Sandungen (Oslo)
| Sandungen | |||
|---|---|---|---|
 Sandungen sett fra Kjerkeberget | |||
| Land | Norge | ||
| Fylke | Oslo, Akershus | ||
| Kommune | Oslo, Lunner | ||
| Areal | 3,85 km²[1] | ||
| Høyde | 391 moh.[1] | ||
| Dybde | 35,2 m (maks)[2] | ||
| Nedbørfelt | 78,75 km²[2] | ||
| Vassdrag | Nordmarksvassdraget | ||
| Tilløp | Katnoselva | ||
| Posisjon | |||
| UTM-koord. | 32V 590386 6665340 | ||
 Sandungen (store og vesle) 60°06′54″N 10°37′34″Ø | |||
Sandungen var opprinnelig tre vann som ved oppdemming i 1887 ble til én innsjø, delt av et smalt sund med bro. Den vestre og minste delen kalles Vesle Sandungen (1,44 km²) mens den østre, og største, delen kalles Store Sandungen (2,52 km²). Den nordlige utløperen av Store Sandungen kalles Sandungskalven og ligger i Lunner kommune. Vannene ligger nordvest for vannet Hakkloa, nord for åsen Sandungskollen og sør for åsene Kjerkeberget (Oslos høyeste punkt) og Branntjernshøgda.
Plassen Sandungen, ved vestenden av Store Sandungen er Nordmarkas største. Plassen ble sannsynligvis ryddet av finner på midten av 1600-tallet. Bønder fra Ringerike setret på Sandungsbekkseteren. Brukerne av denne seteren hadde kvern i Katnoselva på 1800-tallet.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b «NVE Atlas». Vassdrag – Innsjødatabase. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 4. april 2015
- ^ a b «NVE Atlas». Vassdrag – Innsjødatabase – Dybdekart. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 4. april 2015
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Sverre Grimstad: Nordmarka – merker og mysterier. Andresen og Butenschøn Oslo 2008. ISBN 978-82-7981-053-7