen ble det lagt opp til forsøk med:

• styrking av eksisterende musikkundervisningstilbud på alle plan i skoleverket i Trondheim.
• oppretting av nye undervisningstilbud der dette var nødvendig.
• samordning av musikkundervisningsplaner i alle aktuelle skoleslag fra førskole til universitet.
• intensivert utdanning og etterutdanning av personell som skal undervise i musikk på alle plan i skoleverket.
• optimal koordinering mellom alle skoleslag i Trondheim med tanke på fornuftig disponering av ressurser.

Forsøksledelsen så tidlig at det var ønskelig å prøve ut forsøkets grunnprinsipper også i andre kommuner. Kommunene Bjugn og Sandnes kom med i 1978. Både Kåre Opdal og undervisningsinspektør og enhetsleder Vidar Hjemås hadde arbeidet flere år med musikkundervisning på Sandnes, og hadde erfaringer derfra innenfor mange av de områdene forsøket omfattet. Sandnes var derfor spesielt aktuell og interessant i forsøkssammenhengen.

Samordning grunnskole – musikkskole

Forsøkets hovedprosjekt var samordningen mellom grunnskole og musikkskole. Dette ble fulgt opp gjennom styrking av fagrettledertjenesten i musikk, i nært samarbeid med Pedagogisk senter. Elev- og lærertimetallet i estetiske fag generelt og musikk spesielt ble økt. Målet om å utvikle en musikkskole integrert i grunnskolen ble forsøkt realisert gjennom de estetiske valgfag på grunnskolens små- og mellomtrinn. Til instrumentalopplæringen som fant sted i musikk valgfag, lånte musikkskolen ut strykeinstrumenter og korpsene blåseinstrumenter gratis til elevene.

Smågruppeundervisning

«Bredde og høyde i opplæringen». «Strykerpyramiden» i Trondheim, fremstilt grafisk av Harry Rishaug i 2011

Et eget prosjekt innenfor forsøket var arbeidet med å utvikle tilpasset materiell for smågruppeundervisning i musikkskolen og i valgfag. Det ble laget opplegg for gruppeundervisning på strykeinstrumenter, blåseinstrumenter, piano, gitar og el-orgel. Metodeopplegget for messingblåsere ble utprøvd i et tjuetalls musikkskoler, og senere publisert.

En av musikkskolens lærere ble engasjert i halv stilling for å bistå de som arbeidet med materiell for gruppeundervisningen, først og fremst ved å lage pianoakkompagnement til gruppene.

Tilbudet i minifiolin ble svært populært, og er sammen med «lørdagsskolen» fundamentet i den såkalte «strykerpyramiden» i Trondheim. I minifiolinopplegget får barn helt ned til 3–4-årsalderen, sammen med en av sine foresatte, gruppeundervisning på fiolin. Senere er tilbudet utvidet med undervisning på minicello.

Kombinerte lærerstillinger

For å nå målet om en musikkskole integrert i grunnskolen, ble opprettelsen av kombinerte lærerstillinger mellom musikkskolen og grunnskolen viktig. For mange av musikkskolens lærere innebar dette tilsetting i musikkskolen, med undervisning på dagtid i grunnskolen, i allmennfaget musikk og i valgfag som den del av den «kombinerte stillingen». Dette ble en modell for andre norske kommuner.

En spesiell utfordring var at mange profesjonelle musikere manglet den formelle pedagogiske kompetanse for undervisning i grunnskolen. Musikkskolens rektor fikk imidlertid aksept for å fastsette stillingsnivå, og dermed lønn, ut fra vurdering av musikernes realkompetanse.

For å imøtekomme det frivillige musikklivs behov for kvalifiserte dirigenter, ønsket en også kombinasjoner mellom musikkskolen og lokale kor, korps og orkestre. Det ble nedsatt et utvalg som utredet ordnede lønns- og arbeidsforhold for dirigenter, basert på tilsetting musikkskolen og kjøp av tjenester fra organisasjonene.

Videregående skole og andre utdanningsinstitusjoner

På gymnasnivå ble det arbeidet for å få både musikkteoretisk linje og musikkfagskoletilbud etter forsøksrådets opplegg med grunnkurs og påbygningskurs. Dette var et skoletilbud utviklet på Sandnes. Trondheim katedralskole hadde gjennom flere år tilbudt en musikkteoretiske linje. I 1978 kom grunnkurset i gang ved den nyåpnede Heimdal videregående skole.

Både Trondheim lærerskole og Dronning Mauds Minne – Barnevernsinstituttet opprettet i forsøksperioden halvårsenheter i musikk, og Trøndelag musikkonservatorium etablerte sin øvingsskole. En øvingsskoleleder ble i regi av forsøket engasjert i halv stilling.

Andre aktiviteter i forsøksperioden

For å sikre god dialog mellom forsøksledelsen, skoleverket og det frivillige musikkliv, ble det arrangert regelmessige møter med kontaktlærere i alle grunnskolene og med representanter for musikklivet.

Gjennom en omfattende kursvirksomhet i regi av forsøket, ønsket en å styrke fagpersonalets pedagogiske kompetanse. En rekke anerkjente musikkpedagoger fra hele Norden ble invitert til å holde seminar for studenter, allmennlærere og lærere i musikkskolen.

Trondheim Symfoniorkester, Ringve Museum og Ringve kammerensemble hadde i 1975 startet «Vårens musikkfestdager i Trondheim» som en årlig kammerkonsertuke. Tidlig i 1978 ble Trondheim kommunale musikkskole, Musikkonservatoriet og Musikkvitenskapelig institutt ved Universitetet i Trondheim med i samarbeidet. Samordnet musikkforsøks administrasjon ble nå sterkt involvert i organiseringen av festdagene.

Musikkfestdagene ble nå utvidet med solist- og ensembleseminarer for elever og studenter fra hele landet, både for klassiske utøvere, jazzmusikere og tidligmusikere. Dette ble forløperen til samarbeidet om Olavsfestdagene i Trondheim.

Sammen med Landslaget Musikk i Skolen opprettet forsøksutvalget et musikkpedagogisk forskningsutvalg med representanter fra universitetet, høgskolene og forsøksledelsen. Utvalget fulgte opp og støttet arbeidet med hovedoppgavene og enkelte av rapportene som ble utarbeidet i tilknytning til Samordnet musikkforsøk.

Underveis i forsøksperioden ble det holdt flere åpne konferanser med deltagere fra hele landet.

Åpent opptak og statsstøtte

Trondheim kommunale musikkskoles målsetting tok utgangspunkt i Mønsterplan for grunnskolen, som satte eleven i sentrum. Målet var å nå alle elever med tilpassede undervisningstilbud, uavhengig av den enkeltes faglige forutsetninger og sosiale bakgrunn. Dette la grunnlaget for prosessen frem til prinsippet om «åpent opptak», et sentralt debatt-tema da musikkskolen – med den stadig økende tilstrømningen av søkere – ikke maktet å ta opp alle interesserte. For å gjennomføre det åpne opptaket og beholde en lav elevkontingent, var det behov for statlig støtte. Forsøksutvalget oppnevnte derfor en statsstøttekomité, med prosjektlederen som leder. Allerede i 1976 oppnådde forsøksmusikkskolen i Trondheim det første statstilskuddet med kr. 50 000. Beløpet ble gradvis opptrappet, forsøksmidler ble omdisponert, og med det omfattende tilbudet om vokal og instrumental opplæring innenfor de estetiske valgfag som en ekstra støtte, ble det åpne opptaket videreført. Valgfagene betydde mye. I 1978–79 fikk om lag 500 elever gratis instrumental og vokal opplæring i skoletiden.

Åpent opptak ville ikke ha blitt realisert, om ikke musikkskolens lærere gjennom kursvirksomhet og materiellutvikling for gruppeundervisning, hadde oppnådd et gjennomsnitt på ca. tre elever pr. undervisningstime.

«Alle kommunar skal aleine eller i samarbeid med andre kommunar ha eit musikk- og kulturskoletilbod til barn og unge, organisert i tilknyting til skoleverket og kulturlivet elles»

«Kulturskoleloven», opplæringslovens § 13–6

Prinsippet om åpent opptak i forsøksmusikkskolen i Trondheim førte til en nasjonal debatt om utestengingen av barn i norske musikkskoler. Et avgjørende initiativ ble tatt da stortingsrepresentant Kjell Magne Bondevik, etter et møte med Kåre Opdal, reiste en interpellasjonsdebatt i Stortinget i 1980 om statens ansvar for musikkskolene. Gjennomslaget kom først to år senere, da Stortinget bevilget 5 millioner kroner i statsstøtte til de kommunale musikkskolene. Støtten ble videreført, og hadde økt til om lag 90 millioner kroner, da ordningen i 2004 ble innlemmet i det generelle rammetilskuddet til kommunene. En medvirkende årsak til at øremerkingen ble fjernet, var at Norsk musikk- og kulturskoleråd i 1997, med statsråd Jon Lilletuns bistand, hadde fått Stortinget til å vedta den såkalte ”kulturskoleloven”. Dette var kun en paragraf, en setning i den gjeldende Opplæringsloven, men den ble avgjørende for at alle kommuner i løpet av kort tid hadde kulturskoler. Lovparagrafen bygde på erfaringene fra musikkforsøket, idet den forutsatte et samarbeid mellom kulturskolene, skoleverket og det lokale kulturliv.

Evaluering og resultater

Ved slutten av forsøksperioden ble forsøket evaluert av forskningsstiftelsen IMTEC. Stiftelsens leder, Per Dalin, skrev et notat til Europarådets kulturkommisjon i forbindelse med publisering av den engelske utgaven av rapporten. I notatet konkluderte han med at prosjektet hadde vært det viktigste eksperimentet i musikkutdanning i Norge.

Forsøksrådet for skoleverket gav ut et eget særtrykk om forsøket i 1978. Basismaterialet for «Minifiolinopplegget» ble dessuten samlet i et hefte, og i ulike sammenhenger delt ut gratis til interesserte lærere på strykeinstrumenter.

Også de frivillige musikkorganisasjonene har tatt til seg grunnprinsippene fra forsøket, som basis for sitt samarbeid med kulturskoler og skoleverket lokalt.

Mot slutten av forsøksperioden ble det i tillegg til IMTECs omfattende evalueringsrapport utarbeidet delrapporter, blant annet om gruppeundervisningsforsøkene, kombinerte lærerstillinger, økonomisk konsekvensanalyse av musikkskoledrift og hovedoppgaver i musikk ved Universitetet i Trondheim.

I IMTECs evalueringsrapport ble det understreket at en i løpet av Samordnet musikkforsøks sjuårige forsøksperiode vanskelig kunne registrere de langsiktige virkningene av det omfattende forsøksprosjektet. Mer enn tretti år etter at forsøket ble avsluttet, foreligger det imidlertid en rekke utredninger, rapporter, veiledninger og stortingsmeldinger som i vesentlig grad bygger på erfaringene fra musikkforsøket. Disse er blant annet utarbeidet i regi av KS, Grunnskolerådet, Kirke- og utdanningsdepartementet, Utdanningsdirektoratet/Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen og Norsk kulturskoleråd.

Kilder

• Aksdal, Bjørn og Vidar Hjemås (1981) Intern rapport om de kombinerte lærerstillinger og inspektør/fagrettleder-stillingene ved Trondheim kommunale musikkskole. Trondheim, Forsøksrådet for skoleverket
• Dalin, Per … [et al.] (1981) Musikk for alle – evaluering av Samordnet musikkforsøk. Oslo, IMTEC. Les i fulltekst
• Grunnskolerådet (1982) Kommunal musikkopplæring : grunnskole, musikkskole, frivillig musikkliv. Oslo, Universitetsforlaget. (e-bok fra bokhylla.no)
• Henriksen, Liv Utler (1978) «Samordnet musikkforsøk i Trondheim etter 4 års forsøksvirksomhet». I: Forsøksnytt, Forsøksrådets informasjonsserie, 9. årg. nr. 7, s. 190–204
• Musikkskolene : en dynamo i det lokale skole- og kulturmiljøet : innstilling fra et utvalg oppnevnt av Kirke- og undervisningsdepartementet 2. desember 1988 (e-bok fra bokhylla.no)
• Opdal, Kåre; Vidar Hjemås & Hans Gaare … [et al.] (1980) Trondheim kommunale musikkskole 10 år, Trondheim, TKM. (e-bok fra bokhylla.no)
• Rishaug, Harry og Bjørn Aksdal (1981) Samordnet musikkforsøk : intern rapport om gruppeundervisning. Trondheim, Samordnet musikkforsøk i Trondheim
• Rishaug, Harry (red.) og Kåre Opdal (red.) (1993) Musikk for alle. Trondheim. utarbeidet i samarbeid med stiftelsen TMK-T, Schults legat, "Musikk -97" og Byjubileet

Eksterne lenker

• Kulturskolerådets dokumentarkiv, blant annet med PDF-utgaver av mange rapporter og utredninger knyttet til Samordnet musikkforsøk

Autoritetsdata