Hopp til innhold

Sjøsnø

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sjøsnø på De store sjøer i USA

Sjøsnø (engelsk: Lake-effect snow) blir dannet om vinteren når kalde, arktiske vinder beveger seg over store strekk med varmere innsjøvann. Lufta tilføres vanndamp fra vannflata, når metning, og kondensasjon oppstår som fryser og blir lagt igjen på breddene som ligger på le. Effekten blir forsterket når de bevegende luftmassene blir løftet opp av den orografiske effekten fra høyder på de leliggende breddene. Dette kan skape smale, men veldig intense snøbyger, som kan avgi snømengder på over 100 mm i timen.

Områdene som opplever sjøsnø blir ofte kalt snøbelter. Sjøsnø er et vanlig fenomen over elver og innsjøer om høsten og tidlig på vinteren mens vannet ennå er relativt varmt. Sjøsnø liksom frostrøyk er også vanlig i norske fjorder og langs kysten om vinteren, når kald luft fra land driver til havs.

Fenomenet skjer mange steder i verden, men er best kjent fra de befolkede områdene av De store sjøer i Nord-Amerika. Det største snøbeltet i USA ligger mellom Houghton, Michigan og Munising, Michigan, som kan ha opptil 5120 mm med snøfall i året.[1] Store byer, som Buffalo, delstaten New York ved Eriesjøen opplever også dette fenomenet. Det er også vanlig på Sveriges østkyst.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Robert J. Ruhf. Lake-Effect Precipitation in Michigan. Besøkt 1. mars 2008.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata