Sentralmaktene

	Første verdenskrig
	Deltakere
	Ententemaktene; • Det russiske keiserdømmet; • Frankrike; • Det britiske imperiet; • Australia; • Canada; • Britisk India; • Newfoundland; • New Zealand; • Sør-Afrika; • Storbritannia; • Belgia; • Serbia; • Montenegro; • Japan; • Italia (fra 1915); • Portugal (fra 1916); • Romania (fra 1916); • USA (fra 1917); • Hellas (fra 1917); • Brasil (fra 1917); • D.R. Armenia (opprettet i 1918); Sentralmaktene; • Keiserriket Tyskland; • Østerrike-Ungarn; • Det osmanske riket; • Bulgaria (fra 1915);

Sentralmaktene (tysk: Mittelmächte; ungarsk: Központi hatalmak; tyrkisk: İttifak Devletleri / Bağlaşma Devletleri; bulgarsk: Централни сили / Tsentralni sili) er et uttrykk som brukes for å beskrive den politiske og militære alliansen mellom Tyskland (Det tyske keiserriket), Østerrike-Ungarn, Det osmanske riket og Bulgaria under første verdenskrig.^[1]^[2] De var også omtalt som «Kvadruppelalliansen».^[3] Italia var også opprinnelig alliert med Tyskland og Østerrike-Ungarn, men involverte seg ikke militært da de mente alliansen kun skulle være defensiv. De gikk så over til den andre siden i 1915.

Medlemsland

Ved begynnelsen av krigen besto sentralmaktene av det tyske riket og det østerriksk-ungarske riket. Det osmanske riket ble med senere i 1914, etterfulgt av kongeriket Bulgaria i 1915. Navnet «Sentralmaktene» er avledet fra plasseringen av disse landene; alle fire lå mellom det russiske imperiet i øst og Frankrike og Storbritannia i vest. Finland og Litauen ble med i 1918, etter at de ble uavhengige ved det russiske imperiets sammenbrudd.

Referanser

^ «World War I», History.com
^ «Central Powers», Totally History
^ Hindenburg, Paul von (1920): Out of my life. Internet Archive. London : Cassell. s. 113.

Se også

[1] «World War I», History.com

[2] «Central Powers», Totally History

[3] Hindenburg, Paul von (1920): Out of my life. Internet Archive. London : Cassell. s. 113.

[1]

[2]

[3]