Sanselighet
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. |
Sanselighet betegnes ofte som at man hengir seg til behagelige sanseopplevelser gjennom sinnet. Ordet betegner også en form for erotikk, da ofte i formen sensualitet. I den tradisjonelle, europeiske tenkning har man sett et avgjørende skille mellom kropp og sjel. Sjelen, som rommet tenkning, religiøsitet, vilje og pliktfølelse, ble ansett for å være en fange i kroppens urene fengsel, som var fylt med fristelser som kunne trekke sjelen vekk fra dens rette element: det guddommelige.
Ut fra en slik grunntanke ble sanseligheten fordømt som en bevisst hengivelse til disse «kjødelige» fristelser. Det var i seg selv et svakhetstegn som behøvde rettledning, men det var også et skråplan, som kunne føre sjelen bort fra troen på Gud. Det er i et slikt lys man måse de gjentagne påstandene om heksenes sanselighet og tøylesløse hengivelser til djevelen.
Sanselig betød for datidens mennesker en hengivelse til det onde, og det førte tidlig til at den ble fordømt under navnet «nytelsessyke» (luxuria). Sammen med andre laster ble nytelsessyke regnet for én av den katolske kirkes syv dødssynder.