Seanad Éireann
| Seanad Éireann | |||
|---|---|---|---|
 | |||
 | |||
| System | Overhus | ||
| Kammer | senat, valgt lovgivende forsamling | ||
| Cathaoirleach | Denis O'Donovan | ||
| Seter | 60 | ||
| Møtested | Teach Laighean | ||
| Nettsted | https://www.oireachtas.ie/ | ||
 | |||
Seanad Éireann [ˈʃanəd̪ ˈeːrʲən] («Irlands senat») er overhuset i Oireachtas, Irlands lovgivende forsamling.
Senatsmedlemmene velges ikke direkte, men utpekes av forskjellige instanser. De aller fleste lover som vedtas av underhuset Dáil Éireann må legges frem for Seanad før de kan sendes videre til presidenten. Seanad har dog svært begrensede muligheter til å påvirke prosessen, da det ikke har vetorett. Dersom medlemmene er uenig i et lovforslag kan de sende det tilbake til Dáil, som må fatte vedtak på nytt og da gjennom dette andre vedtaket overstyre Seanad.
Seanad har siden opprettelsen vært lokalisert i Leinster House i Dublin. Kammeret er omdiskutert og sterke krefter har arbeidet for å avskaffe det, men 4. oktober 2013 valgte det irske folk med knapp margin å beholde institusjonen.
Sammensetning
[rediger | rediger kilde]Seanad Éireann har seksti medlemmer som velges slik:
- 11 utpekes av taoiseach (statsministeren).
- 6 utpekes av National University of Ireland og University of Dublin (tre hver).
- 43 velges fra dem paneler av nominerte av medlemmene av Dáil Éireann, sittende senatorer og lokalpolitikere. Panelene nomineres av medlemmene av Oireachtas og visse organer som har fått nominasjonsrett. Panelene er delt inn etter fagområder: Kultur og utdannelse, jordbruk, arbeid, industri og handel, og administrasjon.
Valget til Seanad skal i henhold til grunnloven skje ikke senere enn nitti dager etter oppløsningen av Dáil. Alle irske borgere som er over 21 år gamle kan sitte i Seanad, men nominasjonsmulighetene er sterkt begrenset s det er få som har en reell mulighet til å komme inn.
Myndighet
[rediger | rediger kilde]Myndigheten til Seanad Éireann er løst basert på det britiske House of Lords. Det ble satt opp som en rådgivende og reviderende forsamling. Selv om lover må godkjennes av Seanad har det ingen reell makt til å stoppe et lovforslag fra å bli endelig vedtatt.
Grunnloven setter følgende vilkår for Seanad Éireann:
- Dersom et lovforslag som er vedtatt av Dáil ikke har blitt godkjent av Seanad innen nitti dager kan Dáil etter en venteperiode på ytterligere 180 dager beslutte at saken kan forutsettes godkjent.
- Økonomiske beslutninger, som budsjettet, kan forutsettes godkjent av Seanad etter 21 dager.
- Ved hastelover kan tiden som må gå før lovforslaget kan forutsettes godkjent kuttes ned at regjeringen med presidents samtykke. Dette gjelder ikke grunnlovsendringer.
- Fordi taoiseach utnevner elleve representanter, og hovedandelen av de andre representantene er valgt av politikere, vil regjeringen nesten alltid ha støtte fra majoriteten i Seanad.
- Seanad kan vedta å be presidenten om å oppnevne en privilegiekomité for å granske om et lovforslag er en økonomisk beslutning (som har kortere ventetid enn andre saker) eller ikke. President kan dersom han ønsker avvise opprettelsen av en slik komité.
- Hvis en majoritet av medlemmene av Seanad og minst en tredjedel av medlemmene i Dáil signerer en erklæring om at et lovforslag er av «stor nasjonal viktighet» kan presidenten nekte å underskrive loven før den er vurdert i en folkeavstemning.