Hopp til innhold

Sirmium

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ruinene av det keiserlige palass i Sirmium

Sirmium var en oldtidsby i Pannonia, en provins i Romerriket, som ligger rundt 55 km vest for moderne Beograd i nordlige Serbia. Byen ble første gang nevnt i skriftlige kilder på 300-tallet f.Kr. og opprinnelig befolket av illyrere og keltere,[1] den ble erobret av romerne på 100-tallet f.Kr. og ble til sist hovedstaden i den romerske provinsen Pannonia Inferior. I 294 ble Sirmium erklært som den ene av fire hovedsteder i Romerriket. Den var også hovedstad for den pretorianske prefektur i Illyricum og Pannonia Secunda.

Sirmium var lokalisert ved elven Sava på samme sted som dagens by Sremska Mitrovica i den serbiske provinsen Vojvodina. Republikken Serbia erklærte den som et arkeologisk sted av usedvanlig betydning i 1990. Den moderne regionen Syrmia (Srem) har navn etter byen. Den historiske byen Sirmium hadde rundt 100 000 innbyggere[2] og var en av de største byene i Europa i sin tid. Den engelske historikeren Colin McEvedy (1930–2005) har imidlertid betvilt dette anslaget, og senket anslaget til kun rundt 7 000 innbyggere basert på størrelsen av det arkeologiske stedet.[3] Ammianus Marcellinus beskrev Sirmium som «den praktfulle og folkerike byers mor.»[4]

Historie

[rediger | rediger kilde]
Romersk hjlm av gull funnet i nærheten av Sirmium; utstilt i Museet Vojvodina i Novi Sad.
Kart over det pretoriansk prefekturet i Illyricum, 318–379,med dets hovedstad i Sirmium.

Levningene av Sirmium ligger under gatene av dagens moderne by[4] 55 km vest for Beograd (romerske Singidunum) og 145 km unna Kostolac (romerske Viminacium). Arkeologer har funnet spor av organisert menneskelig liv på stedet Sirmium som strekker seg tilbake til rundt 5 000 f.Kr.[2] Byen ble første gang omtalt på 300-tallet f.Kr. og opprinnelig befolket av illyrere og keltere, nærmere bestemt stammene pannonianske-illyriske amantini[5] og keltiske scordisci.[6] Syrmos, konge av den vesttrakiske stammen triballiere ble senere betraktet som den eponymiske (den som gir navn) grunnleggeren av Sirmium, men ordrøttene er forskjellige, og de to ordene ble første sammensmeltet senere.[7] Navnet Sirmium i seg selv betyr «strøm» eller «strømmende vann», og i overført betydning «elv» eller «våtland», i seg selv en referanse til stedets nær lokaliseringen til elven Sava (latin: Savus).

Med folket scordisci som allierte, tok den romerske prokonsul Marcus Vinicius byen Sirmium en gang rundt 14 f.Kr.[8][9] På 100-tallet e.Kr. fikk Sirmium status som romersk koloni, og ble en viktig militær og strategisk senter i provinsen Pannonia. Den fikk også romerske bosettere, inkludert stasjonerte militære. Romerske keisere som Trajan, Marcus Aurelius, og Claudius II drev krigsforberedelser med utgangspunkt i Sirmium som hovedkvarter.

I 103 ble Pannonia delt i to provinser: Pannonia Superior og Pannonia Inferior, og Sirmium ble hovedstaden for sistnevnte.

I 296 omorganiserte Diokletian Pannonia i fire provinser: Pannonia Prima, Pannonia Valeria, Pannonia Savia og Pannonia Secunda, og Sirmium ble hovedstaden for Pannonia Secunda. Han slo dem sammen med Noricum og Dalmatia for å etablere dioecesis (forvaltningsområdet) Pannonia, og med Sirmium som dets hovedstad. Setet for dets vicarius (guvernør) var også Sirmium.

En modell av Sirmium i besøkssenteret i Sremska Mitrovica.

I 293, med etableringen av tetrarkiet, ble Romerriket delt i fire deler; Sirmium framsto som det ene av fire hovedsteder (sammen med Trier, Mediolanum, og Nicomedia). Sirmium var hovedstaden for keiser Galerius (styrte i tiden 305 til 311). Med etableringen av pretoriansk prefektur i 318, ble Sirmium hovedstaden for prefekturet i Illyricum. Det varte fram til 379 da det mest vestlige dioecesis for pretoriansk prefekturet i Pannonia (inkludert Sirmium) ble adskilt og slått sammen med det pretoriansk prefekturet i provinsen Italia og fikk navnet det pretoriansk prefekturet Illyricum. Den østlige delen forble et adskilt prefektur under Østromerriket (Det bysantinske riket) med dens nye hovedstad i Thessaloniki.

Fra 300-tallet ble byen også et viktig kristent senter, og setet for biskopen i Sirmium. Fem kirkeråd ble holdt i Sirmium. Byen hadde også et keiserpalass, en arena for hesteveddeløp, et myntpregingsverksted, et arenateater og et annet teater, foruten også mange verksteder, offentlige bad, templer, offentlige palasser og storslåtte villaer.

Myntpregingen i Sirmium var forbundet med myntpregingen i Salona ved kysten av Dalmatia og sølvgruvene i De dinariske alper og knyttet sammen med veien Via Argentaria.

Mot slutten av 300-tallet ble Sirmium angrepet og hærtatt av gotere, og ble senere underlagt Østromerriket. I 441 erobret hunere byen, og forble for mer enn et århundre herjet og underlagt ulike andre barbariske stammer, blant annet østgotere og gepidene. For en kort tid var Sirmium sentrum for en gepidisk statsdannelse og kong Kunimund (død 567) preget gullmynter her. Etter 567 kom Sirmium igjen inn under Østromerriket, men i 582 ble byen erobret og ødelagt av avarer, enda en barbariske stamme østfra.[10]

Romerske keisere

[rediger | rediger kilde]
Tre gullhjelmer funnet i nærheten av Sirmium, «holdt» av 80 romerske legionærer, Museet Vojvodina i Novi Sad.

Ti romerske keisere ble født i Sirmium eller i dens umiddelbare omgivelser:

Den siste keiseren av et forent Romerrike, Theodosius den store (378–395), ble keiser i Sirmium. De romerske usurpatorene Ingenuus and Regalianus erklærte seg som keisere i denne byen (i 260) og mange andre romerske keisere tilbrakte en del tid i Sirmium, blant annet filosofikeiseren Marcus Aurelius som muligens kan ha skrevet deler av sitt kjente sofistiske verk Meditasjoner i byen.

Arkeologi

[rediger | rediger kilde]
Solidus-mynt med portrett av Julianus II «den frafalne», ca. 361, preget i Sirmium.

Arkeologiske utgravninger i Sirmium har avslørt i tillegg til det keiserlige palasset og tilstøtende hippodrom, en rekke andre monumentale offentlige bygning, inkludert romersk bad, kornmagasin (horreum), og kommersielle og industrielle områder. Luksuriøse urbane boliger har også blitt avdekket, foruten også bygninger med leiligheter i flere etasjer, insulæ, for de fattigere innbyggerne.[4] En kolossal bygning på rundt 150 meter bred og 450 meter lang lå rett under bykjernen i Sremska Mitrovica og rett ved siden av keiserpalasset. Det er den eneste ennå ikke undersøkte romerske hippodrom i verden. Hesteveddeløp, den mest populære sporten i den antikke verden, underholdt innbyggerne her. Konstruksjonen av hippodromen ble antagelig reist en gang mellom 312 og 313 i nærvær av keiser Licinius eller senere under Konstantin den store mellom 316 og 324.[4] Tilstedeværelsen av hippodromen har påvirket formgivningen av dagens by som ligger 2 til 4 meter over grunnlinjen av den tidligere bosetningen i Sirmium.

Sirmium ble beskyttet av en sterk forsvarsmur og fikk vannforsyning via en romersk akvedukt fra kilden Vranješ i fjellet Fruška Gora. Gatene i byen var steinsatt, flankert av portikoer og med kloakksluk. Mynter ble preget av det keiserlige myntverksted i Sirmium. Verksteder produserte ulike gjenstander i kostbart metall, glass og steingods. Murstein ble også framstilt i Sirmium.[4]

Ved lokaliseringen Glac i nærheten av Sirmium er det funnet det ennå ikke fullstendig utgravde palasset til keiser Maximianus Herculius, antagelig bygget på stedet hvor hans foreldre drev butikk. Under konstruksjonen av et sykehus i 1971 ble det funnet i en monumentalt helligdom for Jupiter, en av de største i Europa. Sirmium hadde to broer over elven Sava, broen Ad Basanti og Artemidas bro. Etter 313 ble Sirmium et viktig kristent senter, og så langt er det avdekket åtte tidlig kristne kirker. De var dedikert til blant annet helgenene Irenaeus fra Sirmium og Demetrius fra Thessaloniki.

Under arbeidet på det nye handelssenteret i Sremska Mitrovica i 1972 over stedet til den gamle bosetningen i Sirmium, kom en arbeider tilfeldigvis til bryte seg inn i en gammel romersk beholder, rundt 2 meter dyp. 33 romerske gullmynter i en lærpung ble også funnet, antagelig de skjulte eiendelene til en rik romersk familie. Fra denne svært sjeldne funnet av mynter preget i Sirmium var det fire mynter fra Konstantius IIs tidsalder, betraktet som de mest verdifulle eksempler fra det sene Romerriket på 300-tallet.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Mesto Sremska Mitrovica, upoznaj Srbiju» Arkivert 14. mai 2014 hos Wayback Machine.
  2. ^ a b «"Sremska Mitrovica in Roman Times"». Arkivert fra originalen 12. september 2014. Besøkt 19. juli 2015. 
  3. ^ McEvedy, Colin (2011): Cities of the Classical World, London: Allen Lane, s. 346.
  4. ^ a b c d e «Sremska Mitrovica, Sirmium archaeological site»
  5. ^ «Bellum Pannonicum (12-11 BC). The final stage of the conquest of the southern Pannonia», Vjesnik Arheološkog muzeja u Zagrebu, 39 (1), desember 2006.
  6. ^ Tapavički-Ilić, Milica (2002): The Romanization of the Scordisci, Verlag Marie Leidorf
  7. ^ Papazoglu, Fanula (1978): The central Balkan tribes in pre-Roman times, Hakkert, ISBN 90-256-0793-4. s.74.
  8. ^ Syme, Ronald; Birley, Anthony (1999): The provincial at Rome: and, Rome and the Balkans 80BC-AD14, University of Exeter Press, s. 204
  9. ^ Bowman, Alan K.; Champlin, Edward; Lintott, Andrew (1996): The Cambridge Ancient History, bind 10, Cambridge University Press, s. 551
  10. ^ Baynes, Norman H. (1913): "Chapter IX. The Successors of Justinian" i: The Cambridge Medieval History, bind II: The rise of the Saracens and the foundation of the Western Empire, New York: Cambridge University Press, s. 269, 275–276

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Sirmium&oldid=24565867»